- Nytt luftvern kan styrke forsvaret, men svekke sikkerheten

Den spente situasjonen mellom Russland og Nato påvirker sterkt hvordan russerne ser på norske forsvarstiltak, tror seniorforskeren ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

- For ti år siden ville ikke luftvernet av en flyplass i Norge vært noe problem for russerne. Vi så ikke på dem som noen trussel. Forholdet mellom Nato og Russland var et helt annet. Om dette forrykker balansen militært er usikkert, men det interessante er hva slags forhold vi holder på å få mellom Nato, Norge og Russland.

Spiraleffekt

- Norges kampflybase må ha et luftforsvar. Kan det betraktes som en trussel mot russernes kolossale atomkapasitet?

- I hvor stor grad russerne ser norsk luftforsvar som trussel mot sin atomkapasitet, avhenger sikkert av hva slags systemer som kommer. Fra vårt synspunkt er det naturligvis rasjonelt og riktig å ha et best mulig luftvern. Men i dagens situasjon blir det som den ene siden ser på som defensive tiltak, tolket som offensive av den andre parten.

Den russiske oppfatningen av Nato er rimelig paranoid, men ikke helt uten grunn. Amerikanske soldater på Værnes, opprustning av Vardø-radaren, øvelser nærmere grensen og nå nytt luftvern ved Ørland og Evenes kan i russisk forståelseshorisont tolkes offensivt. Vi ser en spiraleffekt. Tvilen kommer ingen av partene til gode lenger.

- Norge mer offensiv enn andre

Wilhelmsen mener det norske forsvaret er så nedbygd at det har fått myndighetene til å lene seg mer over på USA. Problemet er at det endrer vårt forhold til Russland, mener hun.

Krigen var så mye enklere under krigen

- Vi styrker Forsvaret, men jeg frykter at vi svekker sikkerheten vår. Russland er ikke så opptatt av det enkelte lands eget forsvar, men er svært følsomme for amerikansk tilstedeværelse nærmere Russlands grenser i form av soldater og militære installasjoner i tredjeland. Russland frykter mest den amerikanske trusselen. Vi ser at den russiske ambassadøren er svært hissig. Det vitner om at forholdet til Norge har endret seg. Den gamle balansemakten Norge blir sett på som mer offensiv enn andre europeiske land, sier Julie Wilhelmsen.

Kan bli et rakettskjold

Ståle Ulriksen sier at russernes innføring av store antall nye missiler med større rekkevidde har gjort det helt nødvendig å styrke luftvernet rundt de norske kampflybasene. Luftvernet bør også ha rekkevidde nok til å kunne beskytte andre baser i nærheten av disse flyplassene, mener han. Ulriksen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og lærer ved Sjøkrigsskolen.

Han mener imidlertid valg av system og lokalisering av rakettforsvaret av Ørland og Evenes vil ha mye å si for russerne.

De forbereder Europas største flyøvelse

- Hvis Norge velger Aegis Standard Missile-3 (SM3) raketter så har de våpenskjoldkapasitet. Rakettskjoldet i Romania bruker denne typen missiler. Aegis er også lettest å integrere i våre systemer. Norske fregatter har allerede Aegis-systemer, men med en type luftvernmissiler  som ikke kan brukes mot interkontinentale ballistiske missiler.

- Vil Norge bli en del av Natos rakettskjold hvis man velger Aegis og SM3-missiler?

- I praksis, ja.

- Russlands livsforsikring

Forskeren mener et nytt norsk luftvern ikke nødvendigvis skader forholdet til Russland.

- Det må ikke det. Men det vil avhenge av system, type raketter, hvor mange, hvor langtrekkende og hvor de plasseres. Russerne må akseptere at vi vil beskytte våre fly. Russernes livsforsikring, deres kapasitet til å slå tilbake mot et atomangrep, hviler mye på ubåtene i nordområdene. Hovedpoenget med Nordflåten er å beskytte ubåtene.

Russerne har brukt mye penger på fornyelse av ubåtflåten og har 10-12 stykker med 16 interkontinentale ballisitiske missiler hver. Når et slikt missil skytes ut fra en ubåt vil det være sårbart for nedskyting i de første fasene, før stridshodene spres mot ulike mål. I praksis har neppe russerne mer enn tre-fire ubåter ute i havet til enhver tid. Hvis Norge har et luftforsvar på Evenes med kapasitet til å skyte ned ICBM-missiler (interkontinentale ballistiske missiler), vil det oppfattes som en trussel mot kapasiteten til ubåtene i nordområdene. Det vil i så fall bety en alvorlig endring av forholdet til Norge, sier Ståle Ulriksen.

- Mye psykologi

Ifølge forskeren vil Thaad-systemet, det samme som Sør-Korea har utplassert, ikke utgjøre noen trussel mot ICBM-missiler. missiler.  Thaad kan bare skyte ned missiler i den siste fasen, altså når de er på vei ned mot målet.

- I utgangspunktet er det vel ikke luftvernet, men 52 nye F-35 kampfly som er den største militære bekymringen for russerne. Men skulle luftvernet av flyene bli en trussel mot ubåtenes atommissiler, stiller saken seg annerledes. Det er selvfølgelig mye psykologi i dette.