Onsdag skrev Adresseavisen om den dramatiske økningen i antall mindreårige asylsøkere som forsvinner sporløst fra norske mottak. Bare i mai måned har sju mindreårige asylsøkere forsvunnet fra Hegratunet asylmottak. Farzad (16) uttalte at det var bedre å bo på gata i Paris enn å reise tilbake til Afghanistan.

Ny instruks

UDI har bedt myndighetene om å få bruke større skjønn i asylvedtak for de yngste barna mellom 16 og 17 år fra Afghanistan. 29. mars i år kom det imidlertid en instruks fra regjeringen hvor det går frem at det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger i hver sak - uavhengig av søkerens alder på vedtakstidspunktet.

Lederen av Kommunalkomiteen på Stortinget, Frps Helge André Njåstad, viser til at det kan være stor forskjell i modenhetsnivå hos en 16-åring og en 17-åring.

- Flere ønsket å legge inn et større skille mellom de som er 16 og 17 år. Det finnes veldig modne 16-åringer og det finnes 17-åringer som ikke er fullt så modne. Med denne bakgrunnen mener vi det er helt naturlig at man gjør konkret vurdering i hver enkelt sak, og ikke baserer for mye på ett år i aldersforskjell, skriver Njåstad i en epost til Adresseavisen.

LES OGSÅ: Uholdbar situasjon for asylbarna i Norge

- Stadig flere barn får midlertidig opphold. Samtidig ser vi en stor økning av barn som rømmer fra Norge til svært usikre tilværelser. Er dette da en riktig politikk å føre?

- Dette er barn som befinner seg i en veldig vanskelig situasjon, og barn på flukt er uheldig. Vi må få ned antallet som legger ut på en lang og farefull reise fra sin familie og hele veien til Norge. Det har vi fått til etter vi strammet inn asylpolitikken. I 2015 kom det 5.500, mens det i 2016 kom omtrent 350. Alle har et verdig tilbud om asylmottak i Norge, men velger å reise fra Norge fordi de ikke ønsker å bli returnert. De personene som vil bli returnert ved 18 år, er personer som ikke trenger beskyttelse, og skal reise hjem. Vi kan ikke innføre amnesti for personer som ikke trenger beskyttelse – det vil gå ut over dem som faktisk trenger beskyttelse, påpeker Njåstad.

Så du denne?: Hamed (23) fra Mosjøen ble kastet ut av Norge etter en tannanalyse. Nå er han på flukt igjen, og har sittet asylfast i Athen i ni måneder

- Norske myndigheter sier disse ungdommene må reise til hjemlandet og bidra der. Men Farzad som vi har snakket med sier det er bedre å bo på gata i Paris enn å reise hjem, han mener det er tryggere der?

- Det foretas konkrete vurderinger i hver enkelt sak. De aller fleste barn har det utvilsomt mye bedre sammen med familien sin, fremfor å legge ut på denne farefulle reisen hvor de kan bli utsatt for overgrep og til og med drap. Vi har en plikt i å hindre menneskesmuglere å utnytte disse barna, skriver Frps Helge André Njåstad.

LES OGSÅ: 20 asylbarn borte fra Sunndalsøra siden november

- Har et hjerte

Aps innvandringspolitiske talsmann, Stein Erik Lauvås, viser til at Ap står bak et bredt asylforlik i Stortinget.

- Det er bred enighet om at vi skal føre en streng, rettferdig og human innvandringspolitikk. På Aps landsmøte hadde vi en diskusjon rundt både lovverk og hvordan de som styrer praktiserer lovverket. Det handler ikke alltid om lovverket, en regjering har stor frihet til å styre gjennom forskrifter, sier Lauvås.

Aps innvandringspolitiske talsmann, Stein Erik Lauvås, sier sakene med de mindreårige, enslige asylsøkerne er vanskelige: - De aller fleste av oss har et hjerte, og disse sakene gir vanskelige dilemma.

- Så loven bør være som den er?

- Vi mener det. Jeg tror de fleste, om ikke alle, ser at dette er et vanskelig felt – særlig fordi det handler om unge mennesker. De aller fleste av oss har et hjerte, og disse sakene gir vanskelige dilemma. De som har grunnlag for å bli, skal vi sørge godt for. Men de som ikke søker asyl på godt nok grunnlag, skal ut. Vi har gjentatte ganger bedt regjeringen svare på hvilke sikkerhetsvurderinger som gjøres når det gjelder Afghanistan, og om vår praksis er innenfor Folkeretten, men dette har vi ikke fått svar på.

- Kan Norges strenge praksis føre til at vi «eksporterer» barn herfra til andre land i Europa?

- Det kan sikkert hende. Men når en asylsøker kommer er det to ting som kan skje: Enten får han bli, eller så returneres han til hjemlandet. Så må vi gjøre alt vi kan for at barn ikke skal flykte fra mottakene våre, og dette er et spørsmål om hvor streng overvåkning man skal ha, sier Aps innvandringspolitiske talsmann Stein Erik Lauvås.

LES OGSÅ: 182 mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra mottak

- Tar godt vare på

Høyes stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag, Frank Jenssen, sitter i kommunalkomiteen som har ansvaret for asylpolitikken. Han avviser at Norges restriktive flyktningpolitikk fører til at vi «eksporterer» barn herfra til andre land i Europa.

Høyres Frank Jenssen viser til at det ble innført strengere krav til opphold i 2015, og at dette har ført til at færre unge mennesker legger ut på en farefull reise fra sin familie.

- Nei, det gjør vi ikke. Vi tar godt vare på barn og unge som kommer til Norge som flyktninger. Personer over 18 år som søker asyl i Norge, også de som kom hit før fylte 18, får vurdert søknaden om asyl ut fra om det foreligger et behov for beskyttelse. Dersom det ikke foreligger behov for beskyttelse, må de dra hjem, svarer Høyre-toppen i en epost til Adresseavisen, og legger til:

- Barn og unge som kommer til Norge blir tatt godt hånd om uansett om de har et reelt behov for beskyttelse eller ikke. Samtidig er det viktig å hindre særlig at unge mennesker legger ut på en lang og høyst usikker reise vekk fra sin familie. Det har vi klart etter at vi innførte strengere krav i 2015.

LES OGSÅ: Regjeringen vil sende flyktninger til krigsherjede land og diktaturer