- Det høres ut på ham som vi kan pakke sammen og komme oss av gårde, sier Granum Carson.

- Samtidig legger Hawking på en lysere side, med at et romprosjekt kan skape entusiasme for vitenskap. En slags variant av romkappløpet på 60-tallet. Noe som skal gi vitenskapen tillit, i en tid truet av antivitenskap og Donald Trump, sier Siri Granum Carson.

Hun stiller spørsmål ved om det er riktig å bruke store ressurser på å forlate kloden, når de kunne vært brukt på å utbedre den. At vi skal utforske og kolonisere fordi det er en menneskelig drivkraft, er også et tvilsomt argument, mener filosofen.

- Det er ikke nødvendigvis moralsk riktig å følge det man måtte kalle en menneskelig drivkraft. Hans tanker om de teknologiske mulighetene er naturligvis spekulative, fordi det er umulig å forutse hvilken teknologisk utvikling vi får hundrevis av år fremover.

Mer optimistisk

- Usedvanlig fascinerende fra en av de skarpeste hjernene i verden, sier Pål Brekke, forsker ved Norsk Romsenter.

Han er langt mer optimistisk enn Hawking til at livet på vår klode skal klare seg.

- Klimaendringene kan bli harde i 100–200 år, men vi vil tilpasse oss. Det er de lange tidskalene vi bør bekymre oss for. Det er vanskelig å vite hva som er mulig langt inn i fremtiden, og hva slags samfunn vi vil ha da.

En vekke-telefon

Gunnar Bovim satt i salen og hørte på Hawking, sammen med kronprins Haakon. NTNU-rektoren synes bildet som ble tegnet var mørkt, og velger å tolke det som en advarsel.

- Dette er en wake-up call, og viser alvoret ved at vi bruker opp kloden vår. Foredraget kan høres deprimerende og provoserende ut. Men vi må ta inn over oss at det er alvorlige trusler mot kloden på grunn av oss selv. Det tror jeg det finnes mange løsninger for. Kolonisering av andre planeter er den absolutt mest ekstreme, og jeg tror ikke det er der vi skal starte. Hawking er en svært kompetent vitenskapsmann, og jeg sier ikke at han tar feil, men han tar konsekvensene langt ut, sier Gunnar Bovim.

Foto: Mariann Dybdahl