Cecilie Martinessen har 6 i norsk, men får ikke oppfylt drømmen om å bli lærer. Det skriver Bergens Tidende.

– Jeg har alltid vært en lærertype. Det begynte allerede i barnehagen. Å jobbe med barn er det jeg virkelig vil, sier Cecilie Martinessen.

Sekser i norsk muntlig

I vår gikk hun ut fra den videregående skolen med 4,5 i snitt og en sekser i norsk muntlig. Denne høsten skulle hun ha begynt på lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Men en dårlig karakter på matteeksamen satte en stopper for planene.

– Jeg hadde 4 i standpunktkarakter, men er ikke så flink til å takle eksamenssituasjonen, så da gikk jeg ned til en toer, forteller hun.

I hele sommer har hun jobbet hardt for å ta forprøven i matematikk. Denne kan sette eksamenskarakteren til side og gi tilgang til den etterlengtede studieplassen. Men forrige uke kom meldingen om at hun ikke hadde bestått.

– Alt i alt er jeg veldig bitter. Når jeg ser på vitnemålet mitt er det ingenting som tilsier at jeg ikke kan bli en god lærer, sier 18-åringen.

Mange studenter er i samme situasjon som Martinessen. I forrige uke ble det klart at 57 prosent av studentene ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) strøk på prøven.

LES MER: Nye lærere kan få slettet halvparten av studielånet

– Jeg skal bli lærer

Cecilie Martinessen mener kravet om snittkarakter på 4 i matematikk er unødvendig. Det ødelegger sjansene for mange potensielt gode og motiverte studenter.

– Nå har jeg dessverre skoleplassen min i Stavanger, men er motivert til å ta matte som privatist for å søke på en plass til neste år. Jeg skal bli lærer, understreker Martinessen.

18-åringen mener det er tydelig at forkurset ikke fungerer.

– Den høye strykprosenten viser det veldig tydelig. Vi hadde for lite tid til å lære oss det store pensumet. På eksamen fikk vi blant annet en oppgave som vi ikke hadde gått gjennom, sier Martinessen

Hun anslår at hun brukte ti timer hver dag i sommer på å jobbe med faget.

Bodil Kjesbo Risøy, som har ansvaret for sommerkurset ved HVL, synes det er trist at ikke flere av dem lykkes.

– Dette er motiverte studenter som bruker sommeren til å jobbe med faget. Vi har et svært godt tilbud i løpet av disse fire ukene, men likevel stryker mange, sier hun.

Gjennom hele juli har HVL hatt daglig undervisning og gruppearbeid i matematikk. 40 av studentene var påmeldte. I snitt møtte litt over 20 stykker opp hver dag.

– Vi streamet også all undervisning, slik at man kunne følge undervisningen hjemmefra. Det var et veldig bra opplegg, sier Risøy.

LES MER: Venteliste for lærerstudier i Trondheim - ledige plasser i Levanger

Alle strøk på NLA

Hun mener likevel at det er viktig med en grundig evaluering i ettertid.

– Målet vårt er å skape vinnere. Det er kunnskapsdepartementet som har satt rammene for kurset vi tilbyr, og resultatene tyder på at kurset trolig bør være mer omfattende for at flere skal lykkes. Matematikk er et krevende fag. Fire uker med forberedelser er kanskje for lite, sier Risøy.

Norsk lærerakademi (NLA) strøk alle de syv studentene som hadde meldt seg opp til forprøven. Studiesjef Marit Offerdal synes synd på dem.

– Dette er veldig trist, både for studentene og for oss. Det dårlige resultatet hindrer dem i å følge drømmen sin om å bli lærer, sier hun.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet understreker at bakgrunnen for karakterkravet er at norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake.

– Vi jobber for en skole der elevene lærer mer. Faglig dyktige og trygge lærere er nøkkelen for å få til dette. Å skjerpe opptakskravene kan oppleves som urettferdig. Men vi mener dette er nødvendige grep. Det viktigste er at vi på lengre sikt vil utdanne mer faglig sterke lærere, skriver han i en e-post.

Haugstad mener at høyskolene bør ha en kritisk gjennomgang av erfaringene med forkurset.

– Det er mange som starter på grunnskolelærerutdanning nå. Høsten 2016 var på nivå med høsten 2012, og bedre enn 2010 og 2011, påpeker statssekretæren.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter