Stigningen på Tvetestien stoppested er 6,9 prosent. Ifølge Kollektivhåndboka til Statens vegvesen er kravet til maksimal stigning på holdeplasser 4, 0 prosent: «Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen.»

- Blant sjåførene er Tvetestien regnet som en «problemholdeplass» vinterstid på grunn av stigningsforholdene, forteller hovedverneombud Harald Sehm i Nettbuss Trondheim.

Statens vegvesen skriver i Kollektivhåndboka at det på «eksisterende holdeplasser.....som ikke kommer under kravet» i hvert enkelt tilfelle skal vurderes «hvor mye over anbefalingen stigningen er og hvordan denne vil påvirke kollektivtrafikken».

Da Dybdahls vei mellom Lerkendal og Moholt ble omregulert i forbindelse med ombygging av veien til trase for superbusslinje 3, et arbeid som ble sluttført i 2016, ble den tidligere holdeplassen Bugges vei ved Dybdahls vei nummer 16 nedlagt med begrunnelsen at veien «er for bratt til at stasjon kan etableres». Nedleggelsen fører til at avstanden mellom superbussholdeplassene langs veien blir på rundt 900 meter.

Kronikk: Trondheim fortjener et nytt og bedre kollektivsystem

- Jevnlig trøbbel om vinteren

- Tvetestien er en av holdeplassene i Trondheim hvor sjåførene jevnlig har trøbbel om vinteren når det er glatt føre. Dette gjelder ikke bare leddbusser, men også 12 meters busser. Det har vært flere tilfeller hvor busser har begynt å skli bakover eller at bussen har blitt stående og spinne og ikke kommer seg løs, forteller Sehm.

Ifølge hovedverneombudet har det vært hendelser hvor en leddbuss har sklidd bakover og «sakset», det vil si at det bevegelige leddet i bussen har låst seg, noe som har gjort at bussen ikke kunne kjøre videre.

- Vi har også hatt episoder hvor bussen har sklidd sideveis ut i veibanen. Kombinasjonen bratt holdeplass og glatt føre gjør at enkelte sjåfører ikke tar sjansen på å stoppe på Tvetestien, men kjører videre. Fordi Byåsveien har kollektivfelt ved Tvetestien har det også hendt at sjåførene har stoppet i kollektivfeltet for å unngå å kjøre inn å holdeplassen, forteller Sehm.

Krever bar vei hele vinteren

- Mens vanlige busser opp til 15 meter kan rygges enkelt tilbake på glatt føre for å komme løs, øker vanskelighetene dess lengre bussen er. Dette gjelder særlig leddbusser hvor faren for «saksing» i leddene ved rygging gjør at en leddbuss lettere kan bli stående fast. Bruk av kjetting og god strøing på holdeplassen løser som regel problemene, forklarer hovedverneombudet.

Når det gjelder superbussene mener han kravet må være svart asfalt, altså helt bart, på holdeplassene hele vinteren.

- Med tanke på at toleddede superbusser på mellom 23 og 25 meter skal kjøre denne delen av traseen vinters tid, forventer vi at Tvetestien holdeplass er helt fri for snø og is for å unngå startvansker, sier Sehm.

Vurderer forhøyet vinterstandard

- Byåsveien har driftsklasse A for vintervedlikehold. Det innebærer at kjørebanen under snøfall blir ryddet hvert 90. minutt. Brøytingen innebærer også at det blir saltet slik at det vil ta lengre tid før snøen legger seg, sier seksjonsleder Arne Iversen i Statens vegvesen i Sør-Trøndelag.

- Betyr driftsklasse A en garanti for at holdeplassen til enhver tid er totalt fri for snø og is?

- Ingen kan gi en 100 prosent garanti for bar asfalt. Det er ikke mulig. Men det kan være aktuelt å vurdere en forhøyet vinterstandard på særlig vanskelige punkter langs traseen, som for eksempel Tvetestien holdeplass. Vi kan ikke tillate at snøfall stopper superbussene, sier Iversen.

- Ikke mulig å rette ut veien

- Tvetestien er en eksisterende holdeplass som trafikkeres med leddbuss i dag. Det er ikke mulig å rette ut veien i det området der holdeplassen ligger. Hvis det skal være mulig, må holdeplassen flyttes så langt unna nåværende stoppested, at det vil gi betydelig lengre avstand for brukerne, sier planleder superbuss Kai Arne Riersen i Trondheim kommune.

- Det er foreløpig ikke utarbeidet noen detaljert plan for ombyggingen av Tvestestien holdeplass til superbusstasjon, men altfor høye kostnader utelukker en løsning med snø- og istineanlegg i veibanen. Utfordringene med stigningsforholdene må i stedet løses med for eksempel å «flate ut» holdeplassen mest mulig, sier prosjektleder Terje Fiksdal i Superbussprosjektet.

- Etablering og drift av superbusstasjon i Byåsveien må omfatte vurdering av bussens fremkommelighet, muligheten for å etablere en 40 meter lang universelt utformet stasjon med slikt stigningsforhold, og hvilke driftsmessige tiltak som kan gjøres for å sikre at bussen kommer frem, skriver Harald Storrønning, direktør rutetilbud og infrastruktur i AtB, i en tekstmelding.

- AtB har stilt funksjonelle krav til bussmateriellet i forhold til klimatiske og geografiske forhold og operatør har ansvar for å sikre at bussmateriellet har nødvendig vinteregenskaper. I tillegg må veieier levere et styrket vintervedlikehold, noe man har gjort etter man innførte leddvogn på linje 5.

På bakgrunn av dette bør en diskusjon om utbygging av Tvetestien snarere knytte seg til om stigningsforholdet er en begrensning for å få til en tilstrekkelig lang stasjon som er universelt utformet enn om bussens fremkommelighet, skriver Storrønning.

Les også: Superbuss: «På langt nær alt vil stå ferdig i 2019»