- Den var sprø på toppen og mykere inni. Den var veldig god, sier Kaya Wolden (7), som nådigst har fått smake en bit av vaffelhjertet til sin bror, Kasper (20 måneder). Pappa Roar Wolden (46) er opptatt av konsistensen på vaffelen.

- Det skal være mulig å holde vaffelen uten at den klapper sammen. Den må ikke være slapp, fastslår han i solveggen utenfor Sponhuset i Ringvebukta.

Roar mener Sponhuset har en av de beste vaflene. I Bymarka har han fått en slappere variant, og det falt ikke i like god jord.

- Men mormor og mamma har også gode vafler, skyter Kaya inn.

Julie (7), Ann Inger (44) og Jakob (5) Løveng er også tilhengere av det søte hjertet.

- En av de beste vaflene får man her på Sponhuset, mener mamma Ann Inger, mens Julie mener at man kan spise vaffel med smør, brunost og syltetøy.

Slaget på Testiklestad gikk for potente penisvafler

Vaffel i fjæra

I fjæresteinene nedenfor Sponhuset sitter Aimee Leistad (32), Jeanette Hagen Dalseide (32) og hennes datter Mariell (2).

- Vi skulle grille pølse, men Esso var tom. Da ble det vaffelkjøp fra bensinstasjonen i stedet. Det er Mariell tydelig fornøyd med der hun ligger og gafler i seg vaffel.

Aimee og Jeanette har begge spist Sponhusets vafler, og mener de er blant byens beste.

- Jeg har også vært på Estenstadhytta. Den var mykere, og ikke fullt så sprøstekt, sier Jeanette.

Men vaffel er uansett en vinner, lite søl, enkel å dele og en smule nostalgisk, mener venninnene.

- Også kan den lages i sunne varianter, og det er jo veldig fint, sier Aimee.

SIGNERT: En evig jakt på kaffe og vaffel

Står i kø for vaffel

Nina Rydjord og Bjørn Øyangen eier og driver Sponhuset. De har stekt vafler siden 1999. På en finværsdag kan det bli stekt 300 vafler.

- Det har vært omtrent samme oppskrift hele veien, men den får du selvfølgelig ikke, sier Nina bestemt.

Bjørn mener det er de fire vaffeljernene fra Ulefos jernværk som skal ha noe av skylda for at trondhjemmere er villige til å stå i 20 minutters kø for å få en bit av plata.

- Hvis jeg bruker samme oppskrift på hytta, så blir ikke vaflene de samme. Ulefos laget også kanoner, kanskje det er derfor vaflene er kanonbra, spekulerer Nina.

Men du må ikke tro at vaffelsteking er lett. Det er hardt arbeid skal vi tro Nina som har 18 års erfaring.

- Du må ha opplæring for å steke vafler. Og du får ikke drive med noe annet dersom du har fått den oppgaven. Det gir ikke høy status å steke vafler, men du får draget på damene, mener Bjørn, som vet hva han snakker om. Han møtte Nina på Sponhuset.

- Oppskriften skal følges ned til hvert minste gram, og så gjør vi noe spesielt etter at den er stekt, men det er en hemmelighet, sier Nina.

Innimellom klager kundene på prisen, men da får de svar på tiltale.

- Bare vent til du har smakt den, du vil synes den er verdt det dobbelte, sier den erfarne vaffelstekeren.

Renser tallerken med vaffel

Inne på Café To Tårn ved Nidarosdomen sitter Turid (75) og Johan Eriksen (79). Hun har fremdeles mye vaffel, på tallerkenen til Johan er det ikke engang en dråpe jordbærsyltetøy igjen.

- Hun sier jeg spiser den for fort. Men den er veldig god, og så bruker jeg siste biten med vaffel til å rense tallerkenen, forklarer Johan.

- Dette er byens beste vaffel. Jeg tror røra får en del luft, fordi dette er ganske luftige vafler. Vi kommer hit nesten hver søndag, sier Turid. Da er vaffel obligatorisk skal vi tro ekteparet.

- Vi skulle hit på skjærtorsdag, men da ringte sønnen og dro oss med på harryhandel. Da rakk vi ikke vaffelspising, og derfor måtte vi tilbake i dag, forklarer ekteparet fra Bratsberg.

- Lunefulle vafler

På kjøkkenet står daglig leder og eier, Torill Mordal, og forklarer at hun bruker kardemomme, vanilje, meierismør og mye egg for å få til den perfekte røra. På en god dag forsvinner 20 liter røre.

- Vaffelrøre er som biff. De er litt lunefulle. Noen ganger blir de sprø, andre ganger mykere, forklarer hun.

- Turistene er ikke så opptatt av vafler, men de som smaker synes rømmen er litt rar. Vi advarer om at den er sur. Men vi har en god del stamkunder, og de vil ofte ha vaffel.

- Hvis ei plate blir godt stekt, så bruker vi å si at det er ei Per-vaffel. Han liker dem sånn, og så skal det være uten smør og med tre skiver hvitost, forklarer Torill.

Hun forteller at de stadig vekk får høre at de har byens beste vafler.

- Det er koselig. De må stekes med kjærlighet. Jernet må innimellom klemmes litt ned. Dessuten bør de være nystekt, så vi steker kontinuerlig, forklarer hun.

Godkjent av Jervtrud

I Bymarka i Trondheim kan osen av vafler føre til at både skiløpere og turgåere tar en pust i bakken. Alle serveringsstedene har vafler på menyen.

Hos Skistua er det vaffelbuffé som gjelder. Frida Stokdal Opheim er ansvarlig for steking, og kan avsløre at kardemomme og vanilje hører hjemme i oppskriften.

- Det varierer veldig hvor mye folk spiser. Det er alt fra én til fem-seks, sier hun.

På Elgsethytta har man servert vafler siden slutten av 1950-tallet. Det er for øvrig ikke bare tobeinte som elsker vafler. Jervtrud, Norges eldste jerv (18), har også funnet sitt vaffelparadis.

- På en god dag steker vi rundt 200 vaffelplater. Alle skryter av vaflene, det er nok den gode oppskriften som er hemmeligheten, sier vaffelsteker og kjøkkenmedarbeider Jahn Valseth ved Elgsethytta.

Men oppskriften forblir en strengt bevoktet hemmelighet.

- Det er sjefens hemmelighet. Den har vært endret flere ganger, men den siste oppskrifta har vært brukt de siste to årene.

- Men er det noe annet som gjør at dere får så gode tilbakemeldinger på vaflene?

- Alle liker jo vaffel! Til og med jerven. Hun er veldig glad i den, fastslår Valseth.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.