Det er natt til søndag i Trondheim. Solen er i ferd med å gå ned og feststemte mennesker har inntatt gatene. Politiførstebetjent Anita Kjønnøy og politibetjent Oddlaug Nygaard kjører patrulje i trondheimsgatene. Litt utenfor sentrum er det rolig, men en mann som kommer syklende holder i en sykkel nummer to i hånden.

Nygaard fatter interesse og stanser bilen ved siden av veien. De kommer i kontakt med mannen, undersøker syklene og finner rammenummeret. Politifolkene noterer informasjonen om syklene og mannen på mobilen.

- Vi er mer selvhjulpen med den nye teknologien og vi kan ta flere initiativ når vi er ute. Det er også lettere å selv finne informasjonen vi trenger, sier politiførstebetjent Anita Kjønnøy ved Trøndelag politidistrikt.

- Vi har med oss kontoret ute, legger politibetjent Oddlaug Nygaard til.

Politibetjent Oddlaug Nygaard sjekker rammenummeret på sykkelen som de i etterkant finner ut er stjålet.

Den nye teknologien er en del av prosjektet «Politiarbeid på stedet», som er en del av den pågående nærpolitireformen. Den nye metoden gjør at patruljene ute skal gjennomføre mer av den innledende etterforskningen av saker. Målet er at behandlingen av straffesaker blir mer effektiv, ifølge Politidirektoratet (POD).

Manglet førerkort

Programmene på smarttelefonene og nettbrettene patruljene bruker ute er synkronisert med operativsystemene inne på politistasjonen.

- Det gir mulighet for effektiv deling av informasjon. Vi kan for eksempel legge inn bilder og video som de andre patruljene og operasjonssentralen kan få tilgang til. Det gir andre en bedre forståelse av situasjonen, sier delprosjektleder for «Politiarbeid på stedet» i Trøndelag politidistrikt, Kjetil Ravlo.

Dagen etter sjekker politiet nærmere saken med de to syklene. De har funnet ut at den ene sykkelen var stjålet. Sykkelen og eieren av sykkelen ble gjenforent, opplyser Kjønnøy.

Politiførstebetjent Anita Kjønnøy og politibetjent Oddlaug Nygaard kan selv via nettbrettet finne ut om bilføreren har tidligere saker registrert på seg.

Litt senere på natten kjører Kjønnøy og Nygaard inn på en bensinstasjon i nærheten av sentrum. Her har flere biler samlet seg, både eldre biler med feststemte russ og dyre sportsbiler. Parkert inne på området står en svart bil. Nygaard leser opp registreringsnummeret mens Kjønnøy slår opp nummeret på mobilen om sjekker om det er tidligere saker registrert på eieren eller bilen. Dette er noe de tidligere måtte hatt hjelp fra operasjonssentralen inne på politihuset til å gjøre. Det kommer frem at eieren er tidligere tatt for å ha kjørt uten gyldig førerkort og at han trolig ikke har fått det tilbake siden den gang.

- At vi kan slå opp registreringsnummer selv, gjør det lettere for oss å velge ut saker, sier Nygaard.

Flere lydavhør

Hun tar kontakt med mannen inne i bilen for å finne ut mer. Han innrømmer til slutt at førerkortet ikke er gyldig. Med mobilen i hånden gjennomfører Kjønnøy et formelt avhør av mannen inne i politibilen. Alt blir tatt opp på lyd. Han legger kortene på bordet og innrømmer å ha kjørt uten gyldig førerkort.

- Saken er ferdig etterforsket på stedet. Mannen slipper å komme inn til avhør i etterkant. Det sparer både han og oss for tid, sier Kjønnøy.

Politiførstebetjent Anita Kjønnøy i Trøndelag politidistrikt tar opp avhøret med mannen som har kjørt uten gyldig førerkort på lyd.

Det har vært en stor økning i antall lydavhør på stedet etter prosjektet ble innført. I mars ble 3744 vitner avhørt på denne måten. Det er en økning på 16 prosent fra februar, viser tall fra POD.

- Det gir en mulighet for oss til å få fersk informasjon av vitner som ikke er påvirket av andre. Det gir mer presis informasjon og vitner husker som regel mer rett etter noe har skjedd, sier Ravlo.

POD mener også at i mindre grad enn tidligere vil være nødvendig å hente inn mer informasjon i etterkant, står det i den samfunnsøkonomiske analysen av «Politiarbeid på stedet.

Politiførstebetjent Anita Kjønnøy mener nettbrettet og smarttelefonen gjør patruljene mer selvhjulpne.

Unngår misforståelser

Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichson, mener lydopptak er god dokumentasjon.

- Lydopptak er av det gode fordi det sikrer at det ikke oppstår tvil eller misforståelser om hva som ble sagt eller ikke ble sagt. På alle stadier i etterforskningen er det en ubetinget fordel, skriver Dietrichson i en e-post til Adresseavisen.

- Når det er sagt, når det på denne måten tas utgangspunkt i en mistenktes forklaring på et åsted, så vil den senere etterforskningen fort dreie seg om den mistenkte da snakket sant eller ikke, slik at det er det som blir fokuset for etterforskningen, ikke om det foreligger bevis som taler for skyld eller uskyld. Og det er en utvikling jeg vil advare mot, fortsetter han.

- Bedre start

Ravlo sier at politiet alltid skal gjøre en vurdering av om det er forsvarlig å avhøre fornærmede, vitner og mistenkte på stedet.

- Vi skal alltid vurdere om vedkommende er i stand til å forstå hva det innebærer å bli avhørt. Er det ikke forsvarlig kan vi også få dokumentert det på lyd, sier Ravlo.

Politiførstebetjent Anita Kjønnøy kan se på nettbrettet hvor de og de andre patruljene befinner seg når de rykker ut til et oppdrag.

Snart er alle kursene gjennomført i Trøndelag, men det skal også være oppfølging med tanke på hvordan man løser sakene i etterkant. Det forventes nå at patruljene tar mer ansvar for å sikre spor, som DNA, fingeravtrykk og fotavtrykk, i mindre alvorlige saker. De kan også ta bilder med mobilen.

- Mer og upåvirket informasjon som kan etterprøves vil gi bedre rettssikkerhet. Flere avhør på stedet vil også bidra til at publikum i større grad slipper å bruke tid på å møte hos politiet for å avgi forklaringer, sier Ravlo.