Vibeke Ottesen er kriminolog og drapsforsker ved Universitetet i Oslo, og har forsket på barnedrap i en årrekke.

- Internasjonalt er barn under fire år mer utsatt for vold med døden til følge, sier Ottesen.

Ifølge Ottesen kan man dele skadelig adferd mot barn inn i forsømmelse, og fysisk, psykisk og seksualisert vold.

- Vi har få barnedrap i Norge, og det er svært sjelden det skjer ved dødelig vold, sier Ottesen.

Ifølge drapsstatistikken til Kripos ble totalt 331 personer drept i perioden 2003–2012. Da er ikke ofrene for 22. juli-terroren medregnet. Av alle drepte i disse årene var 26 barn, fra alderen 15 år og nedover.

Les også: - Barnet har hodeskader, er kritisk livstruende skadd og ligger i koma

Risikofaktorer

Ottesen uttaler seg på generelt grunnlag til Adresseavisen. Hun forteller at det er noen hovedtrekk som går igjen ved mishandling av barn.

- Det vi ser fra internasjonal forskning er at den største risikofaktoren for at barn blir utsatt for skadelig adferd er at den biologiske forelderen har en ny partner, sier Ottesen.

Hun forteller at selv om mange stebarn oppleves som et bonusforhold, er kjærlighetsforholdet mellom en steforeldre og barnet ofte ikke like sterkt som med en biologisk foreldre. Som et følge av dette kan barnet i noen tilfeller få mindre tålmodighet og omsorg.

- Vi ser også at yngre foreldre går igjen på statistikk for fysisk vold mot barn.

Les også: Moren og stefaren er siktet for å ha utøvd vold mot barnet deres

Begge foreldrene bør etterforskes

Ottesen mener det er viktig å innse at den biologiske forelderen kan ha medvirket eller tilrettelagt for det den nye partneren utsetter barnet for.

- Det er et relativt nytt, men viktig juridisk og forebyggende skritt, at begge omsorgspersonene etterforskes, sier Ottesen, som legger til:

- Jeg har hørt fra politietterforskere og rettsmedisinere om tilfeller av dødelig vold som ikke har ført til tiltale eller domfellelse fordi etterforskningen ikke identifiserte hvem som gjorde hva mot barnet.

Det er derfor at positivt skritt at begge omsorgspersonene etterforskes slik at barnets rettssikkerhet er ivaretatt.

- Siden steforeldre er overrepresentert på voldsstatistikken betyr det at man ofte har en biologisk foreldre som ikke har hindret volden. Vi mangler forskning som kan forklare hvorfor de ikke beskytter sine barn, og mer kunnskap om dette vil være viktig for å forebygge og etterforske slike hendelser, sier Ottesen.

- Bra at Norge har kriminalisert fysisk disiplinering

- Vi vet at samfunn som har kriminalisert fysisk disiplinering av barn, som de skandinaviske, har færre tilfeller av barnedrap ved dødelig vold enn USA og England hvor fysisk disiplinering er lovlig, sier Ottesen.

Ifølge henne har forskning vist at loven har hatt en normdannende effekt. Befolkningen har endret sitt syn på fysisk disiplinering i takt med lovgivningen. Det har også gjort det lettere for barnevernet og andre institusjoner å gripe inn ved mistanker om vold, da terskelen for å gripe inn blir lavere. Om en bekymrer seg for at barn utsettes for vold, må barnevern og politi varsles, forteller Ottesen.

- Vi må alle ta innover oss at vold mot barn forekommer, og vi må innse at vi alle har et juridisk ansvar for å melde ifra om mulig vold. Gjør vi det har vi gjort et viktig framskritt for å forhindre fremtidige tilfeller av både vold og barnedrap, sier Ottesen.

Kronikk: For hvor skadelig er egentlig volden som utøves i vanlige innvandrerfamilier?