«Har man det godt inni seg blir man tryggere på seg selv.»

Sitatet er fra boken «Kroppsklemma» og er like enkelt som det er vanskelig. Likevel har forfatteren en ambisjon om å hjelpe deg og barna dine å bygge trygghet og selvfølelse.

- Jeg bor i glasshus og går i baret stadig vekk. Uten det kunne jeg heller ikke gitt råd.

Kari Løvendahl Mogstad (50) har skrevet sin første bok. Den er til foreldre og voksne som jobber med barn og handler mest om barn og unge og hvordan de vokser opp i et kroppsfiksert samfunn. Boken gir konkrete råd, lister og referanser, men først og fremst diskuterer den dagsaktuelle temaer.

Skrivero: Boka er skrevet mest i kloster, sier Kari Løvendal Mogstad. Hun har skrevet i perioder både på Tautra og Tiller. Her på hjemmekontoret.

Hvordan det kan føles på innsiden av korsettet

Boken heter «Kroppsklemma» og på coveret er det avbildet et korsett.

- «Kroppsklemma» er assosiert med «tidsklemma». Jeg skriver om jaget etter å se ut på en viss måte. Pen nok, slank nok, flink nok. Vi blir klemt inn i en stadig trangere kroppsnorm. Det er ingen god utvikling, sier Mogstad.

Boken viser dagens idealer slik skjønnhetsindustrien legger dem frem. Beskrivelsene av hva denne klemma kan gjøre med barns selvoppfattelse og selvfølelse er sterk. Den tar opp hvor dagens kroppspress kommer fra, måten det blir eksponert for oss og hvordan vi gjør disse ideene til våre. Det handler om forventninger til vårt ytre. Om vellykkethet målt i kilo eller leppestørrelse.

Kari Løvendahl Mogstad dekker store temaer som ungdoms psykiske helse, trangen til å være best i det meste og fortvilelse over å ikke nå opp. Hun gjør det gjennom konkrete temaer som kosthold og matregimer, søvn, trening, doping, mote, media, sunnhet, kirurgi, Botox og porno.

- Jo mer vi skjønner, jo bedre er vi i stand til å snakke med barna våre om dette tidsnok. Tidsnok til at de blir trygge på seg selv og at de klarer å stå i det.

Lege og fembarnsmor

Hun er mor til fem barn mellom 24 og 11 år, er lege og en meget engasjert samfunnsdebattant, både i foredrags form, som blogger og i aviser. (Blant annet skriver hun fast i Adresseavisens Signert-spalte.) Engasjementet er bredt og Kari Løvendahl Mogstad har både energi og meninger nok til å bidra inn i de fleste debatter.

- Men jeg har valgt bort å bry meg om ulven. Den kan andre diskutere, smiler hun i et forsøk på å begynne å definere hvem hun er som avsender av denne boken.

- Jeg er nok først og fremst mor til fem barn. Jeg har prøvd og feilet. Og lært. Dessuten er jeg allmennlege med stort engasjement innen svangerskaps- og barselmedisin og jeg har en deltidsstilling som lektor i samfunnsmedisin ved NTNU. Som lege har jeg dette prosjektet vært opptatt av å være skikkelig. Alle referansene skal være i orden, men først og fremst er boken populærvitenskapelig. Jeg kan ikke skille med kirurgisk presisjon om jeg er lege eller mor, sier hun.

Familien bidro: Kari sammen med Fredrik (15) og Selma (13). - Uten familien min hadde det ikke blitt bok. I allefall ikke denne boken, sier Kari Løvendahl Mogstad i sofaen hjemme på Byåsen. Familine består også av Mari (24), Sivert (20) Laurits (11) og mann og pappa, Nils Leraand.

Barnas bidrag til boken

Barna har bidratt som samtalepartnere i arbeidet. Blant annet har datteren Selma på 13 engasjert seg og åpnet dører moren ikke har kunnet se uten hennes hjelp.

