- Vi som voksne bør ikke sette for strenge rammer for hvordan læring skal skje, men heller trygge rammer for lek, nysgjerrighet og engasjement, noe som kan være et like viktig utgangspunkt for å lære.
Det sier universitetslektor og gründer Marius Thorvaldsen. Adresseavisen møter ham på Work-Work, spill- og kontorkonseptet i Munkegata han er grunnlegger av. I likhet med flere andre, er han opptatt av hvilke utfordringer skolen har med møte elevene på riktig måte, i stedet for å kun applaudere nedgangen i fraværstallene all den tid det ikke nødvendigvis betyr mindre frafall og økt læringsutbytte.
Han er opptatt av å samle mennesker med ulik bakgrunn og kunnskap, normalisere dataspill, og bedre samsvaret mellom skolen og unges digitale virkelighet.
I forrige uke publiserte Adresseavisen tallene etter ett år med fraværsgrense i videregående skole. Statistikken viser en tydelig nedgang i fraværet.
- Skolen henger ikke med
Marius Thorvaldsen i Work-work etterlyser et større fokus på digitale ferdigheter, teknologi og muligheter som en del av skolen. Han tror mye av grunnen til at det er fravær i utgangspunktet er at mange ikke opplever at skolen er relevant for det de er, eller er i ferd med å bli.
- Plutselig fikk vi en verden hvor vi kan få tak i all kunnskap via en dings vi har i lomma. Dette voldsomme skiftet har skolen i liten grad maktet å ta innover seg, som en institusjon som tidligere forvaltet nettopp dette. Vi får dermed en dårlig match mellom de interessene som den enkelte har og det skolen kan tilby, og det tror jeg kan være problematisk, sier Thorvaldsen.
Han mener skolen må reflektere over hva de skal tilby i dette bildet.
- Jeg tror en viktig oppgave bør være å stimulere til at elevene finner sine interesser.
Lavere fravær på de små skolene i Trønderlag
- Forskningen fra arbeidslivet er overførbart
Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved Sintef Teknologi og samfunn, avd. Helse, har ikke tro på rigide regler for å få ned fravær. Hennes forskning fra arbeidslivet viser at de færreste ønsker å snike seg unna.
Hun ledet blant annet et forskningsprosjekt som vurderte ordningen for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere fra 2010. Sintef konkluderte med at ordningen var for rigid og ressurskrevende at og det var vanskelig å identifisere noen effekt på sykefraværet.
- Ordningen var et kontrollregime som skulle ta de som vil snike seg til sykedager. Men det viste seg at hovedgrunn til at folk er borte er at de faktisk er syke, og at det er svært få som vil lure til seg penger.
Ose tror funnene fra denne evalueringen kan overføres til den videregående skole.
Enkelttilfeller gir håp
Avdelingsleder på Heimdal videregående skole, Tor Bitustøyl, var skeptisk til fraværsgrensen da den kom, fordi den tar utgangspunkt i det han kaller et dårlig elevsyn, men endret sitt standpunkt etter å ha sett det positive resultatet. Han er enig med Thorvaldsen i at skolen har et tilpasningsproblem. De jobber sammen i Maroto, som er et selskap som jobber med utdanningsteknologi.
- Det blir viktigere og viktigere å lære å lære, å kunne samarbeide og å løse komplekse og ukjente problemer. En skole som i stor grad baserer seg på at læreren gjennomgår, elevene leser i læreboka og prøver som for det meste tester om elevene kan faktakunnskaper er ikke god nok til å forberede dagens elever på framtida, sier Bitustøyl.
Han peker likevel på at det finnes håp, og trekker frem motivasjonssystemet «Heimdalsquest» som eksempel på at hans egen og andre skoler har klart å tilpasse undervisningen til samfunnet vi lever i nå.
- På Heimdal er det også flere gode eksempler på tilpasset og dagsaktuell undervisning, som innovasjonscamp, utstrakt bruk av omvendt undervisning i realfag og nettskolen der vi leverer spansk og tysk på høyeste nivå nettbasert til en klasse som består av elever fra hele fylket. Jeg vil også trekke fram Tiller videregående skole, som har tatt en spennende sjanse med toppidrett e-sport, sier Bitustøyl.
LES OGSÅ: Tiller, Øya og Oppdal vgs har mest nedgang i timesfravær
- Trenger fleksibilitet
Fraværsgrensen innebærer at elevene må holde seg under ti prosent fravær i hvert enkelt fag for å få standpunktkarakter, noe som kan bety bare noen få timer i mindre fag.
Solveig Osborg Ose i Sintef mener det er problematisk at elevene ikke får mulighet til å prioritere enkelte fag over andre.
- Ungdommene har utrolig forskjellige behov og forskjellig motivasjon. Noen fag kan de lese selv, men trenger å bruke mer tid på andre fag. Du har en sånn hjerne og forståelse for det ene men ikke det andre, sier Ose.
- Liten effekt på frafallet
Ose mener at fraværsgrensen er et lite effektivt virkemiddel også for å forhindre at elever dropper ut.
- Det vi vet fra statistikken er at det er de med svake grunnskolekarakterer som ender opp med å droppe ut av videregående skole. De flinke fullfører uansett, så fraværsgrensa har mindre å si for dem. Derfor er det i 5–7 klasse ressursene burde settes inn. Å tvinge fram en forandring i videregående skole er heller bortkastede ressurser, sier Ose.
Politisk uenighet
Også blant politikerne er det tydelig uenighet om fraværsgrensensen har vært en suksess.
Ingrid Liland, stortingskandidat for MDG i Nord-Trøndelag, mener regjeringen med fraværsgrensen har latt enkel statistikk og testresultater styre skolepolitikken. Selv er hun bekymret for det hun mener er et manglende fokus på ungdommers psykiske helse, og etterlyser en skolepolitikk bygger på at ungdom er hele mennesker og skal gjøre mange forskjellige ting.
- Noe av det vi vil gjøre er å redusere testing, konkurranse og målstyring og heller fremme nysgjerrighet, refleksjon og dybdelæring, I tillegg til å få flere yrkesgrupper inn i skolen og gjøre skolehelsetjenesten til kontaktpunkt mellom ungdom og helsevesenet, sier Liland (MDG).
Gruppeleder for høyre i fylkestinget, Henrik Kierulf, mener at tallene etter ett år med fraværsgrense har hatt en stor effekt i positiv retning, og ønsker å fortsette å arbeide for få ned fraværet ytterligere. Han har ingen forståelse for kritikken som går ut på at elevene bør få mer frihet til å prioritere fag.
- Man må være på skolen, og dette gjelder alle fag. Det er et svik mot elevene at partier ønsker å fjerne fraværsgrensen. Har man ikke forventninger til elevene tar man dem heller ikke på alvor, sier Kierulf (H).
Fraværstallene stuper