Da regjeringen måtte finne penger for å finansiere et kostbart budsjettforlik med V og KrF i desember 2015, kom en passasjeravgift flygende inn fra Finansdepartementet.

Er ikke en miljøavgift

Flypassasjeravgiften ble forsøkt markedsført som en miljøavgift, men forlikspartnerne erkjente raskt at det mer er snakk om en såkalt fiskal avgift – en avgift som skulle sikre staten inntekter for å finansiere forliket.

Eller som Finansdepartementet skrev i statsbudsjettet for i år: «Avgiften er begrunnet med å gi staten inntekter, men den kan også ha en miljøeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter flyreiser.»

Regjeringen regner med at avgiften vil gi staten en inntekt på 1,8 milliarder kroner i år.

Ramaskrik da 500 mistet jobben

Ramaskriket som fulgte avgiftsvedtaket toppet seg da Ryanair la ned sin base på Rygge i Østfold og begrunnet det med flypassasjeravgiften. Rundt 500 personer mistet jobben da flyplassen senere ble nedlagt.

Nå er det ingen som forsvarer flypassasjeravgiften. I sine nylig vedtatte partiprogrammer har Ap, H og Frp alle gjort vedtak om den upopulære avgiften:

  • Ap vil «erstatte dagens flypassasjeravgift med avgift som har reell klimaeffekt».

  • Høyre vil ”fjerne flypassasjeravgiften og erstatte den med en avgift som har klar miljøeffekt”.

  • Frp vil «fjerne flypassasjeravgiften».

Begrunnelse: Finansminister Siv Jensens departement skriver at flypassasjeravgiften er begrunnet med at den skal gi staten inntekter. Frp-leder Siv Jensen vil ha avgiften fjernet. Her med Venstres finanspolitiske talsmann, nestleder Terje Breivik.

LO har hele tiden vært motstander av avgiften. Det har også NHO. Andre partier ønsker også å erstatte avgiften med en ny som gir reelle klimaeffekter. Det inkluderer forlikspartner Venstre og nestleder Terje Breivik.

- Vil gjerne endre den

– Venstre er mer enn interessert i å drøfte innretningen på flypassasjeravgiften. Vi må gjøre det som trengs for å stimulere til mer klimavennlige flyginger, sier Breivik.

Forhandlinger: Det gikk ikke upåaktet hen da det ble forhandlet om budsjettforlik i november 2015. Venstres nestleder, Terje Breivik, sto midt i det da flypassasjeravgiften kom på bordet.

I motsetning til en del av de andre partiene, har Venstre så langt ikke gjort noen partivedtak for å endre avgiften. Breivik fastslår at dette ikke er noe problem, da Venstre uansett vil være interessert – om en ny innretning vil bli lagt på bordet.

Dermed er det et stort og bredt flertall på Stortinget for å gjøre noe med den omdiskuterte avgiften.

Vil subsidiere biodrivstoffDet er ikke minst aktualisert fordi regjeringen vil pålegge flyselskaper, som tanker drivstoff i Norge, å bruke jetfuel iblandet det mer kostbare jetbiodrivstoffet.

Jetbio koster fra to til syv ganger så mye som fossil jetfuel, ifølge det internasjonale fornybarbyrået Irena.

Det statlige selskapet Avinor, med ansvar for å drifte landets flyplasser, mener også at politikerne bør vurdere å gjerne avgiften. I et notat de skrev til regjeringen for ett år siden, står det at kostbart biodrivstoff kan kompenseres med å fjerne flyseteavgiften, eventuelt også CO₂-avgiften. Avinor opplyser at vurderingene i notatet fortsatt gjelder.

Avgiften virker mot sin hensikt

SAS mener avgiften, som er innført for å gi staten inntekter, virker mot sin hensikt:

– Passasjeravgiften kom som lyn fra klar himmel og er kontraproduktiv. Den gjør det dyrere å fly miljøvennlig, sier informasjonsdirektør Knut Morten Johansen.

Lynnedslag: Flypassasjeravgiften kom som lyn fra klar himmel og virker mot sin hensikt, hvis klimatiltak er hensikten, mener SAS og informasjonsdirektør Knut Morten Johansen

Han mener de høye avgiftene gjør det umulig å investere i siste teknologi og bruke dyrt biodrivstoff, også fordi flyselskapene har en presset økonomi.

– Norske flyselskaper betaler nå årlig over 2,2 milliard kroner i CO₂-avgift og passasjeravgift. Selv om begrunnelsen var miljø, går ikke pengene til miljøtiltak. Dette er penger som burde vært satt inn i et CO₂-fond. Det ville stimulert produksjon av miljøvennlig biodrivstoff. sier Knut Morten Johansen.

Han mener fondsmidler kan finansiere hele eller deler av merkostnaden til biojet i en opptrappingsfase på 10 til 15 år. Da kan et mål om 30 prosent biojet i 2030 være realistisk.