Dermed skal Trondheim få en «åpenhetsreform». Der skal det vurderes hvor godt innsyn og åpenhet rundt bystyret og formannskapets arbeid, fungerer.

I tillegg skal forholdet og møtepunkter mellom rådmannen og politikere formaliseres i sterkere grad, når det gjelder forberedelser av politiske saker.

KOMMENTAR: Ap kan ikke spinne seg bort fra åpenhet

- Det var et bra møte. Det viser at det var riktig av Hilde Opoku og meg å ta opp denne saken. Jeg er glad for at flere partier så dette, sier Høyres Ingrid Skjøtskift. I varaordfører Hilde Opokus feriefravær fremførte hun forslaget og målbar mye av kritikken.

Heftig diskusjon

Kristelig Folkepartis Geirmund Lykke fastslo under møtet han har lest mye av det som er skrevet om saken med stor forundring.

- Det fremstilles som manglende åpenhet, eller at vi er mot åpenhet, men vi savner eksemplenene på dette. Jeg kjenner ikke at jeg er med på maktmisbruk selv om jeg er del av en flertallskonstellasjon, sier Lykke.

I et intervju med Adresseavisen forteller også Trondheims-rådmann Morten Wolden om hvordan han har opplevd kritikken som vanskelig.

Både ordfører Rita Ottervik og Aps gruppeleder Geir Waage viste til at de nye dataløsningene som kommer, legger til rette for raskere innsyn og mer åpenhet. Flere påpekte også at kommunen så sent som i 2015 fikk Kommunikasjonsforeningens åpenhetspris.

- Dette er en viktige debatt å ta. Som største parti skal vi tåle maktkritikk. Debatten hadde kommet bedre ut fra start dersom man hadde basert seg på fakta ikke synsing som ikke medfører riktighet, sier Waage.

- Maktarroganse

Frps Elin Marie Andreassen viser til hvordan kritikken er møtt i media.

- Et forsøk på å skape debatt om åpenhet er blitt møtt med hoderisting og til dels flåsete kommentarer. Det er forsøkt gjort til en diskusjon om Miljøpartiet egentlig ønsker å være en del av samarbeidet i Trondheim. Dette handler lite om politikk, men om Aps styring og maktutøvelse. Det bærer preg av maktarroganse slik det nå møtes i media, sier Andreassen.

Det avviser KrFs Geirmund Lykke. Han viser til at hele demokratiet er tuftet på tillit. Lykke sier det fremstår som om opposisjonen nærmest ønsker innflytelse på posisjonens møter, og ønsker konkrete eksempler på beslutninger bak lukkede dører.

- Det er et tankekors at denne politiske modellen legger opp til mer åpenhet enn den modellen som Høyre gikk til valg på, sier Lykke.

Seiret etter sommeropprøret

Ved flere tilfeller i sommer har Skjøtskift og varaordfører Hilde Opoku kritisert de politiske prosessene i Trondheim. Det hele toppet seg i en felles kronikk i Adresseavisen 22. juli.

I etterkant av dette kom det til oppvaskmøte på rådhuset omkring maktsamarbeidet.

- Jeg vil gi honnør til MDG for at de har turt å ta debatten ut i offentligheten. Noen sier det er illojalt, mange mener det er modig, jeg mener det var riktig. Men det er uheldig dersom de skal disiplineres og settes på plass ved at det stilles spørsmål ved om de egentlig ønsker å være med i alliansen som styrer. Vi tok opp dette fordi vi mener det er viktig, sier Skjøtskift.

- Lykke og flere andre mener dere kommer med grunnløse beskyldninger og ønsker konkrete eksempler?

- Det er feil. Vi kommer ikke med beskyldninger. Vi stiller spørsmål om maktutøvelsen i møtene mellom ordføreren og rådmannen. Det vet vi ikke noe om i dag, og det kan ikke etterprøves. Når varaordføreren skal bli invitert til møtene så gir det større sikkerhet, sier Skjøtskift, og viser til at også KrFs Geirmund Lykke til slutt stemte for forslaget fra Miljøpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pensjonistpartiet.