En ser konturene av en idrettsplass sommeren 1937. Ti år senere åpner Lerkendalbanen, med kamp mellom et sammensatt Trondheims-lag mot Vestfold. De lokale fotballspillerne vinner og «takket på en verdig måte for den vakre gave som Trondheim kommune har skjenket byens idrettsungdom i form av Lerkendal Idrettspark», heter det i Adresseavisen 11. august 1947. Siden har det meste forandret seg rundt byens fotball-storstue. Men noen elementer ligger fast. Strindveien får tidlig sin form der den buer seg opp bak stadion. Klubbhuset «Brakka», den gamle tyskerbrakka, står fortsatt. Men i 1947 har den selskap av fire likedanne hus. I dag er det bare to av dem igjen.
Endringer gjennom 80 år
Med jevne mellomrom skal vi studere bydeler og byrom og se på forandringene gjennom de siste 80 årene. I mars skrev vi om Nidarø og de store endringene som har vært, og som kan komme med den nye storhallen.
Kranglet om Nidarøs skjebne også i 1937
I anledning RBKs hundreårsjubileum er vi kommet til Lerkendal. Bildene er hentet fra karttjenesten Norge i bilder.
Se Adresseavisen bilder og artikler om 100-årsjubileet til klubben her
1937:
Se forskjellen mellom 1937 og 2015 ved å dra i markøren. Bildene er tatt 11. juli 1937 og 27. juni 2015.norgeibilder.no requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
Utpå 30-tallet blir området foreslått brukt som idrettsanlegg. 22. mai 1937 skriver Adresseavisen at kommunen har gitt klarsignal til åtte ukers ungdomsarbeide for 86 av byens unge. 12 av dem blir satt til å jobbe «på idrettsplassen ved Lerkendal, hvor der er foretatt en del efterplanering, og i disse dager begynner man å legge dekke på plassen». Parkvesenet i byen har planteskole på Lerkendal og formannskapet bevilger derfor 1500 kroner til flyttingen «foranlediget ved anlegget av sportsplass på Lerkendal», heter det i Adresseavisen 5. mars 1937. Lerkendal blir aldri noe mer enn en provisorisk bane før krigen kommer. Under andre verdenskrig blir idrettsplassen beslaglagt av tyskerne, og anlegget er i dårlig forfatning da krigen tar slutt. I 1947 og 1949 blir det gjort ytterligere utbygging på området (ved byarkitekt Håkon Bleken).
1947:
Lerkendal Idrettspark blir åpnet søndag 10. august med turnoppvisning og friidrett og fotballkamp mellom Vestfold kretslag og Trondheim kretslag. Ørnulf's musikkorps sørger for musikalsk underholdning. En uoverbygd sittetribune blir satt opp til åpningen, i hele søndre langsides lengde. Den blir betegnet som et provisorium, men er i bruk til og med høsten 1961.
Før fotballkampen får publikum se «en vakker og god oppvisning av Trondhjems Turnforenings 6 beste turnere. Det var den spenstige frittstående gymnastikken som gjorde seg best på den vakre grønne gressmatten», heter det i referatet. Publikum fikk også med seg et 1500 meter løp «hvor det stillet 2 gode svensker til start mot vår landskampmann Willy Sponberg og Per Gundersrud. Tidene som ble oppnådd tydet på at også løpebanen er god, men ennå er den kanskje litt for løs», konkluderer Adresseavisens reporter i avisen 11. august.
Kartverket har dessverre ikke flyfoto over Lerkendal tilgjengelig for dette året.
1957:
Se forskjellen mellom 1957 og 2015 ved å dra i markøren. Bildene er tatt 7. juli 1957 og 27. juni 2015.norgeibilder.no requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
Selv om gressmatta blir stelt godt, og banedekket for friidrett er brukbart, er det mye som mangler for at Lerkendal skal være den idrettsparken byens ungdommer drømte om ved åpningen ti år tilbake. «Lerkendalbanen: For 10 år siden trondheimsungdommens stolthet – I dag står sittetribunen for fall og videre utbygging er skutt ut i det blå», heter det i Adresseavisen 14. juni. De kummerlige tribune- og garderobeforholdene blir grundig gjennomgått i artikkelen. 18. juni møtes Freidig og Brage i sistnevnte klubbs jubileumsturnering. Noen få dager før flyfotoet blir tatt, den 26. juni, skriver avisen om den forestående «landsdelsmatch» mellom Mellan-Norrland og «Trøndelags utvalgt fotball-elleve». «Det går dessverre lang tid mellom hver gang vi får se fotball av en slik kvalitet som vi her kan vente», fastslår avisen. Kampen ender med 3-1-seier til svenskene. 2. august dette året skriver Adresseavisen om den elendige tilstanden til de tre hovedanleggene i byen, Lerkendal, Stadion (på Øya) og Rosenborg-banen. Om Lerkendal sier Thorleif Ranum, formann i det kommunale ungdoms- og idrettsutvalget: «Dette anlegget er et trist kapittel. Her hadde vi jo sjansen til å få et storanlegg som byen virkelig kunne være bekjent av. Militæret kom imidlertid og satte en stopper for planene ved å bygge permanente brakker på området. Det vi nå har igjen er gressbanen som for så vidt er god nok, men både sittetribunen og klubbhuset er som kjent avlegs, så her må det tas et stort løft», sier Ranum til Adresseavisen. 17. august skriver avisen om 2. divisjonsoppgjøret mellom Brage og Rosenborg, hvor sistnevnte tapte 0–1. «Tam kamp på Lerkendal i går», heter det i overskriften.
