I august i fjor omtalte Adresseavisen saken hvor en trondheimsmor tok med seg sine to barn til utlandet, etter at Fylkesnemnda vedtok å plassere barna i fosterhjem.

Fylkesnemnda har fratatt mor den daglige omsorgen for barna, og hun er i tillegg siktet for grov omsorgsunndragelse. Politiet mistenker at også barnas mormor har oppholdt seg i utlandet sammen med datteren og barnebarna over en lengre periode.

– Barnas mormor er siktet for medvirkning til grov omsorgsunndragelse. Mormoren er pågrepet i utlandet og ført til Norge. Hun er nå løslatt og pålagt jevnlig meldeplikt overfor politiet. Så langt har hun ikke ønsket å forklare seg overfor politiet, skriver politiadvokat Gro Helland Trøndelag politidistrikt i en e-post til Adresseavisen.

Jobber internasjonalt

Barna har vært bortført fra barnevernet i over ett år, og politiet vurderer saken som et alvorlig straffbart forhold. Både mor og far til barna er etnisk norske.

– Det arbeides internasjonalt for å få barna tilbake til Norge. En utfordring i dette arbeidet er at politiet tror barna oppholder seg i et land som norske myndigheter ikke har avtale med, verken når det gjelder barnebortføring eller utlevering av lovbrytere. Nasjonalt arbeides det med taktisk etterforskning, skriver Helland.

Per i dag er 68 norske barn etterlyst internasjonalt som savnet eller bortført, opplyser Kripos.

Politiadvokat Gro Helland ved Trøndelag politidistrikt. Foto: Morten Antonsen

Omsorgsovertagelse

En langvarig konflikt mellom mor og far er bakgrunnen for at barna skulle plasseres i fosterhjem. Mor har hatt hovedomsorgen for barna, mens faren har hatt rett på samvær. Fylkesnemnda skrev i sitt vedtak vinteren 2016 at det ville være en risiko for at barna ville lide overlast hvis de ikke ble tatt ut av hjemmet raskt. De mente det vil være et overgrep mot barna å utsette omsorgsovertakelsen. Et par uker etter at vedtaket ble fattet dro moren til utlandet med barna. Faren mener det tok for lang tid fra Fylkesnemndas beslutning frem til barnevernet skulle hente barna for å ta dem med til et fosterhjem.

– De burde vært plassert i et akutthjem. Tiden det tok ga henne mulighet til å dra fra landet, sa han til Adresseavisen i fjor.

Til NRK tidligere i sommer forsvarer mor til barna valget om å ta dem bort fra sine vante omgivelser og ut av landet. Hun mener hun ikke har bortført barna.

– Det var akkurat det barnevernet skulle gjøre. De skulle ta barna bort fra alt de har opplevd som trygt og godt. Bort fra et godt hjem, gode venner, skolemiljøet sitt og fritidsaktiviteter. Jeg kunne ikke stå på sidelinja og se på, fortalte mor på telefon til NRK i juni.

– Som om hun var en terrorist

Moren og mormorens advokat, Ole Andreas Thrana, ønsker ikke å kommentere hvordan mormoren opplever situasjonen.

– Men at en mormor som reiser for å besøke barnebarna sine blir arrestert som om hun var en terrorist og satt i varetekt i et fremmed land, og deretter sendt hjem som om det var mulla Krekar, hører ingensteds hjemme. Det er tullete bruk av ressurser, sier Thrana, og legger til:

– Det er tragisk at systemet ikke evner å løse saker som beveger seg utenfor det vanlige sporet.

Helland sier hun ikke kjenner til detaljer rundt pågripelsen.

– Men da hun ankom Norge fikk norsk politi forståelse for at det etter forholdene hadde gått greit, sier politiadvokaten.

Advokat Thrana mener at det ikke er grunnlag for å arrestere mormoren, og begrunner det slik: Hun medvirket ikke til flukten, hun kom til landet først en tid etter at datteren og barnebarna kom dit. Og hun kan ikke straffeforfølges for å ha hjulpet til med å holde dem skjult, fordi mennesker som er i nær relasjon, ikke kan straffes for dette.

Advokat Ole Andreas Thrana.

– Må gi amnesti

Advokaten sier saken kunne vært løst for lengst, med diplomati.

