Det er ikke bare asylminister Sylvi Listhaug (Frp) som er aktiv på Facebook. Også utlendingsmyndighetene og Politiets utlendingsenhet (PU) bruker sosiale medier.

Ikke for å like og dele meninger, men for å ettergå asylsøkeres historier og sjekke om de er den de utgir seg for å være.

I arbeidet med de mye omtalte tilbakekallingssakene – der de mistenker at asylsøkere har jukset seg til opphold og statsborgerskap med falsk identitet – spiller sosiale medier en nøkkelrolle. Dette skriver Aftenposten.

Egne sosiale medier-regler

Nylig fikk UDIs saksbehandlere egne retningslinjer for bruk av sosiale medier. Innholdet er unntatt offentlighet, men avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal i UDIs asylavdeling bekrefter at de finnes.

– De skal sikre at vi holder oss innenfor det som er lovlig bruk av slike kilder. UDI skal innhente tilgjengelig informasjon i en sak, og dette innebærer søk i åpne kilder. Sosiale medier er en del av dette, og vi gjør derfor blant annet søk på Facebook, Twitter og Instagram, sier hun til Aftenposten.

– En indikasjon på at saken bør granskes

Informasjonen saksbehandlerne finner, kan både støtte opp under utlendingens forklaring og skape tvil.

– Opplysninger vi finner i åpne kilder, kan derfor også gi oss en indikasjon på andre undersøkelser vi bør foreta oss. Dette kan være undersøkelser knyttet til familierelasjoner, fødested, bosted, nasjonalitet og utdanning, sier Jendal.

Sosiale medier kan også brukes for å sjekke om asylsøkere snakker sant om reiseruten til Norge eller om de har reist tilbake til landet de flyktet fra etter å ha fått asyl. En stedsinnsjekking eller en selfie på Facebook kan rasere en tilsynelatende troverdig asylhistorie.

– Funn i sosiale medier kan avdekke eller indikere en annen rute eller at personen har oppholdt seg et helt annet sted på et gitt tidspunkt enn vedkommende har oppgitt til norske myndigheter, sier UDI-lederen.

Fant falske somaliere, palestinere og irakere

Da strømmen av asylsøkere brått stoppet opp etter årsskiftet 2015/2016, fikk UDI frigjort saksbehandlere og flere ressurser til å sjekke gamle saker.

I flere av tilbakekallssakene der utlendinger har mistet sitt norske statsborgerskap eller oppholdstillatelsen, har sosiale medier vært en viktig kilde, bekrefter UDI.

– Vi har eksempler på at personer har utgitt seg for å være fra Somalia, men hvor søk i sosiale medier gir grunnlag for å tro at de er fra Djibouti eller Etiopia, sier Jendal.

Asyljuks, der man har oppgitt falsk ID og bakgrunn, er også oppdaget blant statsløse palestinere som egentlig kommer fra Jordan, samt blant syrere som før borgerkrigen i Syria søkte asyl som irakere.

Jendl opplyser også at Facebook er brukt for å finne dem som lyver om hvilken region de bodde i.

– Det gjelder personer som sier de er fra Sør-Somalia, men hvor søk i sosiale medier gir grunn til å tro at de er fra Nord-Somalia. Likeledes personer fra Irak som oppgir at de kommer fra andre deler av Irak enn det informasjonen vi finner i åpne kilder, skulle tilsi.

Avdelingsdirektøren understreker at man i alle saker lar utlendingen få mulighet til å uttale seg og komme med alternative forklaringer om UDIs sosiale medier-funn før det fattes vedtak om tilbakekall.

– Funnet kan være en indikasjon som fører til videre undersøkelser, og disse funnene må alltid vektes opp mot andre momenter og øvrige opplysninger, sier hun.

Norge ba om Facebook-råd fra Europa

Norske myndigheter har det siste året jobbet med å etablere et system for sjekk av sosiale medier når asylsøknader og oppholdssaker skal behandles.

I september i fjor inviterte UDI utlendingsmyndigheter i andre europeiske land til å dele erfaringer om sosiale medier-søk i Det europeiske migrasjonsnettverket (EMN).

