– Jeg jobber mye med det store skiftet som følger av at teknologi utfordrer mange bransjer, yrker og roller, sier Bente Sollid Storehaug. Hun er seriegründeren som nå er administrerende direktør for ESV Digital Nordic, og en av dem som er med i Aftenpostens nylig etablerte teknologiråd til Aftenposten.

Hjemme i storfamilien har hun to 14-åringer og en 18-åring – alle tre i en alder der informasjon og råd om hva man bør velge av skoler og studieretninger er aktuelt.

Selv deler hun gjerne sine meninger med dem og først og fremst den at høyere utdanning kanskje er viktigere enn noen gang.

Påskeaften, 15. april, er det søknadsfrist for høyere utdanning. Samordna opptak har utdvidete åpningstider i forbindelse med søknadsfristen. Rundt 130.000 studenter inkluderes i dette opptaket.

Kunnskap om verden

Storehaug mener språk og kulturkompetanse kan vise seg vel så viktig for fremtiden som det ingeniørfag og realfag er.

Arbeidsmarkedet kommer til å bli enda mer internasjonalt enn det allerede er, påpeker hun.

– Det å ha en tung språklig ballast er viktigere enn noen gang. Ikke bare gjelder det engelsk, også andre språk som tysk vil bli stadig viktigere. Og de som har kunnskap om Kina og kan kinesisk, vil være svært etterspurt, spår hun, og forteller at et land som Finland har sett at det vil få betydelig verdi og nå har begynt å undervise elever i grunnskolen i kinesisk.

Tall fra samordnet opptak i 2016 viser økende interesse for språkfag blant norske studenter, men kun 60 norske studenter hadde kinesiske studier som sitt førstevalg i fjor.

I år med dårlige nyheter for oljesektoren og norsk økonomi, ser man også en tendens til at flere velger trygge fag med arbeidssted i offentlig sektor, som lærer, vernepleier og sykepleier.

Opptakseksperter fra NTNU svarte på spørsmål fra Adresseavisens lesere.

Ikke bare etterspørsel som gjelder

Å lytte til hva næringslivet trenger av kompetanse blir aldri feil når man skal velge utdannelse. Samtidig er det viktig at valget også stemmer overens med deg som person, sier Bente Sollid Storehaug.

– Man kan ikke bare tenke på etterspørsel, men skal kjenne etter hva man har lyst til. Men fordi endringene i arbeidslivet er så store er det også behov for en realitetssjekk for mange, sier hun.

Her får du tips: Slik velger du riktig utdanning.

Fyll på med teknologi

– Mitt råd til studenter i dag, er å få med seg litt teknologifag ved siden av annen utdannelse, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge.

– Det er ikke alle utdanninger som har innbakt teknologi i fagplanen. For eksempel har lærerutdannelsen for lite teknologisk perspektiv, mener Waterhouse, og sier at det er viktig at både studenter og fagfolk etterspør dette, for å få tilbudet på plass.

Fra 2015 til 2016 var det en nedgang i antall søkere til teknologifag, for sivilingeniørstudiet var nedgangen på 5 prosent. Også andre teknologistudier opplevde en nedgang på 3,8 prosent i fjor, viser tall fra Samordna opptak.

– I dag har teknologi en sterkere og tydeligere rolle uansett samfunnssektor, derfor må man ha med seg en viss teknologisk kompetanse uansett hvilken annen fagkompetanse man utdanner seg til.

Waterhouse tror mange av de tradisjonelle utdannelsene som for eksempel helsefag, pedagogikk og økonomi, vil forbli relevante. Samtidig understreker han at denne relevansen vil henge nøye sammen med hvordan fagene oppdateres i tråd med samfunnsutviklingen.

Fordi mange fag blir påvirket av den teknologiske utviklingen, må det gis mulighet til å få tilvekst-kompetanse, påpeker han.

Gode verktøykasser

For å få til en oppdatering av kunnskap i befolkningen, mener Ketil Widerberg, direktør for innovasjonsklyngen Oslo Cancer Cluster, at vi må tenke mange nye tanker fremover, ikke minst på hvordan vi overfører kunnskap og hvordan vi utdanner oss.

– Hvordan er det med tradisjonelle utdannelsesløp i forhold til livslang læring? Hvordan skal vi sikre ny kunnskap for eksempel innen tolkning av data? Slik spør Widerberg, og han svarer selv:

– Vi må sørge for å ha relevante verktøykasser som både innbyggere og ulike bransjer kan benytte seg av slik at alle får mulighet til kunnskapsoppdateringer gjennom hele karrièren.

I Oslo Cancer Cluster jobber vi med alt fra videregående elever til forskere og professorer for å lære om innovasjon og knytte dem tettere til helsenæringslivets behov. Kombinasjonen av data og biologi er et eksempel på hvor viktig det blir å kunne tenke flere karrièrer og kombinasjon av ulike kompetanser fremover.