- Det handler vel om at det er veldig lite stress her. Kvinnene har det greit i Namsskogan, sier Bodil Jenssen (49).

I kommunen lengst nord i fylket er den gjennomsnittlige levealderen 85,9 år. Det er tre år mer enn hva kvinnene i Trondheim i snitt får. Bare en kommune i Trøndelag kan slå dette: I fjellkommunen Tydal blir kvinnene i gjennomsnitt 86,1 år.

- Dette var jeg ikke klar over, men det er artig å høre, sier Jenssen, som nå er i ferd med å nærme seg 50-årsdagen. Men hun skimter ingen 50-årskrise.

- Det er noen som spør om jeg gruer meg til å bli 50, men det tenker jeg ikke noe på, smiler hun.

Hun er selv en overlever, etter at hun for noen år siden opplevde at hovedpulsåra sprakk. Det kunne endt fatalt, men Bodil ble fraktet i helikopter til St. Olavs Hospital, fikk nødvendig legehjelp og står like støtt på beina i dag som før.

- En slik opplevelse gjør jo noe med deg, jeg tenker mer på at tiden kan være knapp. I stedet for å tenke langsiktig, så vil jeg gjøre ting nå. Du blir litt mer glad for hverdagen, sier hun.

Les også: De sov sammen med bjørnene

Hundeliv ved E6

Hverdagen er et hundeliv for 49-åringen. Hun jobber på attføringsbedriften Namas, men sammen med samboer Rikard Isaksen har hun rundt 30 hunder, de fleste huskyer. Når vi svinger inn på gårdsplassen i Flåttådalen like nord for Trones, er det bjeffing og uling både i fjøset, i bolighuset og i hundegården.

- Heldigvis har vi to bråkete naboer, E6 og jernbanen, så her er det ingen som klager, smiler hun.

Lever lenge: Bodil Jenssen synes det er gode nyheter at hun bor i en kommune hvor damene lever lenge. Selv har hun og samboer Rikard Isaksen bodd her i 17-18 år.

Vinterstid driver hun med hundekjøring, spenner 8–12 huskyer foran sleden og kjører ut i fjellet.

- Det er et forferdelig spetakkel før jeg starter, men når vi kommer oss av gårde, så blir de helt stille. Da hører jeg bare pusten til hundene. Er det lørdag og jeg har fri, kan jeg være ute hele dagen, sier hun.

Les også: Jeg så Hostovatnet og ble forelsket

Plukker bær

Namsskogan reklamerer med at de har urørt natur til dørstokken, og at her står man til konstant lading. Bodil sier at folk i kommunen er flinke til å bruke naturen, både til turopplevelser og for å sanke mat.

- Her plukker vi bær om høsten uten at det er noe spesielt. Vi lager mat fra grunnen av, det er slik det er, sier hun.

Matmor: Lyoba er en langbent borzoi, og en svært kjærlig sådan. Bodil Jenssen er matmor for nærmere 30 hunder.

Og mens hundene bjeffer og hønene kakler, snakker hun om at folk i kommunen er fornøyd, fordi det ikke er noe stress eller jag.

- Her smiler vi til hverandre og vi ser hverandre. Da jeg kom hjem etter å ha vært syk, var det mange som brydde seg. Jeg tror ikke en får slik omtanke hvis en bor i byen, sier Bodil.

Se flere glimt fra Adresseavisens reportasjetur her.

Multetur

Litt lenger nord, i sentrum av Namsskogan, er håndverkere i gang med å rehabilitere omsorgssenteret. Derfor bor Ida Nordlund (90) på et midlertidig rom, det fineste rommet hun noensinne har bodd på, mens hun venter på å få et nytt et.

- Jeg håper vinduene blir slik at jeg kan bruke mine egne gardiner, det blir litt mer hjemmekoselig da, sier hun. Hun mener det ikke finnes et bedre sted å bo enn på omsorgssenteret, i hvert fall ikke når føttene svikter og en trenger litt hjelp.

Men hun har brukt beina mye, Ida.

- Jeg likte så godt å gå i fjellet. Jeg tok med meg kaffekjel og gikk til fjells, alene. Jeg plukket multer. Så hadde vi multer til jul og konfirmasjonene, sier hun smilende.

Beste plassen: Ida Nordlund (90) har bodd på omsorgssenteret i Namsskogan i mange år, og synes det er den beste plassen på jord. Vigdis Lindsetmo (60) er sykepleier ved senteret.

Sju barn har hun født, og nå har de gitt henne 12 barnebarn og så mange oldebarn at hun har mistet tellinga.

- Vi bodde i 40 år i Skorovatn. Det var så fint for barna å vokse opp der, de trengte ikke skolebuss en gang, sier hun.

Nå ser hun tilbake på et arbeidsomt og rikt liv, og bryr seg ikke så mye om at beina svikter.

- Hodet er klart, heldigvis, det er det viktigste, sier hun mens sykepleier Vigdis Lindsetmo (60) triller henne inn til dagens høydepunkt: Middag. Klubb og duppe er dagens meny.

- Kanskje er det slik at vi har en ungdomskilde i Namsskogan, sier Vigdis, uten at hun vil utdype det noe nærmere til Adresseavisen.

Les om Nils og Lillian som mistet alt de eide i storbrannen.

Hjemmebakt brød

Ordfører Stian Brekkvassmo (Ap) er kjent med at Namsskogan er en kommune hvor damene lever lenge. Selv henter han frem sin egen svigermor når han skal tenke høyt om årsakene til dette.

- Vi har ikke kjøpt et brød siden vi flyttet hjem fra Trondheim i 2003. Svigermor har bakt brød til oss hver uke, så våre barn lever på grove brødskiver, sier Brekkvassmo, som tror et godt kosthold kan være viktig for å sikre en god alderdom. I tillegg snakker han også varmt om naturen kommunen har å by på, han forteller om kvinnene som engasjerer seg enten det er i saniteten eller på frivillighetssentralen.

- Og så er det en god kommune å bli gammel i. Vi bruker mye penger på de eldre, og det er vi stolt over, sier han.

Toppturer

Rett overfor kommunehuset ligger Elvekanten ysteri, og der lager Frida Klæboe Mellingen (19) osten Gammel-Erik.

Hun er født og oppvokst i Namsskogan, men har vært ute og luftet seg både i Steinkjer og i Grong. Nå er hun lærling, og skal ta fagbrev som yster.

Populær ost: Frida Klæboe Mellingen (19) lager osten Gammel-Erik ved Elvekanten ysteri i Namsskogan.

Men at det å bo på Namsskogan kan være veien til et ekstra langt liv, det visste hun ikke. Hun har bare hørt at på Smalåsen, enda lenger nord i kommunen, der blir alle så gamle.

- Jeg liker at det er så stille og rolig her. Det er greit å bo i by også, men det er noe annet å komme hjem. Kanskje jeg skal flytte til Smalåsen, for der er det enda roligere enn her, sier hun.

Hun synes Namsskogan er en fin kommune å bo i, hun liker at det er så gode turmuligheter. Når hun har fri, hender det hun svinger oppom en topp. Det er konkurranse om å få flest mulige klipp på toppturkortet.

Snavvelost: Gammel-Erik kan brukes til alt, sier Frida Klæboe Mellingen (19). Hun er lærling på Elvekanten ysterie i Namsskogan og håndlager den populære osten.

- Hvis vi kommer tilbake om 15 år, bor du fortsatt i Namsskogan?

- Kanskje. Men jeg må ut snart. Det blir for darrig å bare bo her.

Adresseavisen er på reportasjetur fra Rindal til Bindal. Her kan du lese flere reportasjer.