- Mamma er en 50 år gammel dame. Da er det viktig at hun får med sannheten om hvordan det oppleves å være ung akkurat nå, sier Selma og forteller om sosiale medier, adferd, likes og kommentarer, tenåringenes lingo og koder. Ikke minst sier hun det viktigste: Hvordan kroppspresset kan oppleves.

Selma mener det er de voksne sitt ansvar å åpne samtalen om vanskelige temaer. Det er ikke alltid skolen klarer å favne alt som rører seg og foreldre har stor innflytelse, bare de klarer å sette seg inn i temaene barna deres grunner på.

- Jeg tror ikke jeg hadde villet komme til mamma selv med en del ting. Hun har åpnet opp slik at jeg kan snakke om hvordan det oppleves. For eksempel er det seksuell trakassering når folk grabber andre på rumpa i skolehverdagen min. Og det er slik at vi forventes å ha deilige og sexy kropper i ung alder. Hvor kommer det fra egentlig? Hva er greia? Det er som om alt er snudd på hodet, sier Selma, nokså voksent – fra et barns ståsted.

Ungt blikk: Datteren Selma (13) har hjulpet mamma i bokskrivingen. - Hun er reflektert og har mange innspill, sier mamma Kari.

Hva er greia?

Kari Løvendal Mogstad har valgt et fugleblikk. Hun har lest mengder med bøker, forskning og artikler, diskutert temaene og strukturert dem.

- Utviklingen av kroppsidealer, presset på barn og unge, og forsterkningen av kjønnsroller skjer uten at det egentlig er tema for diskusjon. Ting flyter, grenser flyttes gradvis. Det som var ekstremt for 10 år siden, er mainstream i dag. Jeg tenkt mye og satt det i sammenheng, sier hun.

Så hva er da egentlig greia, hvorfor har det blitt sånn?

Penger, kynisme og big business, er det korte svaret.

Forfatteren trekker pusten.

- Det er mange aktører som tjener penger på at vi ikke skal være fornøyde med oss selv. De skor seg på vår utilstrekkelighet. Media, i størst grad ukepressen, omtaler, vinkler og presenterer alt fra korttidskurer til en slankere midje – til å vektlegge og å vise frem de unge og vakre kroppene. Skjønnhetsidealet blir viktigere enn mye annet. Sosiale medier har eksplodert, du kan følge akkurat de profilene du selv velger, og det er enormt mange der ute som viser frem «den perfekte» kroppen. Og bak all eksponeringen ligger kostholdsindustrien, dopingindustrien, moteindustrien, treningsindustrien og porno. Kanskje den sterkeste av de alle, er nettopp den.

Snakk med barna om porno

Hun tror ikke vi kan stenge vekk pornoen, men at den må kunne reguleres bedre enn i dag. Selv om Kari Løvendahl Mogstad mener at pornoindustrien er den sterkeste påvirkningsfaktoren i hvordan vi i dag oppfatter idealkroppen – eller sagt med hennes eget ord: Kroppsklemma, mener hun vi må forholde oss til den og snakke med barna om den.

- Porno er helt vanlig i dag. Den befinner seg ikke i egne bortgjemte butikker eller på øverste hylle i kiosken. Med en gang vi gir åtteåringen en mobiltelefon er den der. Rett i hendene på dem.

Hva gjør vi med det?

- Det er viktig at voksne vet og at de forstår det barna står i.

Kari Løvendahl Mogstad gir konkrete råd om hvordan man kan snakke med ungene mot slutten av alle temaene hun behandler i boken. Og den kan leses stykkevis etter tema.

- Vi kan stå imot. Endre ståsted. Vise fingeren til «forbedringsindustrien». Jeg håper vi kan bygge trygghet ved å ta noen valg. Vi bruker alle mye penger på å støtte denne industrien, men sitter kanskje ikke igjen med mer lykke og livskvalitet. Med bevissthet om det, er vi kanskje i posisjon til å bli fri fra klemma, sier Kari Løvendahl Mogstad.