Første skjebnedag for det nye partiet blir første valgrunde i Frankrike på søndag, før presidentvalget avgjøres 7. mai.
Akkurat nå kan det se ut som om kampen står mellom En Marche! med Emmanuel Macron i spissen – og høyrepopulisten Marine Le Pen. Men både de konservative og ytre venstre er fremdeles med i racet. Det er tett løp mellom de fire fremste kandidatene.
Fremover!
Den unge Macron (39) står for et helt nytt, sosialliberalt parti, En marche! («Fremover!» eller «I bevegelse!»). Wiesenberg, som bor i Malvik og jobber i oljebransjen i Trondheim, er i gang med valgkampen – både på vegne av Macron og på egne vegne.
I tillegg til presidentvalget skal nemlig franskmenn også gå til urnene i juni, for å velge representanter til det franske parlamentet, Assemblée Nationale. Her er Wiesenberg en mulig kandidat:
- Jeg er vurdert sentralt som en mulig En Marche-kandidat for å representere franskmenn som bor i Nord-Europa. I dag er mindre enn 30 prosent kvinner i parlamentet og halvparten er jurister. Det mangler altså både kvinner og vanlige folk der, forteller Wiesenberg.
Hun regner det likevel som ganske lite sannsynlig at Macrons kommisjon peker på akkurat henne. Det blir trolig klart i løpet av de nærmeste ukene. 5300 franskmenn bor i Norge, 350 av dem i Trøndelag, ifølge SSB-tall. Det er denne gruppen, samt franskmenn i resten av Nord-Europa, som eventuelt må stemme frem Wiesenberg.
- Macron vil at vanlige folk deltar
Men tilbake til En Marche!, for det er det Wiesenberg helst vil snakke om. I april i fjor startet Macron bevegelsen, og i juli bestemte Wiesenberg seg for at dette var noe hun absolutt ville være en del av.
- Jeg hørte på hans taler og hans ideer, og tenkte: Denne mannen er utrolig flink. Jeg var med blant dem som gikk ut og spurte folk på gatene i fjor sommer, forteller 31-åringen.
Etter ti år i Norge er hun fremdeles fransk statsborger, men hun har slått seg til ro «for godt» i Malvik, med mann, en sønn på fem år og flere mål med de vakre blomstene peoner. Wiesenberg kommer fra landsbygda i sørvest i Frankrike og er utdannet geolog. Hun valgte Norge fordi hun hadde tro på at Statoil var verdens mest miljøbevisste oljeselskap. Der arbeidet hun ni år før hun i fjor hoppet over til Okea, oljeselskapet som Ola Borten Moe var med på å starte i Trondheim. Med Sp-nestlederen diskuterer hun noe politikk, men hun er ikke helt oppdatert på det norske, politiske landskapet:
- Folk jeg snakker med, sier at En Marche! kan sammenlignes med det norske partiet Venstre. Det kan stemme. Men En Marche! går helt utenpå den tradisjonelle høyre-venstre-aksen, forteller Wiesenberg.
- I Frankrike har vi veldig sterke høyre- og venstresider, og konfliktene ødelegger mye. Macron ser gode ideer på begge sider, sier hun.
- Men han regnes mest som en fra venstresiden?
- Han kommer fra venstresiden, men jeg tror han er balansert. Han ser at vi trenger aktivitet og folk i jobb for å dele på rikdommen: Det finnes ingen ansatte uten selskap og ingen selskaper uten ansatte. Alle konfliktene i skillet mellom «patron» (eier/arbeidsgiver, journ.anm.) og de ansatte fører ikke Frankrike videre, sier hun.
Likestilling og miljø
Wiesenberg trekker også frem Europa-spørsmålet og likestilling som årsaker til at hun har valg En Marche!
- Macron er ekstremt pro-Europa, og det trenger vi etter brexit og Le Pen som vil ha oss ut av EU. Kanskje er ikke EU perfekt nå, men vi trenger unionen, sier hun.
På en meningsmåling mandag fikk Macron 23 prosent, mens Le Pen fikk 22,5 prosent. Den konservative kandidaten François Fillon fra Republikanerne får 19,5 prosent, ifølge tallene fra IFOP. Det samme fikk ytre venstrekandidat Jean-Luc Mélenchon. Fortsatt sier rundt én av fire velgere at de ikke har bestemt seg for hvem de skal stemme på. Andre påskedag samlet 20 000 personer opp for å høre Macron tale i Paris. Han lovet et åpent Frankrike, og sa at «vår generasjon er klar for forandring».
- Er det en fordel for Macron dersom det blir Le Pen han møter i andre runde?
- Ja. Men uansett hvem det er som møter Le Pen i andre runde, tror jeg motkandidaten vinner. Franskmenn kommer ikke til å velge Le Pen. Vi roter mye, men når det gjelder de viktige valgene, så tar vi grep. Jeg blir veldig overrasket og trist hvis Le Pen vinner, sier Wiesenberg, som ikke kjenner noen Le Pen-tilhengere i Trondheim.
- Mange ble overrasket over Trump og brexit også. Du føler ikke at Le Pen er en del av en lignende bevegelse?
- Le Pen er ikke noe nytt. Hennes bevegelse har vært der lenge, og den er stygg. Jeg føler meg trygg på at de ikke blir valgt. Men det er klart: Det har vært terror både i Paris med Bataclan-angrepet og i Nice. I Calais har mange asylsøkere samlet seg uten skikkelig løsning. Så det er en god del som er skikkelig irriterte på situasjonen, men jeg tror de fleste franskmenn er åpne, vi er vant med innvandrere helt siden kolonitiden.
Ballongen sprekker?
Professor i fransk kulturhistorie ved NTNU, George Chabert, ble nylig intervjuet av NTB. Han mente da at valget er en kamp om Frankrikes sjel.
- Jeg nekter å tro at velgere vil stemme for det Macron står for, sa Chabert, som holdt en knapp på Fillon.
Velgere som er usikre i sin sak, er Macron og En Marche! sin store akilleshæl, ifølge professor Raino Malnes ved Universitetet i Oslo.
- Spørsmålet jeg har stilt meg hele tiden, er om ballongen til Macron vil sprekke, sa han til NTB nylig.
Fare for EU-utmeldelse
Wiesenberg er klar over faren, men hun tror ikke den enorme oppslutningen rundt Macron bare er en «ballong».
- Når folk tar sine valg, spiller tradisjon mye inn. Og det mangler Macron. Men at det bare er luft, stemmer heller ikke. Du får ikke 20 000 personer til å samle seg i Paris og 240 000 partimedlemmer, hvis man bare er en boble, sier hun.
- Hvordan vurderer du Frankrikes fremtid – og rolle i Europa – med Le Pen ved roret?
- Jeg har ikke lyst til å svare på det, jeg er optimist. Fremtiden har mye å bringe. Men hvis det skjer, må vi organisere motstand, stille i parlamentet og senatet, overalt hvor vi kan lage motmakt. Det er en reell fare for at Frankrike kan gå ut av EU dersom Le Pen kommer til makta, sier Wiesenberg.
Dersom Le Pen skulle vinne valget, vil Wiesenberg vurdere å bli norsk statsborger – og melde seg inn i et norsk parti. Kanskje, sier hun, er Borten Moes Senterparti noe for en peon-bonde fra Malvik.