Fra 1947 og utover til rundt 1960, er Lerkendal hjemmebanen til byens hovedserie- og landsdelsserielag, det vil si 1. og 2. nivå i norsk fotball. Det betyr at banen er mest brukt av Freidig, Kvik, Brage og Falken, dels også Rosenborg. Men årets hundreårsjubilant kommer først for fullt i 1959/60 og får Lerkendal som fast hjemmebane etter det.
Ståtribunen mot Strindveien blir gradvis opparbeidet på slutten av 40-tallet og videre inn på 50-tallet og blir liggende slik til nåværende tribune mot nord ble bygd. Selv i denne forfatning rommer Lerkendal mye folk, og det blir satt publikumsrekord på vel 25 000 tilskuere i 1959.
1964:
Se forskjellen mellom 1964 og 2015 ved å dra i markøren. Bildene er tatt 22. juni 1964 og 27. juni 2015.norgeibilder.no requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
Fra 1961–1964 blir det bygd mer på Lerkendal, denne gang etter tegninger av arkitekt Knut Bergersen. Tribuneanlegget blir gjort permanent, og garderobeanlegget utbedret. Og det spilles internasjonale kamper på arenaen. 21. august skriver Adresseavisen om landskampen mellom Norge og Finland, hvor Norge vant 2–0. «På Lerkendal, hvor det var 17 052 tilskuere, rådet tross ufyselig vær en riktig fin landskampstemning», skriver avisen. 19. oktober er det klart at Rosenborg skal spille sin andre cupfinale. «Rosenborg Ballklub er på nytt det fotballinteresserte Trøndelags helter», heter det i referatet. Friidretten har fortsatt sin plass og gjennom sommeren blir det annonsert for muligheten til å ta friidrettsprøvene for Idrettsmerket – «for kroppens skyld». «Tenk på fremtiden!» fastslår den lille notisen med et klart folkehelseperspektiv. I juni blir det store kretsturnstevnet for barn arrangert på Lerkendal. Adresseavisen spår på forhånd en «vakker og stilig mønstring med ikke mindre enn 1025 små turnere».
Ved åpningen av Lerkendal i 1947 blir det også anlagt friidrettsbane. Men Stadion på Øya beholder sin posisjon som hovedbane for friidrett i Trondheim til godt inn på 60-tallet, med det første NM på Lerkendal blir arrangert i 1967.
1999:
Se forskjellen mellom 1999 og 2015 ved å dra i markøren. Bildene er tatt 25. juni 1999 og 27. juni 2015.norgeibilder.no requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
I 1995–1996 blir anlegget nok en gang rustet opp. Totalforbud mot ståtribuner i internasjonale kamper fører til alle tribuner blir bygd om til sittetribuner, og «Store stå» blir fjernet. Det blir ført opp en ny takoverbygd sittetribune med plass til 8000 tilskuere. Langs Strindveien blir den gamle tribunen erstattet med en ny ståtribune med plass til 6000 tilskuere. Midt i tribuneanlegget blir det anlagt et VIP-areal på 1000 kvadratmeter. Til nå har har Lerkendal vært et kommunalt anlegg, men nå er det klart at Trondheim kommune vil selge ut en større eierandel i den tradisjonsrike idrettsarenaen. I oktober skriver Adresseavisen om at trondheimspolitikerne gir klarsignal «for en prosess som kan ende med at Lerkendal opprustes til et topp moderne fotballstadion med plass til 25 000- 30000 tilskuere». Det diskuteres også om ikke Lerkendal også kan bli en arena for de store konsertene, men konsertarrangør Rune Lem er uansett skeptisk til om det i det hele tatt er mulig å trekke store artister til Trondheim. Dette året er også det siste året med friidrettsbane på anlegget. Kommunen erstatter friidrettsbanen med opparbeidelse av en ny bane på Stadion på Øya.
2008:
Se forskjellen mellom 2008 og 2015 ved å dra i markøren. Bildene er tatt 10. mai 2008 og 27. juni 2015. norgeibilder.no requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
Nye Lerkendal stadion blir påbegynt i 2000, og de to endetribunene står klare høsten 2001. I 2008 ender Rosenborg på en skuffende femteplass i Tippeligaen. Fra 2005 blir arenaen brukt til konserter og i juli 2008 fyller rockebandet Iron Maiden stadion med 23 000 publikummere. Høsten 2012 får stadion Trønderenergi som ny nabo, og samme år starter byggearbeidene med Scandic hotell Lerkendal, midt mellom «Brakka» og stadion. Det 75 meter høye bygget har 400 hotellrom og åpner sommeren 2014. I 2013 åpner Lerkendal studentby for innflytting, vegg i vegg med Trønderenergi. Boligblokkene blir tegnet av Skibnes Arkitekter
Kilder: Adresseavisen, Per Christiansen, Trondheim byleksikon (Terje T.V. Bratberg, 2008), Kartverket, Wiki Strinda