Alle foreldre med barn under 16 år må gå til én obligatorisk time med megling i forbindelse med separasjon og samlivsbrudd, skriver Aftenposten.
Men ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo har forskere i flere år stilt spørsmål ved om meglingssamtaler bør være obligatoriske for alle.
Les også: Mor og far skal selv fordele foreldrepermisjon ved samlivsbrudd
De mener at folk som blir enige om en avtale kan slippe å gå til tvungen megling. Det vil frigjøre ressurser til foreldrepar som virkelig trenger det.
– På bakgrunn av forskningen vår har vi foreslått at det bør være obligatorisk megling for foreldre som ikke klarer å bli enige om en skriftlig avtale om videre omsorg for barna. Også foreldre som vurderer å gå til retten, mener vi bør pålegges å møte til megling over noen timer. For dem som blir enige, derimot, mener vi at det holder å få avtalen sin godkjent, sier professor Odd Arne Tjersland ved Psykologisk Institutt.
Les også: 12 råd til foreldre som opplever samlivsbrudd
Mandag disputerte psykolog Peder Kjøs for doktorgraden med studier på meglingssamtaler. Også han konkluderer med at det ofte er bortkastet for alle parter å bruke tid og ressurser på en meglingstime:
– Dersom megling gjøres frivillig, vil dette kunne frigjøre kapasitet hos meglerne til å arbeide mer med de mest konfliktfylte sakene, mener han.
– Ideologisk begrunnet
Professor Tjersland mener insisteringen på at det skal være minst én meglingstime for alle, først og fremst er ideologisk begrunnet.
– Fra vårt forskningsmiljø har vi fremhevet funn som indikerer at det bør brukes mer ressurser på dem som strever. Dette har vi fremført overfor myndighetene, og jeg har opplevd at vi har møtt forståelse for dette blant annet hos fagfolk i Bufdir, opplyser Tjersland til Aftenposten.
Han har ledet FORM-prosjektet (Foreldremekling ved separasjon) siden starten i 2008.
– Men politikerne hører ikke på dere?
– De mener nok at vi kan oppdage noen skjulte konflikter hvis alle par blir innkalt – men vi spør: Hvor mye skal det koste å oppdage dem?
Ifølge Bufdir ble det totalt i fjor brukt over 50 millioner kroner på megling ved samlivsbrudd. Antallet nye par som møter til megling, har ligget rundt 17.000 de siste årene.
– Det dukker alltid opp viktige temaer
Ved Homansbyen familievernkontor i Oslo avviser leder Yvonne Severinsen at meglerne opplever det som bortkastet å møte foreldre til megling etter samlivsbrudd.
– Par kommer til oss med mange spørsmål, selv om de i hovedsak er enige om en avtale, sier hun.
– Når foreldre skiller lag, innebærer det radikale endringer og store utfordringer i livssituasjonen for både voksne og barn. Mange har nytte av å snakke med en tredjepart, selv om det ikke er store konflikter eller uenighet dem imellom, påpeker Severinsen.
– Når vi begynner å snakke med dem, dukker det alltid opp viktige temaer. Det kan også være nyttig å ta opp utfordringer som kan oppstå i tiden fremover, for eksempel hvis en ny partner kommer inn i bildet.
Les også: Én etasje skiller Skille fra eksen etter skilsmissen
Les også: Færre krangler om samvær havner i retten
Horne vil fortsette med tvungen megling
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne er klinkende klar når det gjelder den obligatoriske meglingen:
– Det er ikke aktuelt å endre dagens ordning, sier hun.
– Obligatorisk megling for alle kan virke forebyggende og forhindre senere konflikter. Ordningen kan fange opp familier som har behov for hjelp og gjøre dem kjent med familievernets tilbud, mener hun.
– Vi vet også at flertallet av foreldre som var enige om foreldreansvar, bosted og samvær før de kom til megling, svarer at meglingen bidro til en bedre avtale om foreldreansvaret.
