- Det kan ikke bygges noe som skaper økt aktivitet i området uten at det gjennomføres betydelige tiltak, fastslo Kristin Opdal, geotekniker i Sweco.

Mer om hvilke tiltak lenger ned i saken.

Berg ble ikke engang påvist i undersøkelsen utført av Sweco. Det betyr at det er langt ned med leire.

355 000 kubikk masse

Folkemøtet på Kvål tirsdag kveld var bebudet lang tid før sju husstander ble evakuert i helga etter ekstremværet.

Så selv om det også handlet om overflatevann og klimaendringer, var det først og fremst kvikkleiresituasjonen på Kvål kvelden handlet om.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har finansiert mesteparten av en ny undersøkelse, utført av Sweco. Den viser at området ned mot Storrønningsbekken på Kvål, der blant annet Rosmælen skole ligger, er svært utsatt. Faregraden er nå middels – mens den før var satt til lav. Det betyr i praksis at det ikke vil tillates at det bygges kommunal infrastruktur i området i det hele tatt.

- Vi kan ikke sikre hele Norge, konstaterte assisterende rådmann, Morten Bostad.

Det var planlagt en kunstgressbane. Det blir ikke noe av. Det trengs en barnehage. Det blir heller ikke noe av – i hvert fall ikke akkurat der. Swecos beregninger viser at hvis det skal bygges noe der i kommunal regi, må det skuffes vekk 355 000 kubikk masse. Lenger ned i dalen må det derimot fylles på med 100 000 kubikk masse.

- Det blir veldig kostbart, konstaterte assisterende rådmann Morten Bostad.

40-60 millioner kroner

Veldig kostbart betyr mellom 40 og 60 millioner kroner. Eller ca. 35 000 lastebillass. Bare for å fjerne det som skal fjernes.

Men mødrene på skolen og i foreldrene i barnehagen, mener det blir feil at dette skal hindre at Kvål utvikles.

- For oss blir bare det et tall. Lokalsamfunnet må ha en barnehage. Det blir feil å sende ungene til Ler, sier Maiken Wang.

- Området må jo sikres uansett. Været blir jo ikke bedre framover, konstaterer Tine Kregnes. De øvrige mødrene, Hilde Stornes, Mona G. Ellefsen, Therese Konradsen, Bente Tøndelstrand og Hanne Aarhaug er enige.

Innbyggerne ble informert om forholdene for videre utbygging ved blant annet Rosmælan skole på folkemøtet på Kvål. Foto: Rune Petter Ness

- Er det trygt på skolen?

Samtidig begynte flere i forsamlingen å engste seg: Hvis det er slik at faregraden er økt fra lav til medium, er det da trygt å sende ungene til Rosmælen skole? Som en sa:

- Det er åpenbart at det aldri ville blitt bygd en skole der, hvis de hadde visst det de vet nå.

- Men da har det heller ikke vært hus på Bakklandet, repliserte en annen (Bakklandet har faregrad høy, red.anm.).

NVE har sikret Storrønningsbekken og derfor skal det være trygt, var beskjeden fra kommunen og NVE. Men assisterende rådmann, Morten Bostad, poengterte:

- Det jeg prøver å si er at det er ikke trygt noe sted. Vi har ingen garantier. Men skulle vi sikre hele Norge geoteknisk ville det gått med uhorvelige summer, sa han til forsamlingen, og understreket at de måtte forholde seg til retningslinjene som foreligger nå. Og det betyr ingen utbygging i området.

Det var engasjement og spørsmål på folkemøtet. Foto: Rune Petter Ness.

Overfor Adresseavisen ga Bostad uttrykk for at det er lite realistisk å få staten med på et så stort spleiselag som 40–60 millioner kroner for å flytte massen.

- Skal vi tilby bare data?

Flere i salen forsto ikke hvorfor man ikke kunne bygge ut en fotballbane i området. De mente det ikke ville føre til økt aktivitet, siden det er de samme ungene som er på skolen som er på fotballbanen.

- Skal vi bare tilby ungene våre data, spurte én.

- Nå vi være litt edruelige her. Vi kan ikke rå over at det ligger kvikkleire oppi bakken her. Det er naturgitte forhold vi må akseptere, sa rådmann Bostad.

- Betyr dette at jeg ikke kan bygge ut huset mitt, eller bygge garasje, lurte en annen.

Svaret fra geotekniker Kristin Opdal var tydelig:

- Ingen kan bygge noe uten først å ha fått utført en geoteknisk undersøkelse.

- Jeg har trua på Kvål, forsikret ordfører Gunnar Krogstad.

En annen konstaterte at det ikke var nytt. Selv hadde hun fått utført en undersøkelse til kroner 7000.

- Hvordan skal vi kunne utvikle Kvål videre, lurte en av møtedeltakerne på.

Da snudde ordfører Gunnar Krogstad (Ap) seg og forsikret:

- Jeg har trua på Kvål.

På vei ut konstaterte en møtedeltaker til en annen:

- Jeg mener jeg fikk et godt innblikk i hvor vi står hen. Men ikke hvor vi vil hen.