Den katolske kirken tillater ikke at kvinner blir prester – oppgaven er forbeholdt menn alene.

Spørsmålet har vært debattert i årevis, spesielt ettersom andre kirkesamfunn har åpnet opp for kvinnelige prester. Den internasjonale undergrunnsorganisasjonen Roman Catholic Woman Priests vil endre på dette og «ordinerer» derfor kvinner til katolske prester og biskoper. Dette har pågått siden 2003, og anerkjennes ikke av den offisielle kirken. Kvinner som blir med på dette, ekskluderes automatisk. Hassenstab har gjennomgått organisasjonens teologiske skolering. Lørdag finner seremonien sted i Metodistkirken og ledes av Patricia, som titulerer seg som biskop i Roman Catholic Woman Priests.

– Selv ikke paven, som er en god mann, er interessert i temaet. Men mange er lei av å vente, og mottoet vårt har vi lånt fra Gandhi: «Vær selv den forandring du ønsker å se i verden», sier Patricia.

– Kirka trenger en dytt

Hassenstab ble en del av den katolske menigheten i Trondheim da hun flyttet hit fra USA i 2001. Før hun forlot hjemlandet, hadde hun jobbet som forsvarsadvokat i Seattle i 15 år, og hun har en doktorgrad fra NTNU. I 2012 ble hun «ordinert» til diakon, og har etter dette hatt «huskirke» i sitt hjem for mennesker i Trondheim som støtter katolske kvinners prestetjeneste.

Christine Hassenstab.

– Er dette den rette måten å ta denne debatten på, splitter det ikke bare kirken?

– Den eneste andre muligheten er ikke å gjøre noe. Og vi ser hvor sakte kirken forandrer seg, og hvordan den fortsatt er fordypet i middelalderske seremonier og skikker. Kirka trenger en dytt, og det er bedre å protestere innenfra, enn å stå utenfor døra, sier Hassenstab.

Hun er allerede kjent for offentligheten i Trondheim, etter at hun høsten 2009 politianmeldte den katolske biskopen Georg Müller fra Trondheim for anklager om seksuelt misbruk.

Virker i hele verden

Patricia var dominikansk nonne i Sør-Afrika, og lot seg «ordinere» til prest i 2003, og senere til biskop. Da ble hun kastet ut av ordenen. I dag bor hun i Europa og reiser rundt og foretar «ordinasjoner». Bevegelsen er klart størst i USA. I år planlegger de i alt ni «vielser» av prester og diakoner i USA – og Trondheim, ifølge deres hjemmeside.

Patricia, biskop i Roman Catholic Woman Priests.

– Mange av dem som kommer til oss, er «fed up catholics». De er lei den tradisjonelle kirken, men liker vår bevegelse og vår måte å være prester på, sier Patrica.

– Skilte katolikker føler seg velkomne hos oss, men også lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, sier Hassenstab.

– Våre prester er heller ikke et pålagt sølibat, som katolske prester er. De aller fleste av våre kvinner er gift, sier Patricia.

– Strategisk skamløshet

– Dette er en viktig kirkepolitisk og kvinnepolitisk begivenhet, mener Gyrid Gunnes, tidligere studentprest ved NTNU, som også vil være med lørdag.

Prest Gyrid Gunnes. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

Gunnes er prest i Den norske kirke og doktorgradsstipendiat i teologi ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har tidligere markert seg som en tydelig og kontroversiell stemme for teologisk nytenkning. Selv om Hassenstab automatisk ekskluderes, har handlingen en funksjon, mener Gunnes:

– Slik muslimske kvinner har brukt skamløshet som en strategi for å bekjempe patriarkalske forestillinger, kan disse ordinasjonene ses på som en slik strategisk skamløshet fra kristen side, mener Gunnes.

Hjertelig gjensyn: Patricia (til venstre), som er biskop i Roman Catholic Woman Priests sammen med Christine Hassenstab og Gyrid Gunnes, før lørdagens seremoni.