Satsingsområde for regjeringen
Hun har tro på familievernets arbeid fordi det er et lavterskeltilbud som hun mener hjelper foreldre og barn til å få et bedre familieliv og et bedre samarbeid etter samlivsbrudd.
Familieverntjenesten er et stort satsingsområde for Regjeringen og samarbeidspartiene. – Siden regjeringsskiftet har tjenesten blitt styrket med over 128 millioner kroner, og stadig flere benytter seg av familievernet, sier Horne.
– Nok å lage avtale på nett
Forskerne har avdekket at et stort flertall av par i høykonflikt ofte nøyer seg med den ene, obligatoriske timen. – Det bidrar i hvert fall ikke til å hjelpe barn i familier med de største konfliktene, som strever og har det skikkelig vanskelig, sier professor Tjersland.
– De trenger flere timer, og familievernet bør konsentrere kreftene rundt dem. Par som er enige om hvordan de vil utforme en avtale, kan legge den frem digitalt og få den godkjent av megler uten å måtte møte opp til megling, mener han.
Deler inn foreldre etter konfliktnivå
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gjort undersøkelser om hvordan brukere opplever meglingstjenesten, både foreldre, barn og meglerne selv.
– Det har gitt oss innsikt i hvordan tjenesten bør utvikles videre, sier Wenche Mobråten, avdelingsdirektør for oppvekstavdelingen i Bufdir til Aftenposten.
Hun kjenner til argumentene til FORM-forskerne, og legger til at noen foreldre kan oppleve den obligatoriske meglingen som litt rart, nesten krenkende, når de faktisk er enige seg imellom og selv mener de ikke trenger megling.
Et pilotprosjekt som pågår ved fem familievernkontorer, går ut på å differensiere foreldre i tre løp ved inntak til meglingstime ut fra konfliktnivå: lite, middels eller stort. Målet er å tilrettelegge for skreddersydd tilbud til det enkelte par.
Folk kan sette opp avtale hjemme
– Vi har også utviklet foreldresamarbeidsavtalen, en digital avtalemal foreldre kan benytte selv, og forberede seg på hjemme. Da kan meglingen gå raskt, de kan få attesten sin og gå hjem, sier hun.
Mobråten sier det imidlertid kan være et tveegget sverd å avlyse oppmøte til megling for dem som virker mest enige – da kan skjulte konflikter forbli uoppdaget.
– Samtidig er folk mer innstilt på digitale løsninger nå, og de søker mye informasjon selv på nett.
Det er viktig å ta i bruk nye verktøy og bruke ressursene der det trengs mest – nemlig på foreldre og familier i høykonflikt, sier hun.
Prøver ut eget løp for par i høykonflikt
På Homansbyen familievernkontor er Severinsen enig i forskernes konklusjoner om at det er best å bruke mest ressurser på par i høykonflikt.
– Men hvordan får vi tak i dem hvis meglingen ikke lenger skal være obligatorisk? Det er ofte at foreldre i stor konflikt vegrer seg for å komme, påpeker hun.
Homansbyen er ett av de fem familievernkontorene i landet som er med på å prøve ut et eget opplegg for foreldre i høykonflikt. 168 foreldrepar deltar, 44 av parene går i megling ved Homansbyen familievernkontor – 18 av meglingene pågår fortsatt.
To meglere på hvert foreldrepar
Foreldrene blir oppringt etter at de har tatt kontakt for å bestille time, og får tilbud om individuelle samtaler, fellessamtaler, samtale med barna og kurs om konflikt. Sakene prioriteres ved at det er to meglere på hvert foreldrepar.
– Vi merker at dette gjør en forskjell, og at par blir motivert for en annen prosess når de får et gjennomtenkt opplegg. Da er det lettere for dem å forplikte seg, sier hun.
Severinsen legger til at det slett ikke er alle saker som bør løses av familievernkontoret, som for eksempel der det er rus eller psykisk sykdom involvert.