Ikke alle er klar over at Stortinget har bestemt å overføre vigselsmyndigheten fra tingrettene til den enkelte kommune.

Vedtaket innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra tirsdag 2. januar 2018. I Trondheim betyr dette rådhuset i stedet for tinghuset. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret/bystyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret/bystyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven.

- Som om ikke kommunene er pålagt nok oppgaver fra før? Men vi tar oppgaven på alvor og skal selvsagt legge forholdene best mulig til rette for brudeparene. Det er høytid for dem som skal gifte seg, og da er det viktig at rammen rundt blir så fin som mulig, sier fungerende trondheimsordfører Hilde Opoku fra Miljøpartiet De Grønne i et sommerstille rådhus.

Hun legger til at kommunene en stund hadde vært forespeilet muligheten for å få ansvaret for borgerlige vigsler, men selv trodde hun ikke helt på det før det var et faktum. Vedtaket var noe av det siste Stortinget fattet før politikerne tok sommerferie.

Trenger flere vigslere

Opoku regner det som temmelig sikkert at hun og Rita Ottervik ikke vil ha kapasitet til å stå for alle vigslene. Derfor vil det kunne bli aktuelt å be kommunalrådene bistå eller at man utpeker noen fast ansatte i kommunen. Det hender for øvrig at når verken ordfører eller varaordfører har anledning til å representere kommunen, delegeres oppgaven til en av kommunalrådene.

- Å vie brudepar må vel være noe for kommunalråd Geirmund Lykke fra Kristelig Folkeparti, sier Opoku med et smil, og legger til: – Han tåler vel den fleipen?

- Hvor skal vielsene foregå?

- Vi tenkte en stund på kommunens representasjonssted Leangen Gård, men tror det er mest hensiktsmessig å legge vielsene til rådhuset og storsalen i andre etasje. Den brukes til ulike mottagelser i dag. Den er relativt nyoppusset, og det eneste som trengs er muligens bare møbler. Kanskje vi kan få overta møblene fra vigselsrommet i tinghuset?

Følger dagens ritual

- Har du og Ottervik begynt å lese vigselsritualet?

- Nei, så langt er vi ikke kommet. Jeg regner med at vi får tilsendt fra departementet en nærmere instruks. Men slik jeg har forstått det skal dagens vigselsritual følges.

- Du virker ikke jublende glad for at kommunen er tildelt enda en oppgave?

- Jeg synes det er litt forunderlig. Vi har mer enn nok av oppgaver fra før. Om det følger penger med, det håper jeg på. Fra et kommunestyreperspektiv synes jeg dagens ordning med vigsel i tingrettene fungerer bra. Men for ikke å virke for negativ; det er et hyggelig oppdrag vi er tildelt.

Storsalen i rådhuset kan innredes fleksibelt. Det har vært om lag 60 personer på enkelte arrangement.

Start forberedelsene

I et rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet til kommunene går det frem at kommunene bør starte forberedelsene med å tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, slik at brudefolkene kan få informasjon om dette.

Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner.

Det fremgår at det er et viktig prinsipp for kommunale vigsler at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette.

Må avtales med brudeparet

Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Departementet understreker at det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader.

Hilde Opoku regner med at de fleste vigslene vil måtte foregå innenfor kommunens ordinære åpningstid, men at det f.eks. én lørdag i måneden kan bli mulig å gifte seg i rådhuset, eventuelt mot betaling slik vedtaket åpner for - det krever ekstra å ha folk på jobb i helgene.

I likhet med tinghuset ser Opoku på rådhuset som et høytidelig og ærverdig gammelt hus. Etter nyttår vil de nygifte komme ut på rådhustrappen og ikke lenger ut på tinghustrappen.

Rådhus siden 1930

Rådhuset ble oppført i 1895–96 som tilholdssted for Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Etter at den ble avviklet tok Trondhjems tekniske mellomskole over. Den hadde tilhold i bygningen frem til 1929, da den ble overtatt av kommunen. Etter en omfattende ombygging ved arkitekt Carl J. Moe flyttet byens administrasjon inn i 1930.

Når vigselsmyndigheten overføres til de kommunale vigslerne, vil ikke dommere i tingretten lenger ha vigselsmyndighet. Domstolene må derfor avvise forespørsler om gjennomføring av vigsler etter 1. januar 2018. Men Sysselmannen på Svalbard og utsendte utenrikstjenestemenn vil fortsatt ha vigselsmyndighet.

Brudepar: Fra nyttår vil brudeparene komme ut på rådhustrappen og ikke lenger tinghustrappen. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Fleksibelt: Storsalen i andre etasje på rådhuset brukes i dag til ulike mottagelser. Varaordfører Hilde Opoku forteller at her vil vigsler kunne foretas. Rommet kan lett møbleres om. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Seremonirom: Fungerende ordfører Hilde Opoku foreslår at storsalen i rådhuset kan brukes til vigsler. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Akkompagnement: Varaordfører Hilde Opoku slår an tonen. Neste år blir hun én av flere vigslere i rådhuset. Pianoet i storsalen kan brukes under seremonien. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen