Må tilpasse seg et tøffere klima

For å tilpasse seg en slik fremtid setter Trondheim kommune i verk en rekke tiltak.

Onsdag underskrev ordfører Rita Ottervik (Ap) og direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet en avtale om klimatilpasningsverktøy 1 front. Der deltar de 11 største byene i landet. Nettverket skal bidra til mer samarbeid, kunnskapsutveksling og felles satsing på arbeidet med klimatilpasning i kommunene.

Avtalen ble underskrevet i lokalene til Høvringen renseanlegg i Trolla. Trondheim kommunes miljøsjef Marianne Langedal sa i forbindelse med signeringen av avtalen at kommunen jobber hver dag for å redusere utslippsmålene, nedfelt i Parisavtalen. Likevel må vi tilpasse oss fremtiden med høyere temperatur og mer nedbør.

Ordfører Ottervik fremholdt at vi må erkjenne at klimaendringene er der allerede. I den forbindelse har Trondheim kommune høye mål. Utslippene skal kuttes og kommunen ønsker i den forbindelse å være en foregangskommune. Fra 2018 er det bestemt å lage et eget klimabudsjett.

Samarbeider med flere

Hun legger vekt på at det å søke høy kompetanse og dele kunnskap er avgjørende for å lykkes i å forebygge og tilpasse seg klimaendringene. Trondheim er med i flere samarbeidsprosjekter og er nå blitt deltaker i EUs program for klimatilpasning (Urban Agenda) som eneste norske kommune.

I forskningsprogrammet Klima 2050, som består av flere forskningsmiljøer med Sintef og NTNU i spissen, er også Trondheim med som én av 22 partnere og eneste kommune. Programmet skal utvikle kompetanse og bedre løsninger innen klimatilpasning, med vekt på bygg, infrastruktur, rasfare, overvannshåndtering, og ikke minst beslutningsprosesser og innovasjon.

- I vår skal Trondheim kommune behandle en egen klimaplan innen klimatiltak. Vi kan ikke slakke av på klimatiltak, selv om vi nå har inngått avtalen med Miljødirektoratet, sa ordføreren.

Charlottenlund skole

Hun nevnte nye Charlottenlund skole som eksempel på et bygg som er tilpasset fremtidens klimautfordringer. Alle nye kommunale bygg vil måtte utformes med tanke på at vi vil få et varmere, våtere og villere klima.

Miljødirektør Hambro understreket i sin tale at det er viktig at kommunene kan lære av hverandre hvordan de på best mulig vis kan tilpasse seg endringene og utvikle gode tiltak.

- Direktoratet jobber for kompetanseheving både lokalt og regionalt og ønsker å være en støttespiller for kommunene i arbeidet med klimatilpasning, sa Hambro.

Veien videre fra Paris

Hun la til at klimaendringene rammer lokalt. Derfor er det viktig med god planlegging. Direktoratet har laget en rapport om Klima i Norge 2100. I Norge er økt nedbør den største utfordringen, mens andre steder på kloden kan tørke være den største utfordringen.

Teknisk sjef Anne Kristine Misund i Trondheim kommune fortalte om flere tiltak som kommunen nå setter i verk for å tilpasse seg et mer utfordrende klima i årene fremover. Blant annet jobbes det for å skille kloakk og overflatevann. Overflatevann kan allerede i dag være en utfordring for renseanleggene.

Redusere vannmengden

Man har allerede klart å redusere mengden vann som går gjennom renseanlegget på Høvringen, slik at anlegget står bedre rustet til å ta imot store nedbørsmengder.

På mange nye bygg monteres tak som kan forsinke overflatevann ned i systemet, slik at ved store nedbørsmengder unngår man å sprenge kapasiteten i avløpsnettet. Ved store nedbørsmengder har flere fått sine hjem oversvømt.

Oppdal- Vi har tilpasset oss situasjonen

På Høvringen renseanlegg pågår et prosjekt for å teste grønne tak som tiltak for å håndtere overvann. Det er Klima 2050 som står bak forsøket, i samarbeid med Trondheim kommune. Målet er å undersøke ulike materialer og grønne planters evne til å håndtere store nedbørsmengder, for å hindre oversvømmelse.

Heve kompetansen

Formål med 1 front-nettverket er å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet i kommunene gjennom å skape en arena for kompetanseheving, kunnskapsdeling og utprøving av klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet er tilrettelegger for nettverket.

I Sør-Trøndelag er det beregnet at årstemperaturen i Sør-Trøndelag vil øke med om lag 4 grader, mens det i Nord-Trøndelag er ventet at temperaturen vil øke med 4,5 grader ved kommende århundreskifte. Nedbøren vil øke med 20 prosent. Nedbørsintensiteten vil øke på dager med kraftig nedbør, og dager med kraftig nedbør kommer litt hyppigere.