å- Jeg skal ta Grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn. Jeg hadde planlagt å ta master uansett, og da er det flott at jeg kan ta den på samme sted i et planlagt løp, sier Cathrine Tømt Reigstad.
Reformene i lærerutdanningene har kommet på rekke og rad de siste årene. Regjeringens prestisjeprosjekt, «Lærerløftet» fra 2014, har ført til krav om minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene, og fra 2017 skal alle nye lærere ha mastergrad.
Statusen heves
- Dette betyr at lærerutdanningen heves opp til et nytt nivå og at man får en dypere, grundigere, og en mer kunnskapsbasert utdanning. Vi får rett og slett bedre lærere, sier Egil Solli, dekan på lærerutdanninga ved Nord universitet.
- Det er et seriøst og viktig yrke med interessante yrkesmuligheter etterpå. Når man i tillegg får en master kan man gå videre og fordype seg på doktorgradsnivå, som gir større muligheter senere i yrkeslivet.
- Unik campus på Røstad
Det var tilfeldigheter som brakte Cathrine Tømt Reigstad fra Bergen til Levanger og Nord universitet. Etter videregående ville hun ta et år på folkehøyskole og spille håndball. Kombinasjonen fant hun på en utdanningsmesse i Bergens storstue Grieghallen. Turen gikk til Skogn folkehøyskole, og etterpå var avstanden kort til årsstudium i idrett ved Nord universitet i Levanger.
- Jeg angrer ikke på mine valg i dag. Dette er et veldig kjekt sted, sier Cathrine, som på fritiden også spiller på Skogns damelag i håndball – den gamle storklubben som hadde Marit Breivik som stjernespiller i sin tid.
- Campusen på Røstad er veldig fin og ryddig. Blandingen mellom gamle og nye, moderne bygg, og beliggenheten mot sjøen, gjør hele området unikt. Det kan godt hende at jeg blir her også etter at jeg er ferdig med masterutdanningen, sier hun.
Les også: Trond Giske varsler lærerkrise
- En hel klasse er borte
Mens det er mer enn nok søkere på grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn, er antallet studenter halvert for 1. – 7. trinn.
- Dette er en nasjonal trend som vi ønsker å gjøre noe med. Vi har for få søkere og nå må vi analysere situasjonen og finne ut hva som må gjøres for å øke rekrutteringen. I fjor hadde vi en desentralisert klasse som nå er bore, sier Solli.
Med tiden tror han den nye masteren også vil øke interessen for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn.
- Jeg tror ungdommen etter hvert vil oppdage at dette er blir en veldig god utdanning, og at antall søkere vil ta seg opp igjen.
Tvilte seg til lærer
Cathrine har et ambivalent forhold til karakterkravene i norsk og matte.
- Det er selvsagt viktig å kunne sitt eget språk, og ha det grunnleggende på plass. Kunnskapene i fagene er vel og bra, men det aller viktigste er de pedagogiske ferdighetene.
Cathrine har også fått seg jobb på sportsbutikk i Levanger slik at hun kan spe på studielånet. I tillegg har hun funnet seg en kjæreste.
- Ingen av oss er herfra. Men det gjør ikke noe. Levanger er et fantastisk flott studiested. Byen er akkurat passe stor, med Trondheim ikke så altfor langt unna. I tillegg blir man nært knyttet til både studenter og lærere på Røstad.
Cathrines mor og stefar er utdannet lærere, og flere onkler og tanter har dessuten viet seg til lærergjerningen.
- Jeg var veldig i tvil om jeg skulle bli lærer eller ikke. Jeg ville også se om det var noe annet spennende jeg kunne studere. Derfor tenkte jeg at et årsstudium i idrett var noe jeg kunne begynne med. Men nå er jeg overbevist om at det er lærer jeg vil bli, sier Cathrine Tømt Reigstad.
Les også: Nye lærere kan få slettet halvparten av studielånet
- God oppfølging
Grunnskolelærerutdanninga i Levanger rekrutterer mesteparten av studentene fra egen region.
- De fleste studenter rekrutteres fra Trøndelag, men bildet er litt mer nyansert enn som så. Både faglærerutdanningen i musikk og den nye lektorutdanningen i kroppsøving og idrettsfag henter studenter fra hele landet. Lærerutdanningen i Levanger har alltid hatt et godt omdømme. Vi er ikke større enn at vi kan ha god oppfølging av hver enkelt student, og får dermed en god kvalitet på det vi tilbyr studentene, sier dekan Egil Solli ved Nord universitet.
Milliarder til spesiallærere
Høyre slipper ikke taket i "Lærerløftet" selv om både karakterkrav og innføring av master i grunnskoleutdanninga er gjennomført.
Nå lover partiet en milliard kroner til en intensiv tidlig innsats i skolen. Høyre vil utvide ordningen med lærerspesialister. 3000 lærere, én lærer på hver barneskole, skal gjøres til spesialister i tidlig lese- og skriveopplæring. I dag går 10 000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok til å klare seg i videregående skole eller i arbeidslivet.
- I norsk skole er det altfor mye sein innsats, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NTB. Han ønsker en kulturendring i skolen, for å snu trenden der mange flere har vedtak om spesialundervisning i 10. klasse enn i første klasse.
Ingen nyansettelser
De elleve tiltakene koster rundt én milliard, og skal blant annet dekke tilbud om videreutdanning for 2500 lærere.
Statsminister Erna Solberg presiserer at det ikke er snakk om nyansettelser.
- Lærerspesialistene skal hentes fra lærerne skolen allerede har ansatt, og få ekstra lønn og mindre undervisning, sier hun.
Det provoserer opposisjonen.
- Jeg synes det forslaget er oppsiktsvekkende dårlig. Med Høyres forslag får man større klasser og dårligere undervisning siden man skal ta lærerne ut av undervisning, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), skolebyråd i Oslo, til NTB.
