«Mammahjertet blør. Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se han bøyd over pc-en på gutterommet», skrev en mor til en gutt i årets russekull i et mye lest debattinnlegg i Adresseavisen. I teksten forteller hun om at «da russetida ble planlagt ordnet alle seg i russebil-grupper. Og da var det ingen plass til min gutt».

Problematikken er ikke ukjent for Sebastian Brevik og de 12 barndomskameratene i guttegjengen «Spaz 2017». Men de er opptatt av å inkludere de som ikke får plass i en gjeng.

De 13 guttene i «Spaz 2017» har kjent hverandre siden barndommen og nå går sammen på Charlottenlund videregående skole. Foto: Therese Alice Sanne

– Handler ikke om mobbing

Mens mange trondheimsruss samler gjengene sine i telt, har guttegjengen ordentlig tak over hodet. De ble enige om å danne sin egen gjeng i andreklasse på Charlottenlund videregående. Siden har brukt mye tid og rundt 40 000 kroner på å pusse opp og innrede en del av låven på Være gård. Spaz-medlem Magnus Wæhre har fått lov av pappa Kjetil Wæhre til å slå seg løs. Det har blitt en real festbule både for dem selv og inviterte medruss. Men de klare over problematikken med at enkelte faller utenfor de etablerte gjengene.

– Vi må noen ganger si nei til andre gjenger, fordi vi ikke har kapasitet. Men vi har aldri sagt nei til noen som kommer alene, forteller Brevik.

– Vi må noen ganger si nei til andre gjenger, fordi vi ikke har kapasitet. Men vi har aldri sagt nei til noen som kommer alene, forteller Sebastian Brevik. Foto: Therese Alice Sanne

– Men tror du de som står utenfor gjengene tør komme?

– Når det er så mye folk der fra før går det greit. Jeg jobber som personlig assistent på fritida og ser viktigheten av å hjelpe andre som ikke har det like bra. Det skal ofte lite til for å gjøre dagen til andre mye bedre.

At folk ikke blir med i gjenger handler ikke om mobbing, mener Brevik.

– Men det er enkelte som ikke har en fast vennegjeng, som kanskje ikke er så utadvendte eller sier så mye. Da kan det hende at det ikke ordner seg med en gjeng, sier han.

Inspirert av Oslo

Selv fant de en naturlig avgrensning for sin gjeng.

– Folk spurte om de kunne være med, men vi var så «close», at om vi skulle si ja til noen andre, måtte vi si ja til alle. Vi bestemte oss for å være bare 13 kompiser som har vært sammen hele livet. Det er jo et visst fellesskap rundt skolen også. Skolen har egen genser og folk føler en tilknytning der også.

Men at gjengene er viktige, er det ingen tvil om.

Mye skal på plass i russetiden. Foto: Therese Alice Sanne

– Trondheim har tatt litt av buss- og gjengtradisjonene i Oslo, uten at vi har busser. Sånn har det blitt. Det er lite vi kan gjøre noe med.

– Hvorfor er det viktig å ha en gjeng?

– Det er fett. Vi går under felles navn og når folk hører navnet vet de hvem vi er, og hvilke typer vi er.

Festmåned

Da har snekret, malt og møblert låven på ordentlig russevis. Bar, lounge og et innleid, kostbart musikkanlegg som gjør maks ut av russelåtene som dundrer ut av høyttalerne. I mai er det fest fire av sju ukedager, med snittoppmøte på rundt 100 stykker hver gang. Det har fungert godt til nå. Etter festene deler de på den litt mindre trivelige oppryddingsjobben. Spaz-gjengen er mindre imponert over russekollegene som setter opp partytelt på privat eiendom.

Russegjengen «Spaz 2017», de er 13 gutter som har kjent hverandre siden barndommen. Foto: Therese Alice Sanne

– Da har du lite kontroll. Det blir ofte mye forsøpling og styr på andres bekostning. Dessuten er det ofte mange yngre folk som er invitert, som ikke er gamle nok til å drikke. Det liker vi dårlig. Hos oss er det kun russ som slipper inn, sier Brevik.

- Bra russekultur

Russepresident ved Thora Storms videregående skole, Marius Eggan, mener russekulturen i Trondheim stort sett er veldig bra, sammenlignet med mange miljøer på Østlandet.

- Her ved skolen er det cirka ti russegrupper med rundt ti til tolv medlemmer i hver. Vi er 262 avgangselever. Det betyr at halvparten ikke er medlem av en gruppe, sier han.

Sterke bånd: - Vi har holdt sammen siden starten. Derfor var det naturlig at vi ble en russegruppe. Men vi inkluderte også noen andre, som ikke var med i gjengen fra starten, sier russepresident Marius Eggan.

Eggan forstår likevel at mange kan føle seg utenfor, når de ikke tilhører en gruppe. Selv tilhører han gruppa «Nerds».

- Vi prøver å inkludere andre også, i hvert fall gjør jeg det. Jeg kan invitere andre i klassen med på vorspiel, sier han.

«Nerds» har tolv medlemmer.

- Vi har holdt sammen siden starten. Derfor var det naturlig at vi ble en russegruppe. Men vi inkluderte også noen andre, som ikke var med i gjengen fra starten, forklarer Eggan.