– Det er ikke sånn at mor har stukket av med barna, eller at de er på flukt. Mor dro fordi hun fryktet virkningen av at barna skulle plasseres i hvert sitt fosterhjem og at de ville få en skjevutvikling av det. Så lenge hun er straffeforfulgt, vil hun ikke returnere. Ja, hun har gjort noe ulovlig med å ta med barna til utlandet. Men hva er viktigst? Det er å løse saken der den står, og det handler om å få barna hjem. Det virker som at det viktigste er å holde på at mor har brutt en regel. Barna synes å være uinteressante. Det er ingen evne til å tenke utenfor boksen, det handler kun om prinsipper. Vi ber om at vedtaket om omsorgsovertagelse fra Fylkesnemnda oppheves og at det gis amnesti for straffeforfølgelsen av mor.

Advokaten og hans klienter mener løsningen deretter er at mor flytter til en ny kommune i en annen del av landet, og at barnevernet i den nye kommunen får gå inn i saken og vurdere forholdene på nytt.

– Det ble brukt store ressurser på å få hjem en dødsdømt nordmann fra Kongo (Joshua French, journ. anm.). Da er det merkelig at det ikke går an å løse en enkeltsak som denne. Barnevernet kunne i det minste tatt en telefon for å høre hvordan barna har det. Det har ikke skjedd. En må legge bort noen prinsipper og løse dette med diplomati, sier Thrana.

Viser til taushetsplikten

Hilde Maaø Vikan, kommunalsjef i barne- og familietjenesten i Trondheim, viser til taushetsplikten rundt barnevernssaker og at saken er under politiets etterforskning. Hun ønsker ikke å kommentere Thranas påstander. Men på generelt grunnlag sier hun at det er svært få slike saker i Trondheim kommune. Hans A. Vikheim, advokat hos kommuneadvokaten i Trondheim, bekrefter at det er jevnlig kontakt mellom politiet og barnevernet, men kjenner ikke til om det er gjort forsøk på direkte kontakt med barnas mor.

Har engasjert sikkerhetsselskap

Barnas far har ikke gitt opp kampen om å få dem hjem til Norge, og har engasjert et privat sikkerhetsselskap for å intensivere arbeidet. Han jobber også med å skaffe midler til advokathjelp.

– Jeg har ikke noe valg. Det har gått så lang tid, og jeg føler ikke at politi eller barnevern gjør noen ting, sier barnefaren.

Minner: Barnas far ønsker å få barna hjem til Norge og at barnevernet overtar omsorgen for dem. Han mener norske myndigheter og politiet ikke har gjort nok i denne saken. Bildet er tatt i august i fjor.

Politiadvokat Gro Helland er klar over sikkerhetselskapets engasjement i saken.

– Opplever dere det som en negativ innblanding i politiets arbeid, eller er politiet og norske myndigheter avhengig av slik hjelp i denne typen saker?

– Politiet setter pris på å få relevant informasjon om alle straffesaker, også i saker om barnebortføring. Politiet vil håndtere informasjonen på den måten som vi mener er riktig. Politiet kan imidlertid ikke samarbeide med private sikkerhetsselskap eller etterforskere. Det skyldes at vi ikke har kontroll på hvilke virkemidler slike selskap bruker. Vi må forholde oss til lover og regler på området. Det innebærer at vi ikke kan bruke andre former for etterforskning og maktutøvelse enn det som ligger i det internasjonale politisamarbeidet. Generelt er det slik at privat arbeid som ikke er i tråd med regelverket kan vanskeliggjøre myndighetenes arbeid med å få barn tilbakeført til hjemlandet sitt, sier Helland.

Hun sier at norske myndigheter har jobbet mye med saken, og at det har vært dialog med landet politiet mener barna oppholder seg.

– Arbeidet har vært spesielt krevende fordi Norge ikke har avtale med dette landet. Vi har forståelse for at det oppleves vanskelig for en forelder å få lite informasjon om hvordan norske myndigheter arbeider i saker som dette. Men åpenhet om metodene vil vanskeliggjøre arbeidet med å få barna tilbake til Norge, sier Helland.

Adresseavisen har vært i kontakt med barnas mormor. Hun ønsker ikke å uttale seg i saken. Men hun er forelagt advokat Thranas sitater og mener hans beskrivelse er dekkende for hennes opplevelse.