Forskningsleder ved Sintef, Unn Karin Thorenfeldt, mener Trondheim gjør klokt i å vente:
- For byen som helhet er det viktig at man vet hvilke konsekvenser utbyggingene får først, sier hun.
Det er i formannskapet tirsdag at politikerne må ta stilling til byplansjefens forslag om å utsette behandling av arealplaner for de store områdene øst for byen. I det detaljerte saksframlegget går det fram at rådmannen mener kommunen risikerer uforutsette kostnader, en uforutsigbar trafikksituasjon – og risiko for ikke å nå kommunens klimamål.
Det siste vil i så fall gjøre at byen går glipp av viktige, statlige veimilliarder, i tråd med bymiljøavtalen. Rådmannen mener utredningene som er gjort til nå, er ikke tilstrekkelige, slik loven krever. Samtidig åpnes det for at noen boliger kan bygges, så lenge dette ikke ødelegger for metrobussen og øvrig kollektivtrafikk.
Les bakgrunn for saken: - Dramatisk for oss, sier utbygger
Områder satt av til boligformål Trondheim øst, som ennå ikke er bygd ut, er beregnet til 35 000 nye innbyggere. Rådmannen peker på at planene (og mangel på sådanne) har konsekvenser for hele Trondheim, ikke bare østsiden.
Beboere i skvis
Beboerne i området rundt Skovgårdkrysset føler seg i skvis mellom de to store utbyggingene: Rotvoll og Overvik. Aud Bremnes og Ingrid Utne representerer en aksjonsgruppe med 70 beboere i nabolaget som kan komme til å merke en sterk trafikkvekst. Jakobslivegen og Kockhaugvegen (gamle E6) har allerede store sikkerhetsutfordringer, ifølge rådmannen. I sistnevnte gate er det ventet 36 prosent trafikkvekst.
- Det er greit at det skal bygges både på Overvik og Rotvoll, men vi mener de må se på hele området, også på trafikksituasjonen for oss som bor her allerede. Det nytter ikke å utvikle byen i hastverk, sier Utne.
Les også: Ap overrasket og Frp sjokkert over byplansjefen
Hun og Bremnes håper derfor politikerne tirsdag hører på rådmannen, og venter med videre planer i øst inntil trafikksituasjonen avklart. Ellers frykter de ikke bare for sikkerheten, men også bomiljøet og for kollektivløsningene.
- Hver dag er det lange køer her, samtidig som mange skolebarn krysser veien. Det er mange skumle situasjoner mellom skoleelever, syklister og bilister, forteller Bremnes.
Deres aksjonsgruppe har levert et innbyggerforslag signert av over 300 beboere. De ønsker gjennomkjøringsforbud i Kockhaugvegen, et veistykke på ca. 500 meter rett øst for Skovgård, slik at bare buss kan passere.
- Dette bør vurderes og testes ut. Kockhaugvegen skiller bydelen vår i to, og har større trafikkbelastning enn Innherredsveien. Mest mulig trafikk må ned på E6-en, sier Utne.
- Trondheim har gjort mye bra for miljø de siste årene, men akkurat her virker det som om kanskje andre interesser og hensynet til utbyggerne veier tyngst, sier Utne.
12 300 biler i ett kryss
Dette er noen av problemene og konsekvensene som rådmannen peker på:
* Økt trafikk: Trafikken på Jonsvannsveien inn mot krysset på Vegamot (Moholt) vil øke med ca. 80 prosent, fra nesten 7000 biler per døgn til 12 300 biler i døgnet.
* Ingen trasé for metrobussen: I øst er det uavklart hvor metrobussen (tidligere superbuss) og øvrig kollektivnett skal gå. Det må bestemmes før utbyggingene starter, mener rådmannen. Hvis metrobussen blir stående i kø med annen trafikk, blir det mindre attraktivt. Metrobussen anses som meget viktig for å nå kommunens klimamål.
* Brundalsforbindelsen usikker: Helt avgjørende er det å finne ut hvor den såkalte Brundalsforbindelsen, som skal avlaste veiene i området, skal ligge, og skaffe finansiering til denne. Fylkeskommunen har ikke konkludert, fordi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, heter det.
* Økonomiske konsekvenser: Rådmannen sier at utbyggingene kan «medføre trafikksituasjoner vi ikke er forberedte på». Disse situasjonene vil kreve tiltak, som kan gi uforutsette kostnader for kommunen. Rådmannen advarer også om de økonomiske konsekvensene dersom nullvekstmålet ikke innfris.
* Miljø og samfunn: De trafikale konsekvensene av å tillate bygging nå, er uforutsigbare, sier rådmannen og peker på økt gjennomgangstrafikk i Jakobsliveien som vil gi sikkerhetsutfordringer, luftforurensing og støyproblemer. Rådmannen minner om at 70 prosent av dem som bor i ytterkant av byen, bruker bil til reisene sine, mot bare 30 prosent av de i mer sentrale deler av byen.
Les også: - Sterke interesser vil det annerledes, men politikerne bør lytte til byplansjefen
Sintef: – Fornuftig
Forskningsleder for bærekraftig mobilitet, Unn Karin Thorenfeldt ved Sintef, sier det er et fornuftig trekk å sørge for å ha en overordnet plan, før man går videre med bygging.
- Vi har ikke jobbet konkret med Trondheim øst. Men jeg vil støtte Trondheim i at det er viktig å ha de overordnet planene på plass, hvis man faktisk skal nå sine mål. Det å gå videre med utbyggernes planer, i håp om at det går bra, er ikke en veldig god strategi for måloppnåelse. Jeg skjønner utbyggere som ønsker fortgang i å utnytte arealene, men for byen som helhet er det viktig at man vet hvilke konsekvenser dette får.
- Holder det at planene foreligger, eller må også selve veiene være bygget før man går videre med en utbygging?
- Det viktige er at en helhetlig plan foreligger. Så bygger man veiene i den rekkefølgen som blir riktig.
Klart for 270 boliger
I forrige uke vedtok Bystyret reguleringsplan for Granåsen gård, østre del, et boligområde med 800 boliger, der 270 kan bygges før Brundalsforbindelsen er etablert. Geir Waage (Ap) satte da spørsmålstegn ved byplansjefens vurderinger: «Hvorfor er det akkurat Overvik og Rotvoll man må vente med, og ikke Granåsen?» spurte Waage. Forskjellen ligger i at de 270 boligene får adkomst rett ut på Omkjøringsveien på Tunga, ifølge byplankontoret. Det er lagt inn et krav om at en rundkjøring må utbedres for å tåle trafikkøkninger her, men utover dette viser trafikkutredningene som følger saken altså at boligene ikke påvirker trafikksituasjonen på en slik måte at de må settes på vent. For de resterende av de 800 boligene er det lagt inn et krav om at Brundalsforbindelsen må være på plass først.