- Nesten alle vennene mine tar et friår, men jeg er ikke noe skolelei, og så derfor ikke noe behov for det, forteller Norevik som i vår var ferdig med videregående. Tirsdag fikk hun vite at hun kom inn på andrevalget sitt – elektronisk systemdesign og innovasjon ved NTNU.
- Jeg hadde egentlig kybernetikk og robotikk som førstevalg, men etter at den ene eksamenen i vår gikk dårligere enn forventet, var jeg ganske forberedt på at det ble andrevalget, forklarer Norevik. Hun sier hun egentlig ble ganske glad da hun så resultatet.
- Det sier jo også ganske mye om at det gjerne var det rette for meg. I tillegg var det kult å se at jeg mest sannsynlig hadde kommet inn på dette studiet selv uten kjønnspoengene. Jeg hadde ikke likt så godt å vite at jeg bare kom inn fordi jeg er jente, sier hun. Nå gleder 19-åringen seg til skolestart, og ser fram til å lære noe som egentlig er helt nytt.
- Jeg tror det kommer til å bli veldig gøy. Det blir mye mer fritt enn videregående, i tillegg får jeg sikkert mange nye venner og bekjente.
Les også: Vanskeligere å komme inn på NTNU i år enn i fjor
Les også: Dette er de vanskeligste NTNU-studiene å komme inn på
Fornøyd dekan
Dekan Geir Egil Dahle Øien ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, synes det er fantastisk at det nå har blitt så høye poenggrenser på studieretningene innenfor IKT. Som eksempel vil han trekke frem kybernetikk og robotikk som på ordinær kvote har en poenggrense på 60,3.
- I år har jeg et bredt smil. Det er en stund siden noen av våre fag havnet på 60-tallet, så dette er virkelig en milepæl, sier Øien. Han tror IKT-studiene har blitt så populære fordi ungdommen har forstått at datateknologi slår inn i alle deler av samfunnet, i alle sektorer.
- Jeg tror også vi ser en effekt av det grønne skiftet. Ungdom søker seg i mindre grad til petroleumsfagene, og vil heller bidra til å digitalisere samfunnet. Fagene vi tilbyr danner en viktig del av grunnlaget for det meste som nå skjer av teknologisk og samfunnsmessig utvikling.
Dekanen forteller at de gjennom flere år har jobbet spesielt med å rekruttere jenter, og styrke læringsmiljøet deres. I kybernetikk og robotikk er det 30 prosent jenter som har kommet inn, mot 20 i fjor.
- Vi har fått gode resultater på arbeidet vårt gjennom en jevn økning i jenteandelen. Det er mange ekstremt flinke jenter som søker seg til studiene våre, sier han.
Øien forteller at NTNU blant annet har økt antall studieplasser innenfor informasjonssikkerhet, fordi samfunnet har et stort behov for slik kompetanse.
- Nå er målet vårt å gi alle studentene et best mulig tilbud slik at de blir værende.
Les også: Rekordmange elever på folkehøgskolene
Trend
Morten Bujordet er leder for studentforeningen Abakus som er linjeforeningen for datateknologi og kommunikasjonsteknologi. Han forteller at det har vært en trend de siste årene at førsteklassingene har vært stadig flinkere.
- Det er kjempekult at flere søker, og jeg tror bare det vil være bra for oss at det kommer så mange flinke, sier han. Han tror populariteten skyldes at det er spennende fag som gir kompetanse som trengs overalt, i tillegg til at IT er en ganske trygg retning.
- Vi ser nok også et av resultatene fra oljekrisen. Nå sies det at teknologi og ren energi er den nye oljen. Her inngår jo også IT-kunnskaper, forteller Bujordet. Selv begynner han på tredjeåret i datateknologi til høsten.
- Jeg er veldig fornøyd med mitt fag. Det er bygget opp slik at vi kan gjøre mye egne ting, for eksempel lage en app hvis vi vil det.
Blir trangt
Foreningslederen synes samtidig det er skummelt at NTNU åpner for flere studieplasser når det egentlig ikke er plass. På datateknologi har 204 fått tilbud om studieplass til høsten. I utgangspunktet har de bare plass til 140.
- Nå er det så vidt plass til oss. Hvert år gir de tilbud til mange, fordi de regner med at flere takker nei. Det vi ser nå, er at flere av dem som får plass faktisk takker ja. I tillegg er det færre som hopper av senere i studieløpet, forteller han.
- Det blir veldig trangt. Vi vil gjerne at flere studerer datafagene, men da må det også være ressurser til å ta dem imot.
Dekan Øien mener det er tatt høyde for muligheten for at flere enn det i utgangspunktet er plass til, takker ja til studieplass. Han tror ikke det er fare for at det blir fullt.
- Optakskontoret pleier å være gode på prognosene, så det pleier ikke å bli et problem. Uansett har NTNU plass, hvis vi ser på det samlet sett. Så de som trenger plass, de får det.
Les også: Tror på ei framtid i oljeindustrien
Les også: Du kan finne studentbolig for under 3000 kroner i Trondheim