Bruken av sterke smertestillende har økt kraftig i Norge de siste ti årene, spesielt bruk av morfinbaserte tabletter. For noen utvikler det seg til avhengighet, skriver Bergens Tidende.

Slik var det for Marit Bjelland.

For 19 måneder siden inntok hun piller døgnet rundt – på natten, om morgenen, flere ganger om dagen. Siden en hjerteoperasjon i 1999 hadde de vært en fast følgesvenn.

Forferdelige abstinenser

Men så stoppet hun brått. Hun hadde knekt opp sitt siste brett.

– Abstinensene var fryktelige. Jeg vil si det var et helvete. Jeg husker heldigvis ikke alt lenger, forteller 65-åringen.

Hvor store mengder ketogen og pinex forte som gikk med på slutten vet hun ikke.

Det var en smerteklinikk som først beordret smertestillende etter hjerteoperasjonen i 1999.

Da hun tok miksen av tabletter, opplevde Bjelland at smertene slapp. Hun husker velbehaget.

– Det var vel med meg som med de fleste. Når du har det veldig godt, så er terskelen lav for å ta mer, sier Bjelland, som også har fortalt historien sin til avisen Sunnhordland.

Lavere terskel

– Vi ser også at terskelen for å bruke smertestillende er blitt lavere, samtidig som det har vært en betydelig markedsføring av smertestillende medisiner, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Adresseavisen mener: Uholdbar håndtering av sterke medisiner

I 2007 fikk ti prosent av befolkningen resept på sterke smertestillende med morfinliknende virkning. I 2016 var det 10,7 prosent.

Men økt bruk skyldes også at vi er blitt flere nordmenn og flere kreftpasienter som får disse medikamentene på resept.

Likevel: Tendensen er at det er større generell bruk av de aller kraftigste smertestillende.

Legemiddelverket er særlig bekymret over økning i bruk av tramadol hos eldre. Tramadol kan blant annet gi kvalme og psykiske bivirkninger i form av forvirring eller hallusinasjoner.

Kom ut av kontroll

For Bjelland akselererte tablettforbruket da hun mistet jobben som hjelpepleier. Det ble lett å ty til smertestillende, og hun kom inn i en ond sirkel.

– Det rare er at jeg fikk mer smerter jo flere smertestillende jeg tok. I ettertid har jeg skjønt at en del av smertene var bivirkninger av tablettene, sier Bjelland.

Dagene ble som regel tilbrakt i godstolen. Ofte syntes hun synd på seg selv. Til slutt var hun i så dårlig form at hun ikke kunne gå skikkelige turer med hunden Zita.

For to år siden ble hun på ny lagt inn på sykehus med mulig infarkt. En kvinnelig lege tok tak i henne og ga klar beskjed: Hvis hun ikke trappet ned, ville hun ikke overleve.

Fikk anfall

Ikke lenge etterpå kollapset Bjelland hjemme i et nevrologisk anfall.

– Beina bare sviktet under meg. Jeg ble så syk at jeg ikke kunne ta vare på meg selv.

Da bestemte Bjelland for å kutte tvert.

– Hjerteoverlegen reddet livet mitt. Hun var ganske tøff med meg. Men jeg hadde ikke levd i dag hadde det ikke vært for henne. Jeg hadde en fot i graven, sier Bjelland.

Abstinensene kom med en gang mens Bjelland var innlagt på sykehjem: Angst, uro, depresjon. Hun kunne ikke engang stelle seg selv. For det mest lå hun i sengen og ristet.

Niesen fikk henne inn på A-senteret i Stavanger. Der fikk hun hjelp sammen med tunge narkomane og alkoholikere. Bjelland hadde aldri tenkt på at hun var avhengig av tablettene.

– Jeg har aldri drukket i mitt liv, og jeg så ikke på meg selv som narkoman. Men jeg hadde tatt morfin, sier Bjelland.

Tror flere trenger hjelp

Ved Bergensklinikkene er det bare rundt to prosent av de innlagte som får hjelp for ren pilleavhengighet. Fagdirektør Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene tror det er langt flere som trenger hjelp.

– Denne gruppen, som ofte er kvinner, ser ikke på seg selv som avhengige og opplever ikke at rusbehandling er et aktuelt tilbud for dem. Derfor er det en utfordring å nå dem.

– For kvinner er det ofte lettere å forhold seg til en angst- og depresjonsdiagnose enn rusdiagnose, legger hun til.

Ifølge Lossius kan en bli avhengig av tabletter som er basert på morfin eller benzodiazepiner allerede etter seks til åtte uker – alt etter hvor store mengder en har fått skrevet ut og hvordan livssituasjonen til den enkelte er.

Epidemi i USA

Legemiddelverket vil holde øye med bruken av de kraftigste smertestillende. De påpeker at det må også fastlegene.

– Dersom bruken av vanedannende legemidler i befolkningen øker, er det også flere som får problemer med avhengighet, sier Madsen.

I USA er veldig mange blitt avhengige av oksykodon, som i likhet med morfin og heroin kommer av råopium. Der kalles misbruket en epidemi. I Norge har bruken av oksykodon blitt nesten firedoblet fra 2007 til 2016.

– Selv om vi ikke har hatt den samme eksplosive økningen i Norge, har vi også fått meldinger om overdosedødsfall med dette middelet her i landet, sier Madsen.

– Var sløvet ned

I etterkant har Bjelland slitt med hukommelsen, noe hun setter i sammenheng med tablettmisbruket. Å handle klær og vite hvor hun skulle gå for å handle matvarer måtte læres på nytt.

– Jeg var sløvet ned og var ikke den jeg er. Tabletter var en lettvint løsning.

– Var det for lett å få tablettene skrevet ut?

– Vel, det er ikke alltid så lett for legene heller når folk forteller at de trenger dem. Men generelt tror jeg det er blitt for lett å ta en paracet bare en har litt vondt i hodet. Jeg tror ikke folk vet hvor galt det kan gå, sier Bjelland.

Hun anbefaler ingen å slutte tvert, slik hun gjorde. Det gjør for vondt. Fortsatt kan hun kjenne skjelving, kløe, angst, følelsen av ikke å se lys i tunnelen. Men det har avtatt hele veien.

– Nå er livet herlig. Jeg har fått igjen energien i dobbel dose, sier hun.