Sp-ordføreren understreker imidlertid at akkurat denne saken ikke er opp til ham selv å avgjøre.

- Dersom norske myndigheter mener det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å imøtekomme anmodningen fra amerikanerne, vil vi som lokalsamfunn støtte opp under dette. Stjørdal har vært en viktig forsvarskommune i mange tiår, så det vil vi ta på alvor, forsikrer Vigdenes.

Dobling

Fredag ble det kjent at det amerikanske marinekorpset har planer om å doble sitt nærvær på Værnes.

Sjefen for det amerikanske marinekorpsets styrker i Europa, general Niel E. Nelson, uttalte i et intervju med military.com at US marines nåværende styrke i Europa er satt til om lag 650 marinesoldater - og denne styrken kan bli plassert på Værnes.

Den norske regjeringen har allerede en avtale med amerikanske myndigheter om at inntil 330 marinesoldater fra USA kan drive «rotasjonsbasert øving og trening» i Norge i år.

- Bør Norge si ja?

- Det må andre enn meg ta stilling til. Men dersom det skjer, er det viktig å utnytte de positive synergiene som kan oppstå i samarbeid mellom Forsvaret og deres planer for Værnes – og den amerikanske kompetansen. Vi ser gode effekter av dette allerede i dag. Det er viktig at en slik lokalisering styrker den norske forsvarssatsingen, og ikke motsatt.

- Økt omsetning

- Hvilke konsekvenser kan dette få for lokalsamfunnet?

- Det vil bli flere arbeidsplasser, både sivile og militære, og den lokale omsetningen vil øke. De amerikanske soldatene klipper seg faktisk på samme frisørsalong som meg, og de kjøper pizza på den lokale restauranten ved garnisonen. De har ikke vært så mye utenfor stasjonen ennå, men i den grad de har vært det, har tilbakemeldingene vært gode, sier Vigdenes og forteller:

- Nå har faktisk noen av dem meldt seg til frivillig arbeid i lokalsamfunnet. De har meldt seg både på Kirkekontoret og Frivillighetssentralen, så nå skal de gå natteravn og plukke søppel i strandsonen.

- Ikke annerledes

- Noen eksperter mener en slik hovedbase er et brudd med basepolitikken, som igjen kan få konsekvenser for vårt forhold til Russland?

- Det er norske myndigheter som definerer norsk basepolitikk, og det var et bredt flertall av partier i Stortinget som mente at den rotasjonsbaserte treningen for 330 soldater ikke var brudd på basepolitikken. Dette vil ikke være noe annerledes.

- Men dette skal i så fall være en hovedbase i Europa, med en dobling av mannskapet. Vil ikke russerne kunne mene at dette er ny politikk?

- Uansett hva vi sier eller hva dette er, er det russernes rett å fortolke det slik de vil. Men det er altså norske myndigheter som definerer rammene for norsk basepolitikk, og en tung, alliert tilstedeværelse her oppe er ikke noe nytt – i fjor hadde vi eksempelvis 15 000 soldater på øvelse.