Som sikkerhetsbevisst yrkessjåfør har Taarnes laget et pilotprosjekt i samarbeid med organisasjonen «Kjør for livet». Det er et todelt prosjekt med forskning på den ene siden og kurset KFL lastsikring som tar sikte på å luke ut de stadig tilbakevendende synderne som sikrer lasten sin for dårlig etter veien.
- Siden 2000-tallet og framover har jeg lagt merke til en negativ utvikling når det gjelder sikring av lasten.
Vi har vår del av trafikkidioter her i Trøndelag. Her er en «Greatest Hits»
Årsak til dødsulykker
Taarnes tror dette er en konsekvens av at mange ønsker å transportere lasten sin selv, men ikke har den kunnskapen som trengs for å gjøre det på en trygg måte.
Adresseavisen har de siste årene skrevet om en rekke tilfeller der lastsikringen har vært under enhver kritikk. Alt fra personer som har holdt planker fast med hendene, hatt altfor mye last i bagasjerommet til planker som står ut i alle retninger.
- Det er alvorlige konsekvenser av å ikke sikre lasten. I verste fall går liv tapt I verste fall går liv tapt. Ifølge tall fra 2005 døde fem prosent på grunn av løse gjenstander i trafikken. Det utgjør tolv mennesker, forklarer Taarnes.
Han legger til at det er vanskelig å vite tallene eksakt på grunn av at dårlig sikret last også kan være en indirekte årsak til ulykker.
- Jeg var selv vitne til en som kjørte langs E6 i Trondheim med masse løse søppelsekker på hengeren. De ble slengt overalt, noe som skapte mange farlige situasjoner med unnamanøvre og feltskifter. Så jeg ringte politiet og fortalte at det var behov for opprydning, samtidig som jeg ga dem registreringsnummeret på bilen.
Må mange stropper til
En bil med tilhenger står utenfor XL Bygg på Heimdal. Lasten på et tonn består av treplanker. Plankene stikker ut både foran og bak, og på tross av de to betryggende stroppene som ligger stramt over bredden av lasten, kan Taarnes fortelle at denne lasten på langt nær er rett sikret.
- Dette ser flott ut, men det er for lite stropper.
Sammen med Kåre Robertsen fra Faggruppe trafikk på Nord Universitet forklarer de nøye hvordan denne typiske lasten egentlig skal sikres.
- Kravet er at man skal sikre halve lastens vekt sideveis og bakover, og hele lastens vekt forover. Lasten skal ikke forskyves under kjøring, og det gjelder også under bremsing og unnamanøvrering.
De forteller at det må åtte stropper til for at akkurat denne lasten blir trygg å frakte.
- På alle stropper skal det være en blå lapp som forteller hvor mye stroppen tåler, og dermed hvor stor vekt den sikrer. På denne står det at den skal takle to tonn, men den garanterer ikke for mer enn ett, forklarer Robertsen.
I tillegg til å jobbe i Faggruppa trafikk er han også med i KFL lastsikring som forskningsleder. Sammen med Taarnes utdyper han at slike stropper mister kvalitet om de er slitte eller for eksempel skitne av oljesøl.
- Mangel på kunnskap
Ketil Johannsen er lagersjef på XL Bygg, og jobber daglig med å levere ut varer til kunder med tilhengere.
- Vi ser mye dårlig lastesikring, men også dårlige tilhengere på kanskje 20 år som har et hjemmesnekra preg. Det er rart at alt kommer velberget hjem.
Selv er han god på lastesikring, og bruker ofte å hjelpe til med lastesikringen.
- Noen ganger også uten at de spør. Da tror kanskje kundene at det er mitt ansvar om noe går galt, men det er jo alltid sjåførens ansvar.
Han mener i likhet med Robertsen at Taarnes idé er genial.
- Jeg håper den kan luke ut «hyssing-ligaen».
Innvendig last må også sikres
Skal man frakte last på taket, er vektbegrensningen på takfeste er maksimalt 100 kilo, ifølge Taarnes.
- Et terrassebord veier omtrent tre-fire kilo, og da sier det seg selv at det ikke skal så mange til for at det blir for tungt.
Han presiserer at det er ikke bare den utvendige lasten som må sikres.
- En brusboks i baksetet kan gi deg kraftig hjernerystelse om du bråstopper i 50 kilometer i timen. En løs Ipad kan i en bråbrems i 80 kilometer i timen bli årsaken til ei dødsulykke.
Han utdyper med å forklare at i en bråbrems fra 80 kilometer i timen til null blir utgangsvekta 24 ganger større. Det vil si at man må gange vekta på gjenstanden med 24. Men det er ikke bare derfor usikra last innvendig i kjøretøyet kan utgjøre en skade, og han deler en episode fra da han kjørte lastebil og en tom brusflaske rullet fram og la seg under bremsepedalen mens han kjørte lastebil i en svingete nedoverbakke.
- Det var en skummel opplevelse som sitter i mange år etterpå.
B-førerkort versus lastebil
De reflekterer over at ellers i samfunnet ønsker man tips, gjerne fra restauranter eller klesbutikker. Men ikke når det gjelder sikkerhet. De har også opplevd at folk blir tydelig irritert til tider når de veileder og gir velmente råd. De har også opplevd at folk blir tydelig irritert når de gir råd.
- Den verste gruppa er menn i vår egen alder, sier de.
Ellers legger de til at lastebilsjåfører stort sett er flinke til å sikre lasten, noe de mener stammer fra at de hvert femte år må fornye førerkortet og yrkessjåførkompetansen, og at et lastesikringskurs inngår i den prosessen.
- Jeg vil si at de med et vanlig B-førerkort kanskje er den største utfordringen. For denne gruppen er det pr i dag svært lite eller ingen opplæring i sikring av last på henger. Det virker til at det ofte er en tankegang om at så lenge de har et hengerfeste så kan de koble på hvilken som helst henger og frakte hva som helst, sier Taarnes.
Her kan du lese flere saker med eksempler på farlig last.