I tre uker fremover kan hvalknokkelen beskues. Forsker Jørgen Rosvold er spent på interessen.

- Knokkelen er kjendis etter å ha vært på Dagsrevyen og all pressedekningen. Vi er kjapt ute med å få den utstilt mens interessen er der. Det er et flott bein med mange fine strukturer. Den er et kunstverk i seg selv, sier Rosvold.

Gamle hvalbein er ikke så uvanlig. Det som gjør dette funnet spesielt, er at det er så utrolig godt bevart, ifølge Rosvold.

- Vi kan se tynne beinskiver som vi aldri har sett før. Blåleire på alle sider har konservert det svært godt.

Kjempe fra istiden

Knokkelen ble funnet i Stordalen, ved Storvatnet i Mølnbukt, av Arnt Helge Volden. Ut fra sedimentene rundt er alderen beregnet til 13 000–14 000 år, altså mot slutten av siste istid.

Grønlandshvalen lever i arktiske farvann og migrerer i takt med iskanten. Agdeneshvalen ble funnet cirka 35 meter over havet. Da den levde gikk iskanten omtrent på våre breddegrader og sjøen sto omkring 100 meter over dagens nivå. Etter at hvalen døde, ble skjelettet etter hvert begravd av små sedimenter fra isbreer og issmelting.

Nakkevirvel

Knokkelen som ble funnet er den første og største ryggvirvelen som satt nærmest det kjempesvære hodet. Hvor stor hvalen har vært er, vet man ikke.

- Men vi kan slå fast at det er et voksent dyr. Det vet vi ut fra at knokkelen er sammenvokst av flere virvler, slik det gjør nær hodet hos voksne hvaler av denne arten. Kanskje skjer det for å stabilisere det enorme hodet.

- Er det aktuelt å grave ut området for å få frem hele hvalen?

- Nei. Vi tror resten er der, men det blir altfor store masser å ta ut. Området er også vanskelig tilgjengelig for gravemaskin. En viss bevegelse i grunnen har det nok også vært, så resten av skjelettet trenger ikke ligge samlet. Posisjonen på knokkelen vi fant tilsier at hodet skal stå loddrett ned i bakken. Årsaken til at knokkelen dukket opp er nedbøren de siste ukene, men det er en generell trend i verden at et varmere og fuktigere klima gjør at flere slike gamle levninger som har ligget i jorda i lang tid vaskes frem og forvitrer.

Nær utryddet

Grønlandshvalen var en av de hardest beskattede under hvalfangsten i Nordishavet og rundt Grønland. Med sitt store hode er den ingen rask svømmer. Hvalarten synker heller ikke når den blir drept, og var dermed lett å fangste på. Arten har vært fredet siden 1930-tallet og de eneste som får fangste noen dyr årlig er eskimoer i Nord-Amerika.

Hvalen lever av krill og hoppekreps. Det enorme gapet med lange barder i overkjeven gjør den i stand til å fange store mengder. Det kan trengs, dyret kan bli opptil 100 tonn og må ha godt med påfyll av mat. Hunnene blir størst og kan bli 20 meter lange.

Grønlandshvalen er kanskje dyret som lever lengst av alle, og kan bli over 200 år. En grønlandshval som gafler i seg krill vest for Svalbard i dag, kan altså i barndommen ha svømt rundt da riksforsamlingen satt på Eidsvoll for å lage Norges grunnlov.

Mer å finne ut om hvalen

Etter at hvalknokkelen tas bort fra utstillingen i Vitenskapsmuseet 23. april, vil forskerne jobbe videre med den. En radiologisk datering av beinet vil angi alderen mer presist, med et slingringsmonn på pluss-minus 500 år. Forskerne er også interessert i arvematerialet de kan få ut.

- Hvalens DNA vil fortelle en del om hele bestanden som levde på den tiden. Det er interessant å sammenligne med arvematerialet til grønlandshval som lever i dag. I evolusjonen er ikke 10 000–15 000 år lang tid, men den harde beskatningen kan ha ført til endringer på grunn av at så få av bestanden overlevde, sier forsker Jørgen Rosvold.

Grønlandshvalen er en kjempe med et enormt hode. Foto: Illustrasjon fra Encyclopaedia Britannica Inc.
Knokkelen er usedvanlig godt bevart. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Ryggknokkelen som ble funnet er den som sitter nærmest hodet på grønlandshvalen. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen