- Får livet på vent når domstolene sultefôres

Saksbehandlingstiden øker, det blir enda lengre å vente på dom. Domstolene blir proppen i systemet.

Førstelagmann Sven-Jørgen Lindsetmo i Frostating lagmannsrett og sorenskriver Leif Otto Østerbø i Sør-Trøndelag tingrett har funnet tiden inne til å rope et varsko. Torsdag legger Regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett. De er spente på om det foreslås en styrking av domstolene, i så fall er det på høy tid.

- Ressurssituasjonen bekymrer oss. Det gir konsekvenser, og slik kan det ikke fortsette. For verken offeret eller den tiltalte er det bra å måtte gå og vente på å få saken avgjort. Det er som å få livet på vent, sier førstelagmann Lindsetmo.

Frostating lagmannsrett har 19 dommere, men på grunn av pålagt tilsettingsstopp har domstolen i halvannet år manglet én til to dommere. Samtidig har Frostating fått 20 prosent flere sivile saker til behandling siste året.

Kan få mildere straff

Tidligere skjedde det ikke sjelden at straffesaker ble liggende altfor lenge hos politiet før de ble oversendt domstolene. Lang saksbehandlingstid kan gi redusert straff. Nå er rettsvesenet i ferd med å bli proppen i straffesakskjeden. Og allerede har dette medført nedsatt straff i flere saker grunnet lang ventetid i domstolen. Bevisførselen blir dessuten sterkt skadelidende hvis saksbehandlingstiden øker. Vitner husker dårligere ettersom tiden går.

Færre barnekrangler havner i retten

Frostating har i sum samme antall straffesaker som før, men sakene skal gjennomføres med færre dommere. Sivile saker som kommer inn til Frostating i dag, blir neppe behandlet før i oktober/november. Dersom antall sivilsaker øker like mye som i dag, vil saksbehandlingstiden øke tilsvarende. For ordinære straffesaker har Frostating en saksbehandlingstid i dag på sju – åtte måneder. Domstolen er i år pålagt å spare 1,4 millioner kroner.

- I Sør-Trøndelag tingrett har vi til nå klart oss bra, men vi merker presset. Vi skulle vært 21 dommere, men er per i dag bare 19. Vi er pålagt å spare 1,1 millioner kroner i år, sier Østerbø.

Innfrir ikke tidsfristene

Direktør for Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke, peker i et brev til statsråd Per-Willy Amundsen på den vanskelige ressurssituasjonen ved domstolene. Årsstatistikken for 2016 viser at nærmere halvparten av alle første- og andreinstansdomstolene er utenfor Stortingets mål til saksbehandlingstid. Dette har blant annet sammenheng med økt saksinngang for domstolene. De siste ti årene har antall saker økt tilsvarende en bemanningsvekst på rundt 80 årsverk.

Evry i Trondheim får kjempe-kontrakt med alle domstolene

I 2017 er politiet gjennom statsbudsjettet styrket med 115 millioner kroner til tiltak rettet mot barn som kriminalitetsofre, blant annet gjennom flere påtalejurister. I 2015 ble påtalefunksjonen styrket med 50 jurister i politiet og 12 statsadvokater. Dette fører til flere saker for domstolene.

Urke frykter at domstolene blir den nye flaskehalsen når produksjonen av straffesaker øker dersom ikke domstolene blir tilført mer penger. Ved utgangen av 2016 var antall ubehandlede straffesaker det høyeste siden 2005.

Regjeringens avbyråkratiseringsprosjekt (ABE) har rammet domstolene på en svært uheldig måte, ifølge Østerbø og Lindsetmo.

- Skal vi spare penger, rammer det produksjonen. Vi må kutte i lønnsbudsjettene, det innebærer færre dommerstillinger. Domstolene er i årene 2016 – 2019 pålagt å kutte 140 årsverk, sier Østerbø.

Stillingsstopp siden 2015

Får å kunne håndtere situasjonen, innførte DA-styret en generell stillingsstopp i desember 2015. Stillingsstoppen førte til at ingen ledige stillinger kunne utlyses uten samtykke fra administrasjonen i DA, og stillinger tilsvarende innsparingsbehovet ble inndratt på varig basis i 2016.

- Når politikerne blir konfrontert med budsjettsituasjonen, får vi til svar at gjennom digitalisering av domstolene, kan mye spares. Ved begge domstolene i Trondheim foregår stadig mer av saksbehandlingen digitalt, altså uten papirer. Det medfører en viss kapasitetsøkning, men vil måtte skje over tid. Digitalisering vil ikke oppveie for avbyråkratiseringskuttene, fremholder Lindsetmo.

Østerbø understreker at rettsvesenet har hatt trange budsjetter i flere år. Det har pågått en effektivisering. – Norske dommere jobber mer enn de fleste. De føler ansvarsfølelse og har yrkesstolthet. Fra undersøkelser vi at dommere flest jobber 25 prosent mer enn de skulle ha gjort. Frister skal holdes og da gir man gjerne litt ekstra. Men strikken bør ikke tøyes for langt, sier Østerbø.

Forstår ikke politikerne

Lindsetmo sier politikk handler om å prioritere. Han synes det er ubegripelig at ikke politikerne ser hvor lavt prioritert domstolene er.

- Hadde domstolene fått 200 millioner kroner ekstra, som er et lite beløp i den store sammenheng, kunne vi ha oppfylt Stortingets krav om at straffesaker skal behandles innen 90 dager og sivile saker innen seks måneder. Flere domstoler klarer ikke å holde disse fristene, sier førstelagmannen.

Historisk satsing på å øke meddommernes kompetanse

Direktør Urke sier at domstolene har forpliktet seg til å bli enda mer kostnadseffektive per sak. Innen seks år skal de tolv største tingrettene, de seks lagmannsrettene og Høyesterett så å si være papirløse gjennom digitalisering. Satsingen vil koste 240 millioner kroner og vil bli en stor utfordring både for domstolene og DA. Urke mener det vil være behov for en varig økning av domstolens driftsbudsjetter på 34,1 millioner kroner årlig for å bedre balansen i straffesakskjeden.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.