– Det er en relativt bred enighet i datasikkerhetsmiljøet om at vi ikke er godt nok rustet mot et hackerangrep, sier sikkerhetsrådgiver Per Thorsheim til Aftenposten. Han driver selskapet Passordninja og er en anerkjent ekspert på digital autentisering og informasjonssikkerhet.

I midten av mars ble valgstemmene i Nederland telt opp manuelt etter at de var bekymret for at dataprogrammet som brukes til opptelling og oversendelse av valgdata, kunne bli hacket.

Frankrike varslet nylig at de ikke vil la innbyggere bosatt i utlandet stemme elektronisk, fordi de frykter at data kan bli manipulert. Samtidig har både FBI og CIA tidligere i år konkludert med at det var russisk innblanding i valget i USA.

Les også: Forsvarssjefen: - Opplever jevnlig forsøk på hacking

Prøver å hacke seg inn

På oppdrag fra Valgdirektoratet trener hackere fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på å komme seg inn i det norske digitale valgsystemet.

De utelukker ikke at valgdata kan manipuleres.

– Man tetter hull, men det dukker stadig opp nye, sårbarheten er stor. . Samtidig kommer det ny teknologi som kan benyttes. Det er en katt-og-mus-lek mellom de som prøver å hacke systemet, og de som skal forsvare det, sier Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Les også: Tatt etter ulovlig politihacking

Gode rutiner

Valgdirektoratet, som har ansvaret for å gjennomføre sikre og frie valg i Norge, sier at de ikke vil innføre noen nye sikkerhetstiltak opp mot høstens stortingsvalg.

– Vi mener å ha veldig gode sikkerhetsrutiner for å ivareta dataoverføringen med valgstemmer, og at det er lav sannsynlighet for at det er noen usikkerhet rundt de resultatene vi presenterer, sier direktør Bjørn Berg i Valgdirektoratet til Aftenposten.

Følg Adresseavisen på  Facebook , Instagram  og  Twitter.