- Det blir sakte, men sikkert flere læreplasser for ungdommer som tar yrkesfag i Trøndelag.

- Dette skyldes systematisk jobbing fra fylkeskommunen, skolene og ikke minst fra partene i arbeidslivet, sier fagsjef for fagopplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Herdis Floan.

Medio august har 64,7 prosent av ungdomssøkerne i Nord-Trøndelag fått lærlingplass. 70,1 prosent har fått plass i Sør-Trøndelag. Og inntaket er ikke ferdig ennå. Først om en måned vil Utdanningsdirektoratet ha mer fullstendige tall.

Får ikke inn nok fagarbeidere

Alle rapporter viser at det trengs flere fagarbeidere i arbeidslivet. Yrkesfagene burde vært på fremmarsj, men ennå er det misforhold mellom behovet for fagarbeidere og nok læreplasser til alle ungdommer som søker.

Herdis Floan, fagsjef for fagopplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

- På en måte henger ikke dette på greip fordi vi har mangel på fagarbeidere, samtidig som vi ikke har nok læreplasser i bedrifter og i kommunene, sier Floan.

Det er et paradoks og årsakene er komplekse.

- Vi kan gjøre en enda bedre jobb i alle ledd. Det handler både om bedriftenes kapasitet og vilje til å satse på unge mennesker som er uferdige som arbeidere i arbeidslivet og om skolen. Og selvsagt også om ungdommenes egen motivasjon, sier fagsjefen.

Skal få flere i lære

I Sør-Trøndelag er det 70,1 prosent av ungdomssøkerne, 742 personer, som har fått læreplass.

I Nord-Trøndelag har 64,7 prosent av ungdomssøkerne, 340 stykker, fått læreplass.

- Det er ikke bra nok. Vi har et mål om å få 80 prosent av yrkesfagelevene i lære i høst. Dersom vi når 75 prosent, så begynner det å nærme seg, sier seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i Nord-Trøndelag, Ove Austmo.

Ove Austmo, seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i Nord-Trøndelag.

I fjor var andelen på under 70 prosent i Nord-Trøndelag. Austmo mener de er på rett vei.

- Ja, vi har trua. Det kommer inn flere tilbud i disse dager. Ferien er over og det begynner å røre seg, både i private bedrifter og i det kommunale. Ungdommer må tenke at de kanskje må flytte på seg. De må være aktive og ute der for å markedsføre seg selv, sier han.

I nordfylket er det størst mangel på læreplasser innenfor helse. Helse er også en utfordring i sør. Grunnen til dette er at det er et stort fag, med mange elever. I sør peker også elektrikerfag seg ut, med 35 elever som venter på å komme seg inn i arbeidslivet. Elektrikere er populære på arbeidsmarkedet, men bransjen har ikke den opplæringskapasiteten som trengs. Det forventes at det vil bli plasser ledig her til jul, siden læretiden er 2,5 år, ikke 2 som er vanligst.

Har garanti for læreplass

I fjor inngikk Sør-Trøndelag, som første fylkekommune, en samarbeidsavtale med byggebransjen om læreplassgaranti for kvalifiserte søkere. For å være garantert læreplass må ikke elevene ha mer enn ti fraværsdager, ha bestått alle fagene, fått minst karakteren 3 i programfagene og være aktiv læreplass-søker, motivert og interessert i faget. Blant annet.

- Vi ønsker selvsagt at alle kvalifiserte søkere skal få en læreplass, men å lage arbeidsfolk av ungdommer er ingen quick fix. Det er krevende, fordi det er så mye å lære. Elevene kommer fra en ungdomsskole som er teoretisk anlagt og over i yrkesfag som er praktisk. Dessuten skal de ut i bedrifter og lære å jobbe. Fra de er 16 til de er 18 år gamle skal de bli arbeidstakere, sier Herdis Floan i Sør-Trøndelag.

Hun oppfordrer bedriftene til å ta inn flere enn det de gjør i dag.

- Dersom de ikke kommer seg videre kan de være tapt for arbeidslivet. Det er ikke en ønsket utvikling, sier hun.

Alle får et tilbud

Til sammen gjenstår totalt295 søkere i Sør-Trøndelag uten plass. I Nord-Trøndelag er det 230 totalt. Imidlertid er det flere av disse som ikke har karaktergrunnlag til å stå som søkere.

Alle elever som ikke har fått plass vil få tilbud om læreplasskurs mot slutten av august. Kursene går over 8 uker i nord, i sør gis det én uke og oppfølging i videregående skole etter det. Hovedinnholdet i kurset er fortsatt motivasjon og veiledning for søking på læreplass og arbeidspraksis. Fylkene opplyser at det er tett dialog med formidlingskoordinatorene ved de videregående skolene og aktuelle opplæringskontor. Dersom man ikke kommer seg inn som lærling er det flere veier å gå.

- Elevplass er et ett alternativ. Da får eleven tilbud om å gå på skole i ett år og dette tilsvarer de to årene ute i lære. Her er det ikke tradisjonell tavleundervisning, men hovedvekt på praksis. Som elever har de rett til å avlegge fagprøve etter ett år, sier Ove Austmo i Nord-Trøndelag.

- Et annet alternativ er at elever kan velge et annet lærefag innenfor samme fagområde og søke seg til læreplasser som faktisk finnes. For noen kan påbygg til studiespesialisering være et alternativ, om det fortsatt er ledige plasser. Løpet er ikke kjørt enda, det finnes bedrifter som ikke har tilsatt de lærlingene de trenger fortsatt. Vi oppfordrer derfor læreplassøkerne til å stå på videre, og bruke nettverket sitt, lærere og foreldre, sier Herdis Floan i Sør-Trøndelag.