- Åh shit, er det der du går hjem fra jobb?
- Ja, om jeg hadde gått noen minutter før, slik jeg ofte gjør på fredager… sier Kristin Berglöf.
- Hadde du dødd da, mamma?
Det er lørdag ettermiddag og et døgn siden terroren rammet Stockholm.
Mamma Kristin Berglöf (42) og datteren Liv (13) går over Sergels Torg. Kristin peker mot T-bane-nedgangen bare meter fra stedet hvor en lastebil krasjet inn i Åhlens City i Drottningsgatan.
- Nei! Det går ikke an å tenke sånn, svarer Kristin raskt.
Hun holder tenåringsdatteren i hånden. Tusenvis av mennesker valfarter til terroråstedet. Det er et naturlig kaos rundt dem. Folketett og travelt, men det blir stillere og roligere jo nærmere de kommer politisperringene.
Der er en vegg av blomster, flagg og hilsner. Det brer seg utover bakken, med lys og flere blomster. Stemningen er tyst og fylt av respekt for sorgen.
Politiet har pågrepet tre personer
Ble varslet fra gamlelandet
Fredag ettermiddag, sju minutter før Kristin slutter på jobb, smeller det ett kvartal unna arbeidsplassen hennes ved Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) ved Sergels Torg.
- Det var pappa som ringte meg. Fra Heimdal, sier Kristin. Hun har bodd og jobbet i Sverige siden 1998, men er vokst opp i Heimdal sentrum.
Kollegene ved SEB avsluttet uken med en kopp kaffe. Ingen hørte smellet, men da Kristin fikk nyhetene, stimlet de sammen ved vinduene og de så røyken sto opp fra Drottninggatan.
- Vi så politifolk strømme til og kle seg i beredskapsutstyr. Folk løp nede på gata og på torget -alle veier. Og nysgjerrige kom til.
Og så stengte politiet av arbeidsplassen.
- Vi var innelåst. Ingen fikk slippe ut.
Hun reddet livet ved å slenge seg inn i en butikk
Trygget barna – fra avstand
Kristin ringte døtrene, som befant seg på Lidingö der de bor, og til mannen, som jobber i Kungsgatan, rett ved.
- Jeg var hos en venninne. Og da mamma ringte og fortalte om hva som hadde skjedd, var jeg ganske rolig, helt til min venninnes kompis kom løpende sekunder etter. Han var ganske sjokket og stresset. Da ble jeg redd, sier Liv.
Lillesøster Märtha (11) var ute og solgte maiblomster.
- Hun fikk beskjed om å reise hjem, men følte seg såpass utrygg at familien til en venninne kom og hentet henne i familiens hjem.
Mannen Phillip stakk fra jobb umiddelbart.
- Han har en scooter og kom seg hjem nokså fort. Deretter fikk han hentet hjem jentene. Men jeg satt her, sier Kristin og ser opp på arbeidsplassen sin.
Kronprinsessen la ned blomster
En helt uvirkelig spøkelsesby
Kristin Berglöf følte seg trygg hele tiden, men hun forteller om en trykket og alvorlig stemning.
- En ung kollega av meg brast i gråt. Det opplevdes sterkt. Og det var nokså stresset en stund der, mange var urolige før de hadde fått kartlagt familien og sine nærmeste. Klart, det var litt ubehagelig og nervøst, sier Kristin.
I løpet av kort tid fikk politiet orden på folkemengden og sendte folk ut av området.
- Det ble helt tomt utenfor. Som i en spøkelsesby.
Kantina på SEB ble samlingspunkt. Ingen fikk gå, så kantinepersonalet laget mat.
- De holdt oss inne i over tre timer. Og når vi slapp ut, i halv sju-tiden på ettermiddagen, skjedde det omtrent samtidig som alle andre som var holdt tilbake inni kontorlokaler i dette området.
- De skal aldri få vinne over Sverige
En stille marsj hjem
På det tidpunktet sto alle tog og T-baner. Kristins T-banestopp var et åsted for terror.
- Vi gikk. Alle sammen. Stille, men målrettet, gikk vi hjem, sier hun.
Stockholmere hadde ikke annet valg enn å gå, da busser ikke kom inn til sentrum. Trafikken rundt gikk i sakte kø.
- Jeg har 5-6 kilometer hjem, og Phillip hentet meg på halvveien.
Kvelden var preget av nyhetsoppdateringer.
- Men jeg har ikke sett på bildene. Det er for sterkt. At dette har skjedd er helt grusomt. Helt forferdelig. Jeg har ikke ord.
Det ble en tidlig kveld, og Kristin var utladet og i en egen boble da Adresseavisen snakket med henne første gang, før hun la seg fredag.
- Jeg tror det blir sånn. Man har vært i en tilstand av katastrofemaksimering. Jeg ble helt utslitt og måtte bare sove. Etterpå kommer tankene som: «Hva om?»
Les også: Nordmenn bes ta med pass til Sverige
Hva om?
Lørdag, et døgn etter, er det akkurat det datteren Liv (13) lurer på.
- Ingen terrorister skal bestemme hvordan vi skal leve livene våre. Ikke sant, Liv? Vi kan ikke tenke sånn. Vi skal ikke la være å gjøre ting.
Inntil blomsterhavet klemmer folk hverandre, tørker tårer og fotograferer minnene. Kirkeklokkene klinger i det fjerne og det er en stemning Kristin kjenner fra dagene etter 22. juli 2011, da familien kjørte fra Bodø til Trondheim etter ferien i Nord-Norge.
- Husker du det, Liv? Rosemarkeringen da vi kom til Trondheim?
Hun puster ut og holder rundt datteren mens TV-kameraene snurrer i stillhet rundt dem.