- Kaja risikerer at hun aldri lærer seg å prate

Kaja Wigtil på fem år har autisme. Autismen gjør at Kaja har behov for tett oppfølging gjennom hele dagen, særlig fra spesialpedagoger med ekspertise på barn med utviklingsforstyrrelse.

I 2017 er 90 millioner av budsjettrammen for tjenesteområdet barnehage satt av til spesialpedagogiske tiltak og barn med nedsatt funksjonsevne. Prognosen på forbruket er på 110 millioner. Kommunen har derfor iverksatt tiltak for å effektivisere hjelpen som blir gitt, med den hensikt å kutte anslått forbruk med 20 millioner kroner.

Dette vekker reaksjoner.

- Effektivisering er et ord som ikke passer inn i situasjonen vi befinner oss i, fordi det er ikke vi spesialpedagogene som bestemmer når hjelpen skal gis. Barn med Kaja sine behov kan bare hjelpes når de selv er i stand til å motta hjelp, og da må vi være der, klare til å bistå, sier Stine Iversen, spesialpedagog i Solbakken barnehage i Trondheim.

I 2016 skrev Adresseavisen om at andelen barnehagebarn i Trondheim som får spesialpedagogisk hjelp har økt over 20 prosent de siste to årene.

Flere barn – færre timer

I 2016 var det 460 barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehager i Trondheim kommune.

Iversen har den daglige oppfølgingen av Kaja i barnehagen. Hun sier forbrukskutt vil medføre at spesialpedagogene må følge opp flere barn samtidig, fordelt på færre timer.

- Vi kan ikke sette opp en stram timeplan over når og hvordan disse barna skal få hjelp. Slik fungerer det ikke, dessverre. Hvis tiden vi har i dag må fordeles på flere barn samtidig, vil det være meget alvorlig. Skal spesialpedagogen kunne gi tilstrekkelig og nødvendig oppfølging, kan den ikke være opptatt med flere barn samtidig. Hvert enkelt barn trenger – og må ha – pedagogens fulle oppmerksomhet.

Nå «sparer» kommunen enda mer penger på eldreomsorg i Trondheim

Besparende pengebevilgning

Kajas mor og far, Trine og Håvard Wigtil, er provosert over de nye tiltakene fra kommunen.

- For å holde budsjett vil kommunen at barnehagen og pedagogene skal gi barna den opplæringen de har vedtak om, men for mindre penger. Det går enten utover hvor mye - eller hvor god - hjelp ungene får. Det vil vi ikke finne oss i, sier Trine.

Foreldreparet mener at å bevilge ekstra midler til spesialpedagogisk hjelp kan være enormt kostnadsbesparende i det lange løp.

- Hvis Kaja ikke får den hjelpen hun behøver, kan hun risikere å aldri lære seg å prate eller å i det hele tatt fungere sammen med andre mennesker. Får derimot Kaja og andre hjelpetrengende barn nok opplæring, kan de vokse opp til å bli forholdsvis selvstendige mennesker, med relativt lite oppfølgingsbehov. Dette vil spare samfunnet for masse økonomiske og ressursmessige utgifter. Så den kortsiktige sparetanken til kommunen vil i realiteten gi helt motsatt effekt, sier Håvard.

Adresseavisen har tidligere skrevet om Trine og Håvards tilværelse som foreldre til to barn med store hjelpebehov

Vurderer lovligheten av tiltakene

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) uttrykker bekymring for Trondheim kommunes sparetiltak.

I et brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver PBL at de har fått tilbakemeldinger fra foreningens medlemsbarnehager om at mange barn allerede i dag ikke mottar det tilbudet de har krav på. Derfor er de meget kritiske til at Trondheim kommune, av hensyn til økonomiske besparelser, skal redusere tilbudet til denne gruppen barn ytterligere.

«Til dels mener vi at kommunen allerede på systemnivå beslutter tiltak som er egnet til å bryte med barnehagelovens bestemmelser», står det i brevet.

Se hva de kommunale kronene går til – og hva som blir dyrere for deg

- Vil holde oss innenfor

Ragnhild Granskogen, rådgiver i fagenheten for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, sier at de er kjent med PBLs bekymring, men understreker at kommunen ikke har til hensikt å skape et dårligere tilbud.

- Vi er opptatt av at barnas behov skal ivaretas på best mulig måte. Vår intensjon er budsjettbalanse, men det skal ikke gå ut over barnas faglige tilbud i barnehagene.

Granskogen sier at Trondheim kommune vil vurdere om mindre spesielle behov hos barn kan løses innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

- Men vi har stor respekt for at vi med dette arbeidet må ta de nødvendige faglige diskusjonene, og at vi samtidig skal skjerme de barn som har behov for én-til-én oppfølging fra spesialpedagoger.

Granskogen legger til at prosessen for neste års budsjett er i gang, og at endelig vedtak for hvordan det vil se ut vil fattes i bystyret i desember.

- De tiltakene vi har igangsatt er først og fremst gjort for å forsøke å holde budsjettet på 90 millioner. Vi jobber ikke for å øke budsjettet nå.