Oppe i en åsside langs veien inn mot Lensvik, ligger gården til jordbærbonden Torstein Tøndel. Han er midt inne i den mest hektiske tiden i året og forteller at han selv fort jobber 16 timers dager.

- Når jeg både er med på plukkingen, jobber med organiseringen, i tillegg til å ha papirarbeid, kan det bli lange dager. Samtidig er gårdshverdagen ganske variert, så det er egentlig bare flott å være bonde, mener Tøndel. Etter at han tok over driften i 2008, er han nå fjerdegenerasjons jordbærbonde.

Lensvik-bær har vært en velkjent betegnelse i mange år, i alle fall i Trøndelag, kanskje også i hele landet. Tøndel tror det henger sammen med storhetstiden for Lensvik jordbærene på 50–60 tallet.

- Da drev de ikke med jordbær så mange andre steder, så det ble et eget begrep som tydeligvis har hengt igjen, sier han.

Hos jordbærbonde Torstein Tøndel er plukkerne innlosjert i eget hus. Her har regnklærne fått henge til tørk en god stund nå.

På Tøndel-gården var det Torstein sin oldefar som startet jordbæreventyret tilbake i 1907. I år bidrar både kona, moren og broren, i tillegg er svigerforeldrene der for å passe barna.

- Hele familien er egentlig involvert, så nå er vi mye folk her, ler Tøndel.

Les alle Adresseavisens saker fra Rindal til Bindal

Akkordlønn

Det er 24 plukkere som jobber ute på åkrene. De fleste av dem kommer fra sør i Polen, og mange er også gjengangere. Den yngste er 17 år, den eldste er 67.

- Plukkerne er den viktigste ressursen på gården, så det er en flott gjeng. Det er hardt arbeid det de holder på med.

Hektisk: Jordbærbonde Torstein Tøndel i Lensvik forteller om svært hektiske dager i åkeren etter at finværet kom. - Bærene modnes raskt og må plukkes før de blir ødelagt, forteller han. Her er det Irena Lechowicz som kommer med to nye kasser nyplukkede jordbær.

Tøndel forteller at minstelønnen for jordbærplukkerne er 115 kroner timen. Det er akkordlønn, så den henger sammen med betalingen per kurv, som vanligvis er på 5 kroner og 35 øre.

- Det endrer seg mye gjennom sesongen, så noen dager tjener de nærme minstelønnen, andre ganger mye mer, forklarer bonden. Hastigheten varierer også. Noen ganger kan de sitte på samme sted og fylle en hel kurv, andre ganger må de jobbe seg flere meter bort før den er full.

- De beste plukker over 300 kurver på en god dag.

Sjefen i åkeren

Polakken som har jobbet lengst på gården, Krzysztof Macina, kom dit for første gang sommeren 1987. Siden har han jobbet der hver sommer, bortsett fra en. Ettersom han har jobbet der så lenge, og i tillegg er 67 år gammel, er det han som er sjefen i åkeren. Han hjelper til med organiseringen, sjekker kvaliteten og vekten på bærene, i tillegg registrerer han hva som plukkes av hvem, sånn at de får betalt det de skal ha.

- Det var egentlig den ene broren min som kom hit først for å jobbe. Han trivdes så godt at han tok meg med sommeren etter. Så tok vi med oss den tredje broren vår etter det, og etter hvert også annen familie, naboer og venner, forteller han.

Gamle 10-øringer og andre småmynter blir brukt som registreringmiddel når jordbærplukkerne kommer med sine kurver. Systemet sørger for at alle får riktig betalt ved dagens slutt. Her "betaler" åkersjefen Krzysztof Macina en arbeider for leveransen.

- Liker du jordbær da?

- Alle elsker jordbær! utbryter han og ler.

Tøndel var rundt ti år gammel da Macina først begynte å jobbe på gården. Sammen mimrer de tilbake om fotballkamper på sletter som nå brukes til åkre, og hytteturer med grilling.

- Nå når vi ikke jobber, pleier vi ofte å dra og bade forskjellige steder her i området, forteller Macina.

Ingdalsfossen er en populær badekulp, både blant lokalbefolkning og hytteeiere. Jordbærplukkerne på gården til Torstein Tøndel, drar dit ofte når de ikke jobber.

Enkelt valg å overta gården

Nå er det bare fire store jordbærprodusenter igjen i Agdenes, ifølge TøndeL. Alle er i Lensvik. Selv har han mellom 20 og 25 mål med jordbær.

Jordbærplukkerne er hovedsaklig fra sør i Polen. Her finner Aneta Bartnik knall røde bær som blir med oppi kurva.

- I 2000 var det over 1200 produsenter på landsbasis. Nå er det bare 400 igjen. Når noen slutter er det ingen som tar over etter dem dessverre, forteller han. For Tøndel selv var det et enkelt valg å ta over driften av familiegården.

- Det har vært planen min helt siden videregående. Ingen av søsknene mine var interessert, forteller han.

- Jeg håper et av barna mine kommer til å være interessert i å fortsette. De kommer i alle fall til å få tilbudet, smiler han. Datteren er nå 2 og et halvt å gammel, sønnen er 8 måneder.

Det er jordbær som er hovedproduktet på gården, men de har også litt bringebær og noen sauer, og driver med skogsarbeid på vinterstid.

- Vi har 35 sauer, men måtte slutte å sende dem på utmarksbeitene i 2012 på grunn av ulv. Så nå har vi dem her i nærheten på innmarksbeiter.

Grzegorz Lukaszyk er en av jordbærplukkerne hos Torstein Tøndel i Lensvik. Det jobbes i to skift, der første leveranse går til nærbutikkene rundt klokken 11, og andre leveranse hentes av grossisten 18.00 og sendes ut til andre butikker.

Tøndel og familien har alltid noe å gjøre, og sist sommerferie var i 2001.

- Sommerferie er egentlig noe jeg nesten aldri har hatt, for jeg har alltid visst at det kom til å bli fullt kjør hele sommeren. Det starter med lammingen i april, og så er det forarbeid på åkrene hele våren. Det er veldig arbeidsintensivt på sommeren, men jeg kan ta meg desto mer fri vinterstid.

Målet er 20 tonn bær

Det kan være store sprik for når høysesongen for jordbær starter. Han har både startet og avsluttet sesongen 1. august. I år startet den 10–14 dager senere enn det som er normalt på gården.

- Foreløpig er det litt for tidlig å si om dette er en god sesong. Det ser i alle fall ut til å bli en normal sesong, og det er egentlig det vi prøver på, forklarer jordbærbonden. Han håper det blir plukket totalt 20 tonn i løpet av sommeren.

For Ranja Killingtveit (15) og bestefar Ånund Killingtveit fra Trondheim, er den store sommerbegivenheten å kjøpe en kasse jordbær rett fra åkeren i Lensvik. Bestefar forteller at kassen ofte er mye lettere å bære ut av bilen når de kommer til hytta i Ingdal. Barnebarna smiler lurt til den kommentaren.

De fleste bærene til Tøndel er av arten Corona. I hovedsak er det fordi det er den mest etterspurte sorten. Han dyrker også noen Sonata-bær, ettersom de er mer holdbare, og dermed passer bedre for grossistene som distribuerer til andre steder enn nærområdet.

- Jeg synes Sonataene er gode, men Coronaene er best, forteller Tøndel. Han innrømmer at familien spiser jordbærdessert nesten hver dag om sommeren.

Og den beste måten å spise jordbærene på?

- Det er med fløte. Bærene her er så søte at de ikke trenger noe sukker, smiler han.

Les alle Adresseavisens saker fra Rindal til Bindal