Opptatt av inkludering

Identitet: Russegruppene markerer tilhørighet gjennom egne logoer og navn. Marius Eggan er en del av gruppa «Nerds».

Eggan mener russen er opptatt av inkludering.

- Samtidig har vi mye å tenke på, så det er ikke alltid like lett å tenke på alt.

Eggan forteller at hans gruppe har inkludert et medlem fra en døveskole i Oslo.

- Han følte seg utenfor der. Vi fikk laget en genser til han med vår logo, og hans navn. Selv om vi ikke bor i samme by, fikk det han til å føle seg vel, sier Eggan.

Marius Eggan, russepresident ved Thora Storm videregående skole og fagleder Arne Ulset snakker om russetid og utenforskap.

- Har vurdert forbud mot russegrupper

- Fenomenet russegrupper utfordrer skolens viktigste kjerneverdi, som dreier seg om inkludering. At noen faller utenfor er alvorlig, sier Arne Ulset, fagleder for elvedemokrati og helhetlig læringsmiljø ved Thora Storm videregående skole.

Han misliker at klikkdannelser inspirert av russebusskulturen fra Østlandet gjør det vanskeligere å bli med på russefeiringa.

Ulset forteller at forbud mot russegrupper har vært seriøst diskutert.

- Men vi tror at dette kan være vanskelig å gjennomføre. Vi er også usikre på hvordan det ville bli tatt imot av elevene, sier han.

Skolens strategi er å få i gang en diskusjon mellom elevene om hvordan alle kan bli inkludert.

Ulset forteller at vennegjenger ofte etableres i starten av andre klasse på videregående.

- Blir du ikke med da, kan det være vanskelig å få innpass senere, sier faglederen.

Et alternativ han ser for seg er at de må inkludere hele klassen, skal de danne en russegruppe.

- Gruppetilhørigheten markeres ofte med egne navn på russegruppa, og de har logoer. Hvis du da ikke tilhører noen gruppe, så er det tydelig at man har falt utenfor, sier Ulset.

- For mange er det naturlig å tilhøre en venneklikk, men de må være oppmerksomme på at det kan være ekskluderende, sier han.

Tar det på alvor

Bestemt: Arne Ulset ved Thora Storm videregående skole forteller at skolen jobber bevisst mot utenforskap.

På Thora Storm videregående tar de ifølge faglederen problematikken med utenforskap på alvor. De har blant annet åpnet for bruk av skolens lokaler på ettermiddagstid, slik at elevene har et sted å være.

- Kontaktlærerne er bevisst dette. Dette er en problemstilling skolen jobber med helt fra første klasse. Skolens felles kjerneverdi er å inkludere, sier Ulset, som har jobbet som fagleder i fem år nå.

- Russegruppe-kulturen har utviklet seg de siste tre til fire årene. Det kommer trolig fra Østlandet, hvor de har russebusskultur. Heldigvis har ikke busskulturen kommet hit, sier Ulset.

I Trondheim handler det mer om å danne grupper på Facebook, ha navn på gruppa, egen logo og planlegge fester sammen.

Kunstig med spleising

Ulset mener det samtidig er vanskelig å spleise elever som er utenfor, sammen med andre.

- Da blir det et element av tvang over det. Vi prøver heller å legge opp til en inkluderingskultur, så får vi håpe at russekulturen utviklet seg i den retningen. I motsetning til russebussfenomenet, gir tross alt teltgruppene, som mange av russegruppene ved skolen har dannet, rom for å inkludere mange, sier han.

Vondt å tenke på

En av dem som ble berørt av debattinnlegget fra «Ikkeruss-mamma» var lege og forfatter Kari Løvendahl Mogstad.

– Dette er dessverre ikke helt uvanlig. Det at barn og unge finner hverandre, og har enkelte de går bedre over ens med enn andre, er helt normalt. Sånn er det for oss voksne også. Men som voksne og foreldre bør være lydhøre og observante når vi ser at det er noen som blir stående utenfor. Det er alltid noen i klassen som aldri blir invitert, og dette forplanter seg opp gjennom. Det å bli ignorert og stå utenfor kan gi psykiske plager som vi ser igjen på fastlegekontoret. Det er veldig vondt å tenke på.

Lege og forfatter Kari Løvendahl Mogstad.

«Gagns mennesker»

Løvendahl Mogstad, som er aktuell med boka «Kroppsklemma», er opptatt av det gamle uttrykket om å gjøre barna til «gagns mennesker».

– At de har empatiske evner, og kan se dem som står litt utenfor å invitere dem inn, er viktig.

– Er vi blitt mindre empatiske i dagens samfunn?

– Mitt inntrykk er at vi er blitt mer og mer selvrealiserende. Vi styres mye av ytre faktorer og prestasjoner. Om det er jobb, kropp eller sosial status handler det ofte om måloppnåelse. Middelmådighet er helt ut. Man skal være unik, og «den beste versjonen av seg selv». Men hva er egentlig det, hvis vi ikke greier å være gode mot hverandre som medmennesker? spør Mogstad.

Når idealene blir så smale, er det er lett å falle utenfor, mener legen.