Nå forsøker Sør-Trøndelag fylkeskommune å bøte på det problemet 25-åringen fra Trondheim ønsker oppmerksomhet rundt.

- Jeg har mistet ti år av livet mitt på å gjøre nesten ingenting, sier hun da vi møter henne på Byåsen videregående skole.

Tre av ti fullfører ikke videregående utdanning innen fem år – og Larssen er en av dem.

- Jeg skulle ønske at noen kunne fanget opp mitt tilfelle, gitt oppfølging og hjulpet meg med å finne ut hvordan jeg skulle komme meg videre. Nå har jeg vært nødt til å lete fram min egen vei gjennom prøving og feiling gjentatte ganger, forteller Larssen, som mener det er et hull i skolesystemet.

Hun opplever å ha fått lite informasjon om alternativer, i tillegg til at det har vært få muligheter.

Vil bli utfordret: Christine drømmer om en jobb der hun blir utfordret og får brukt hodet - gjerne kreativt.

- Mange som i likhet med meg, ikke har fullført videregående i løpet av de første fem årene, sliter veldig. Vi risikerer å miste ungdomsretten, noe som fort kan gi en ventetid på seks år før man har krav på voksenopplæring. Hvordan skal man fylle det gapet, når det samtidig er forferdelig vanskelig å få jobb uten fullført videregående skole? lurer Larssen og fortsetter:

- Det er for lite oppmerksomhet rundt oss i 20-årene som har falt fra utdanningsløpet, og de problemene vi møter. Mye samfunnsnyttig arbeidskraft går tapt når unge mennesker ikke får mulighet til å bidra i arbeidslivet.

Les også: Frafall i videregående

Les også: Disse blir fremtidens Nav-brukere

Oppfordrer unge til å ta kontakt

Utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Inger Christensen, sier de ikke har spesielle tilbud til ungdommene som slutter før de har fullført, men at de har en oppfølgingstjeneste som registrerer dem, og søker å hjelpe dem tilbake til opplæring eller annen aktivitet.

- Gapet mellom ungdomsretten og voksenretten, som har ført til at elever må vente, har vært et problem. For flere år siden innførte vi derfor fullføringsretten som skal hjelpe ungdommer mellom 21 og 24 til å fullføre utdanningsløp som de tidligere har droppet ut av, forklarer Christensen. Hun mener de stort sett klarer å ta godt vare på dem som ønsker hjelp.

Bjarne Kristian Lervang, fagsjef i fagenheten for videregående opplæring i fylkeskommunen, sier de langt på vei har opphevet femårsfristen ved å legge til rette for en smidig overgang til voksenretten.

- Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å ha full oversikt over rettighetene sine, og at noen derfor ikke benytter seg av mulighetene som finnes, selv om vi prøver å opplyse så godt vi kan. Får vi først snakket med ungdommene, strekker vi oss langt for å hjelpe, forteller Lervang.

Han oppfordrer ungdom som har spørsmål om sine rettigheter, til å ta kontakt med inntakskontoret deres.

Andelen som fullfører og består videregående innen fem år, har vært stabil på om lag 70 prosent siden målingene startet. Det kom frem i en reportasje som nylig var på trykk i Ukeadressa. Kristoffer Chelsom Vogt, postdoktor ved Universitetet i Bergen, sa samtidig at bekymringen for frafall har økt voldsomt.

Typiske «jentevalg» kjentes ikke rett

Selv om Larssen nå er på vei i det som føles som riktig retning, har veien dit vært lang. Det er ti år siden hun for første gang søkte videregående opplæring som 15-åring – da med et så lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen at hun måtte begynne på en tilfeldig videregående med restplass.

- I løpet av ungdomsskolen falt jeg litt fra de andre i klassen. I tillegg til en ustabil livssituasjon, slet jeg med konsentrasjonsvansker, noe det senere har vist seg skyldes ADHD, forklarer Larssen.

- Jeg begynte først på studiespesialisering, men det fungerte ikke, så jeg sluttet etter et halvt år, forteller hun videre.

De to neste årene prøvde Larssen både helse- og sosialfag og design og håndverk. Ingen av retningene kjentes rett, og hun sluttet.

- Jeg visste ikke hva jeg ville bli. Det var et press om å gå på skole, det var det man måtte gjøre. Samtidig var det lite fokus i ungdomsskolen på at jenter også kunne søke seg til elektro, bygg og teknikk-fag.

Arbeidsplasser stiller feil krav

Årene etter søkte Larssen på mange jobber, men fikk sjelden svar. Når hun av og til fikk noe, var det alltid korte vikariater, noe som har gitt henne en svært ustabil økonomi. Å havne utenfor sosialt og å få dårlig økonomi var det vanskeligste med situasjonen.

- Jeg skulle veldig gjerne hatt en deltidsjobb for å få det økonomiske til å gå rundt hver måned, forteller Larssen, som synes mange arbeidsplasser ofte stiller for høye krav i forhold til stillingene som lyses ut.

- Jeg blir ganske provosert når jeg ser for eksempel klesbutikker setter som en forutsetning at man må ha fullført videregående og ha studiekompetanse. Jeg er minst like kvalifisert som de fleste andre til å slå inn varer og legge ut klær, sier 25-åringen.

Hun synes det legges for stor vekt på papirer og attester.

- Jeg skjønner det jo, på en måte. Men når man er 25 år føler jeg ikke utdannelsen burde spille så stor rolle når man søker på den typen jobb. Butikksjefer burde bli flinkere til å se mennesket bak cv-en.

Rett vei: Christine er glad for å endelig være på vei i riktig retning. Hun håper på lærlingeplass sommeren 2018.

Rett spor

For fire måneder siden fikk Larssen begynne på voksenopplæring i teknikk og industriell produksjon, noe hun trives veldig godt med. Det er egentlig ganske tilfeldig at hun havnet der.

- Jeg slet med å få ny jobb, og så var det et firma som søkte etter noen som kunne bidra til et prosjektarbeid. Det var noe helt annet enn jeg tidligere hadde gjort, men jeg ville i alle fall prøve, forteller Larssen.

I fire måneder jobbet hun på en fabrikk som isolerer og antirustbehandler stålrør til olje- og gassproduksjon.

- Jeg har aldri trivdes så godt som jeg gjorde der – og som jeg gjør nå med videre opplæring i fagfeltet. Arbeidet er veldig variert og utfordrende, i tillegg gir utdannelsen meg mange muligheter, sier Larssen.

Endelig kjenner hun at hun er på rett spor.

Les også: Frafall betyr ikke at du havner i helvete

Les også: Stadig flere unge får psykiske problemer

Les også: Fem tips til foreldre med barn i ungdomsskolen