En arbeidshverdag langt unna problemene som dukker opp på en vakt hos de trønderske utrykningsenhetene var det som møtte representanter fra politi, ambulanse og brann, da de ble med sine svenske kollegaer på jobb.
Adresseavisen mener: Terror bekjempes både med betong og blomster
Nylig var deres svenske kolleger på besøk i Trondheim på konferansen "Ute av kontroll?", arrangert av Utrykningspersonellets fellesutvalg Trondheim (UF). Her fikk over 260 representanter for blålysenhetene i Trøndelag høre om hvordan deres svenske kolleger over tid har utviklet det de selv omtaler som en krigstaktikk når de rykker ut på jobb.
- Grobunn for problemer
Opplæringsansvarlig i Trøndelag politidistrikt, Frode Tystad, var i delegasjonen som var i Stockholm i april i fjor og han ledet seminaret i Trondheim nylig. Bare dager etter terrorangrepet i Stockholm reflekterer han rundt det som har skjedd.
- Situasjonen i Sverige gir grobunn for problemer. De har store integreringsproblemer. Mange med innvandrerbakgrunn finner ikke sin plass i samfunnet. På toppen av det er 12 000 asylanter med avslag etterlyst i Sverige, sier han.
Tystad mener at problemet med asylantene med endelig avslag, viser ytterligere at det svenske politiet er maktesløse overfor de problemstillingene de skal løse, noe de gir inntrykk av selv også.
- Mange innvandrere føler de er i en fortvilet situasjon. At de mottar et endelig avslag forsterker situasjonen, og verden raser sammen. Da kan mennesker bli presset til ytterpunkter, sier han.
Oppleve situasjonen
Da den svenske rikspolitisjefen i fjor sa at situasjonen var ute av kontroll i enkelte deler av Sverige, ble det lagt merke til i miljøet til blålysenhetene i Trondheim. Var dette virkelig en realitet eller var det en overdrivelse av situasjonen? Og i så fall, hvordan har det blitt slik, og kan det bli slik også her? Trønderne ble sjokkerte over integrasjonsproblemene svenskene sliter med.
- Vi var med på kveldspatrulje hos brann, helse og politi i de belastede områdene i bydelene Rinkeby, Botkyrka og Husby.
Det er flere opplevelser som har festet seg hos blålyspatruljene. Selv var Tystad med politiet ut.
- På et torg var det en samling av unge menn på mellom 50–60 stykker. De fleste hadde tildekt ansiktet med skjerf. Det hadde vi aldri gitt tillatelse til her. Her ville vi som et forebyggende tiltak krevd at de legitimerte seg, og viste hvem de var, sier Tystad, som legger til:
- Situasjonen føltes truende og vi var ikke velkommen.
En annen episode som stikker seg ut, var da politienheten besøkte en ungdomsklubb.
- Alle ungdommene forlot lokalet da vi kom. Ingen tok eller ville ha kontakt med politiet. Det er helt motsatt fra hvordan det er her, sier Tystad
Også trønderne er vant til å vurdere egen sikkerhet på jobb, men å legge opp en strategi som om de befinner seg i en stridssone, er ukjent.
Vern mot steiner og grønn laser
Svenskene fortalte om brannbiler med folierte vindu, for å unngå at steiner som kastes mot bilen skader noen, om vernebriller som skal beskytte mot grønn laser og frykten for angrep fra gangbuer i forstedene.
- Ved utrykning vurderer vi alltid snumuligheter på stedet, og rygger inn bilen i tilfelle et angrep. Brannslanger har skrumekanisme, slik at vi raskt kan forlate område, sier brannkonstabel Michael Svanberg.
Også ambulansepersonellet må ta sine forholdsregler.
- Det er flere eksempler på angrep mens vi har gitt livreddende hjelp, sier ambulansesjåfør Gordon Grattidge.
Ikke gjenger
Analysesjef i Nationella Operative Avdelningen, Emma Hedenvind, har utgitt flere rapporter om den utfordrende situasjonen i de områdene rundt de største byene i Sør-Sverige. Hun forteller at ledere og politikere er lite interessert i hennes alarmerende konklusjoner.
- Det er ikke en krig mellom gjenger eller en utstudert vilje til å ta over samfunnet som ligger i bunn. Det handler om at man ikke stoler på det samfunnet man bor i, sier hun.
Og hvis det er lav tillit til det samfunnet, går det i oppløsning og kaos oppstår.
- Narkotika selges åpent på gata, det utøves vold uten at noen griper inn. Politiet får ikke tid til å etterforske, sier Hedenvind, som understreker at det ikke nødvendigvis er slik at selv om statistikken viser en nedgang i kriminalitet, så betyr det at situasjonen har blitt bedre.
- Befolkningen har resignert. De mener det er nytteløst å anmelde. Problemer blir løst av kriminelle i disse områdene, sier hun.
Trangboddhet
Hedenvind har definerer 53 områder i Sverige som utsatte, 15 som særskilte utsatte områder og seks som risikoområder.
- Våpen er lett tilgjengelig, og det finnes barn ned i 9-års alderen som bærer våpen. Mange er ikke særlig gode til å skyte.
Hun mener blant annet trangboddhet og ghettoisering er med på å skape problemene. I bydelen Rinkeby er for eksempel 91 prosent av befolkningen innvandrere, og 35 prosent av ungdommene har ikke fullfører videregående skole.
- Mangel på jobb, gjør at de ikke blir integrert. For mange er kriminalitet eneste mulighet.
I tillegg flytter ressurssterke innvandrere fra området.
Skoleprestasjoner viktig
På spørsmål om forholdene ligger til rette for at Norge vi oppleve lignende tilstander, viser Anne Britt Djuve fra Fafo til egen forskning.
- Vi vet at fattigdom i seg selv ikke skaper utagerende adferd. Muligheten til å delta i samfunnet er et viktig mål i seg selv, men også et sentralt virkemiddel for å motarbeide parallellsamfunn og radikalisering.
- Ifølge ferske tall fra en undersøkelse blant ungdom i Oslo går det frem at det ikke nødvendigvis er mer vold i områder med høy innvandring, men at dårlig skoleprestasjoner fører til en økning i kriminaliteten, sier Djuve.
Noe av utfordringen for innvandrerfamilier er at de ikke kjenner systemet, noe som gjør at ungdommene får liten oppfølging hjemme.
- Problemene bør fanges opp før politiet kommer inn i bildet. Når vi bli koblet på, er det ofte for seint, sier Tystad.