- To yrkesgrupper er overrepresenterte i styringen av samfunnet. Det er jurister og økonomer, sier universitetslektor Ronny Kjelsberg i NTNU.

- Det fører til at det er deres perspektiv som blir styrende. Beslutninger blir tatt på for snevert grunnlag, fortsetter han. Han vil ha en større bredde blant dem som styrer både bedrifter og i offentlig sektor. Universitetslektoren er aktuell med en ny lærebok for ingeniørstudenter. I boken «Teknologi og vitenskap» oppfordrer han ingeniørene til å engasjere seg i samfunnet. Han etterlyser flere ingeniører i bedriftsledelse og i statlige utvalg.

Prøveeksemplar: Læreboken «Teknologi og vitenskap» er klar til studiestart.

Vil gjøre ingeniørene samfunnsengasjerte

I forbindelse med industrialiseringen av Norge i første halvdel av 1900-tallet, var det ingeniørene som ble bedriftsledere. Kjelstad mener at økonomene overtok makten fra 70-tallet.

- Det jeg prøver å gjøre med boken er å bevisstgjøre studentene på den rollen de har i samfunnet. Jeg ønsker å bidra til at ingeniører ser på seg selv som aktive pådrivere for å forandre samfunnet, sier universitetslektoren som utdanner bachelorstudenter i ingeniørfag. Selv har han hovedfag i fysikk og i mange år vært samfunnsengasjert som politiker for partiet Rødt.

Ronny Kjelsberg er kritisk til at NTNU vil innføre ex.phil. for studenter som vil ta kortere ingeniørutdanning. I denne kronikken skriver han at det viser hvor lite kunnskap om disse utdanningene som finnes i NTNUs styre og rektorat.

- Teknologisk perspektiv

- Det teknologiske perspektivet til ingeniørene er nødvendig i ledelsen både av bedrifter og det offentlige. Belønningsmodellene til økonomene fungerer ofte ikke etter intensjonene, slår han fast.

- Økonomer har fått lov til å styre selv om det har vist seg at de ikke har kunnet forutse samfunnsutviklingen.

- Hvorfor har det blitt slik at økonomene har fått så mye makt?

- Jeg er usikker på hva som er årsaken, men når det først er slik, er det selvrekrutterende. På samme måte som at menn rekrutterer menn, rekrutterer økonomer andre økonomer, sier Ronny Kjelsberg. Han vil helst ha folk med ulik utdanning og bakgrunn i alle styrer og ledergrupper.

- Vi trenger folk som kan teknologi og folk som kan og forstår menneskene, i tillegg til økonomene og juristene.

Strømmetjenestene for musikk

Kjelsberg viser til musikkbransjen når han skal forklare hva han mener. Da folk sluttet å kjøpe musikk på CD og begynte å dele musikkfiler på nettet, så økonomene i musikkbransjen at de ikke tjente penger. Løsningen fra et juristperspektiv var at de som forsynte seg gratis på nettet burde straffes, mens løsningen først kom med teknologiske løsninger som strømmetjenestene Spotify og Tidal.

- Teknologikompetansen var ikke til stede der beslutningene ble tatt, sier Ronny Kjelsberg. Derfor mener han samfunnet trenger ingeniører som leder utviklingen og ikke bare gjennomfører det de får beskjed om. Og så minner han om at vi med informasjonsteknologien er inne i en ny teknologisk revolusjon som vil forandre samfunnet grunnleggende på samme måten som den industrielle revolusjonen gjorde.

Jurister og økonomer i statlige utvalg

I boken viser han til en analyse Klassekampen har gjort av tall fra Kommunal og moderniseringsdepartementet om yrkesbakgrunnen til medlemmer i statlige utvalg i perioden 2010 til 2014. Halvparten av dem som ble utnevnt denne perioden var økonomer og jurister. 267 var økonomer og 286 var jurister. Til sammenligning var bare 38 av medlemmene ingeniører.

- Det er to strategier for å få til mer lønnsomhet i en bedrift: Den ene er å flagge ut arbeidet til et land med lavere lønninger. Det andre er å investere i teknologiutvikling og effektivisering. Med vårt høye lønnsnivå er det lønnsomt med ny arbeidssparende teknologi, sier Kjelsberg og minner om at det er akkurat der ingeniørene kommer inn. I boken skriver han «De aller fleste ingeniører vil jobbe med bruk og utvikling av teknologi av ulikt slag.» Derfor mener han yrkesbakgrunnen deres trengs i dag.