Seks andre land har innført rutiner om ulike sosiale medier-søk. Belgia er trolig kommet lengst i å bruke teknologi og digitale søk på utlendingsfeltet. Der får alle saksbehandlere opplæring i dette.

Driver kurs og opplæring

Da den norske EMN-avdelingen i juni arrangerte en konferanse om bruk av teknologi til ID-verifisering, demonstrerte sosiale medier-eksperten Kris De Groote fra belgisk UDI hvordan man kan bruke Facebook til å ettergå opplysninger.

Også EUs asylorganisasjon EASO, der Norge deltar, har det siste året drevet opplæring i å bruke Facebook i forbindelse med asylintervju, automatisert informasjonsinnhenting, verifisering, geolokalisering og analyser av bilder og video.

Politiet våknet digitalt etter 2015

Søk etter digitale spor i mobiltelefoner og sosiale medier brukes nå også systematisk av Politiets utlendingsenhet (PU), som har ansvaret for å sjekke og avklare asylsøkeres identitet.

– Under asylbølgen i 2015 så vi for alvor verdien i elektronisk kommunikasjon. Tidligere stolte vi ikke så mye på den typen spor. Men under kaoset i 2015 ble det klart for oss at vi måtte anstrenge oss for å finne ut mer om asylsøkerne med én gang, forteller Jan Olav Frantsvold, leder for juridisk avdeling i PU.

Flyktningkrisen og 35.000 asylsøkere tvang utlendingspolitiet til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet, kriminalitet og ID-kontroll.

– Hvem som utgjør en risiko, ble et viktig tema. Vi har brukt store deler av 2016 til å backtracke og sjekke alle som kom. Da måtte vi ta steget inn i den digitale tidsalder og få tilgang på data fra mobiler, bærbare lagringsmedier og sosiale medier. Analyser av data og profiler er viktige når vi gjør en ID-vurdering, sier Frantsvold.

Avdelingslederen i politiet vil ikke gå i detalj om politiets arbeidsmetodikk. Men han understreker at dette er et lite utforsket felt for PU, selv om det er klare begrensninger for hva politiet kan samle og lagre av opplysninger.

– Selv om noe er lov, finnes det mange uregulerte områder. Selv om det kan virke lett å finne sannheten, må det være en forholdsmessighet. Politiet må ha et grunnlag for å ta i bruk slike metoder. Vi skal ikke fråtse i folks persondata.

Metoden mangler «likes» fra domstolene

Hvor mye bør og kan myndighetene stole på opplysninger fra Facebook? Og vil indisier fra sosiale medier tillegges bevisverdi i domstolene?

Hittil har ingen europeiske asylmyndigheter hatt noen systematisk evaluering av tyngden og troverdigheten av informasjon fra sosiale medier.

Norske utlendingsmyndigheter avventer nå ankebehandlingen av den såkalte Mahad-saken, der politiet har lagt frem dokumentasjon fra både Facebook og chatteprogrammer. Blir koblinger i sosiale nettverk og opplysninger derfra også tillagt vekt av lagmannsretten, vil UDI og PU trolig sette fart i arbeidet med digital faktasjekk av utlendinger.

NOAS: – Ikke alt på Facebook stemmer med virkeligheten

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har forståelse for at utlendingsmyndighetene ønsker å ettergå asylsøkere i sosiale medier.

– Vi stiller oss ikke avvisende til at slike etterforskningsgrep brukes, uttaler juridisk seniorrådgiver Andreas Furuseth i NOAS.

– Hvordan vurderer dere Facebook som dokumentasjon eller bevis i tilbakekallssaker?

– Det kan brukes, men kun med varsomhet og der det er klare indisier på at det er gitt uriktig informasjon fra søker. Dokumentasjon fra Facebook bør ikke alene være tilstrekkelig til å tilbakekalle en tillatelse. En må ta hensyn til at det nok generelt skrives mye på sosiale medier som ikke stemmer med virkeligheten.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter