En ny forskningsrapport utført av NTNU for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tar sikte på å avdekke om «vedtatte sannheter» om barnevernet og innvandrere har rot i virkeligheten. Det skriver Aftenposten.
Myte 1: Barnevernet overtar langt oftere omsorgen for innvandrerbarn enn barn med norsk bakgrunn.
Feil: Når det gjelder andelen omsorgsovertagelser, er det så å si ingen forskjell på minoritetsbarn og barn i resten av befolkningen. Debatten om innvandring og barnevern baseres på forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, fastslår forskerne bak rapporten Myter og realiteter. Innvandreres møte med barnevernet, som lanseres under Arendalsuka tirsdag.
De finner likevel at det er stor forskjell blant innvandrere når det gjelder foreldrenes landbakgrunn, og hvor lang tid det har gått siden de kom til landet. Norskfødte barn med innvandrerbakgrunn ligger for eksempel noe lavere for omsorgstiltak enn befolkningen for øvrig.
LES MER: Barnevernet tar færre barn ut av hjemmet med familieråd
– Mister aldri barn på grunn av kulturbakgrunn
Liban Alas, barnevernskonsulent i Alna bydel, er enig i at det florerer mange myter og skrekkhistorier om barnevernet blant innvandrere.
Alas arbeider med barn som barnevernet har overtatt omsorgen for. De barna han følger opp, er alle født i Norge, men har enten én utenlandsk forelder eller to innvandrerforeldre.
– Men ikke i noen av sakene jeg har hatt med å gjøre, er det foreldrenes kulturelle bakgrunn som er årsak til omsorgsovertagelse.
Det skyldes alltid hjemmekulturen eller måten foreldrene utøver omsorgen på. Det er ikke er godt nok etter barnas behov, fastslår Alas, som har ti år bak seg i barnevernet.
– Det har hendt at jeg er blitt beskyldt for å ta barn fra innvandrerforeldre og gi til hvite familier. Folk som er i krise, har skjelt meg ut fordi de er sinte og redde for å miste barnet sitt, forteller han.
Myte 2: Familier fra østeuropeiske land som Polen og Russland er svært utsatt for å bli fratatt barna sine av barnevernet.
Feil: Selv om folk fra flere østeuropeiske land har demonstrert mot det norske barnevernet og fått mye medieomtale i internasjonalt, har de ikke spesielt høy andel omsorgsovertagelser. Polakker – som er den største innvandrergruppen i Norge – ligger for eksempel under gjennomsnittet i befolkningen når det gjelder omsorgsovertagelser. Tre pr. tusen barn var under barnevernets omsorg. I de nye østlige EU-landene ligger andelen på om lag halvparten av befolkningen uten innvandringsbakgrunn.
Hvem bør kontrollere barnevernet?
Fornøyd med myteknusing
– Dette har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og derfor er det fint at forskerne er så tydelige, sier Bufdir-direktør Mari Trommald. Hun er fornøyd med konklusjonen i rapporten.
Hun er også tilfreds med at omsorgsovertagelser ikke ligger høyere for innvandrerbefolkningen enn for den øvrige befolkningen, til tross for at det er skapt et inntrykk av det motsatte.
– Men akuttplasseringer av barn – til forskjell fra omsorgsovertagelser – ligger klart høyere for innvandrere. Kan ikke dette også være med på å skape frykt og mistillit?
– 60 prosent av barn som det gjøres akuttvedtak for, blir tilbakeført foreldrene, uten at vi har særskilte tilbakeføringstall for innvandrergruppene. Grunnen til at barna tilbakeføres, kan være at hjelpetiltak er iverksatt eller at situasjonen er endret, påpeker hun.
– Ved akuttvedtak kan det dreie seg om liv eller død for det enkelte barn, og barnevernet må kunne bruke denne muligheten til å gripe inn raskt. Vi har ingen grunn til å tro at færre blir tilbakeført foreldrene i denne gruppen – det tyder tallene over omsorgsovertagelser på, sier Trommald.
Myte 3: Barn med to innvandrede foreldre er mest utsatt for omsorgsovertagelse.
Feil: Det er ikke blant norskfødte barn med to utenlandsfødt foreldre det er flest omsorgsovertagelser. Det er imidlertid blant dem som bare har én utenlandsfødt forelder det er klart flest omsorgsovertagelser.
Denne gruppen er ikke en del av de vanlige innvandrerkategoriene. Men forskerne ved NTNU gjorde en overraskende oppdagelse under arbeidet med rapporten:
– Vi fant et statistisk mønster hos kvinner og menn med en utenlandsfødt partner, og bestemte oss for å undersøke det nærmere, forteller forskningssjef Berit Berg ved NTNU Samfunnsforskning.
– I barnevernet i mindre kommuner er fortellinger om denne gruppen ofte med: En litt eldre nordmann som gifter seg med en yngre utenlandsk kvinne, sier Berg.
Vi bør stille opp mer for barnevernet
Går under radaren
– Dette er en gruppe mødre eller fedre som ofte «går under radaren», sier hun.
– Utenlandske ektefeller kan bli gående hjemme uten jobb, har lite kulturelt fellesskap med partneren, får ofte ikke språkopplæring og har kanskje heller ikke barnehageplass til barnet. Dette kan forsterke utenforskap. Det samme gjelder utenlandske menn som gifter seg med norske kvinner.
Berg påpeker at tallene dreier seg både om kvinner og menn, men mest om etnisk norske som gifter seg med utenlandsfødte. Det er altså ikke snakk om mange norskfødte med innvandrerbakgrunn som henter seg ektefelle fra utlandet.
Rundt 148.600 barn vokste opp med én utenlandsfødt forelder i 2014.
Bufdir-direktør Mari Trommald mener man bør være ekstra oppmerksomme på denne gruppen fremover, og vurdere om de har særskilte behov for råd og veiledning.
De tause barna kaster snart ikke skygge
Afrika og Latin-Amerika på topp
Av verdensdeler ligger Latin-Amerika på topp når det gjelder omsorgsovertagelser, med 14,3 pr. tusen barn. Afrikanske land kommer rett bak med 12,9, mens asiatiske land (inkludert Tyrkia) kommer på tredjeplass med 8,2 – nesten likt som befolkningen uten innvandringsbakgrunn, som har 7,8 omsorgsovertagelser pr. tusen barn.
Thailand skiller seg ut blant de asiatiske landene med høy andel omsorgsovertagelser: 17 pr. tusen barn var under barnevernets omsorg.
Det samme gjør Nigeria blant de afrikanske, med 37 pr. tusen barn. Over halvparten av disse har en forelder født i Norge og en i Nigeria.
Blant somalierne, som er en av de største innvandrergruppene i Norge med totalt 17 000 barn, var 11 av 1000 barn under barnevernets omsorg ved utgangen av 2015.
For norskfødte barn med pakistansk bakgrunn ligger tallet lavere enn majoritetsbefolkningen med 5 pr. tusen.
Får hjelp til å slutte å slå
På Furuset torg er det livlig før skolestart. I bydelen har over halvparten av innbyggerne innvandrerbakgrunn. Barnevernskonsulent Alas understreker at det oftest skal langt mer til enn «oppdragervold» for at foreldre fratas omsorgen.
– Mange innvandrerforeldre slår for å disiplinere fordi de vil det beste for barna sine. De trenger råd og veiledning for å slutte med det, og for å lære hvor skadelig det er. Vi har et voldsteam her ved kontoret som bare jobber med dette, sier han.
Han mener det ikke er så mye språket som er problemet når innvandrere møter barnevernet, men mangel på en felles forståelse:
– Det er lett å snakke forbi hverandre, og da hjelper det ikke alltid med tolk, sier han.
Når barnevernet blir en hjelpende hånd
Storforbrukere av hjelpetiltak
Selv om det er liten forskjell på foreldre med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning når det gjelder omsorgstiltak, ligger innvandrerbefolkningen vesentlig høyere når det gjelder hjelpetiltak fra barnevernet. Dette gjelder både råd og veiledning og tiltak som skal redusere fattigdom.
Når man tar hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn, reduseres forskjellene mellom innvandrere og den øvrig befolkning. Dette har størst betydning som forklaringsfaktor i familiene uten innvandringsbakgrunn.
Flyktninger er sterkt overrepresentert når det gjelder behov for støtte, veiledning og økonomisk hjelp.
– Å ha opplevd krig og ha vært på flukt slår, ut på omsorgsevnen, sier Berg.
Hun påpeker at det er et gledelig funn at innvandrerbefolkningen jevnt over har behov for hjelpe- eller omsorgstiltak i kortere tid enn majoritetsbefolkningen: de løftes raskere ut av en hjelpetrengende fattigdomstilværelse, oftest fordi de klarer å få seg jobb etter en tid i Norge.
– Hos etniske nordmenn er det en tendens til at barnevernstiltak i foreldregenerasjonen øker risikoen for barnevernstiltak i neste generasjon. Det ser vi ikke i samme grad blant innvandrergruppene, sier hun.