Norsk senter for bygdeforskning har utarbeidet et notat for Adresseavisen, som tar for seg folks syn på utviklingen i Distrikts-Norge. Tallene er hentet fra Lokalsamfunnsundersøkelsen i 2016, og her kommer det også frem at befolkningen mener det er viktig å opprettholde bosetting i distriktene – uavhengig av om de bor på bygda eller i mer urbane strøk.

Hele 84 prosent av folk i urbane strøk er delvis eller helt enig i påstanden om at dette er viktig, mens 92 prosent av dem som bor i distriktet mener det samme.

Bygdeforskning har også testet hva folk mener om statusen ved å bo i byen vs. bygda. Både de som bor i urbane og rurale strøk sier at det har høyere status å bo i byen, og i utkanten er det enda flere som er enige i dette. 64 prosent på bygda er helt eller delvis enig i at det gir høyere status å bo i byen. 56 prosent av byboerne sier det samme.

LES KOMMENTAREN: Mye svartmaling og lite framsnakking: Bygda er bedre enn sitt rykte

- Skarpt politisk ordskifte

Forskningsleder Svein Frisvoll ved Norsk senter for bygdeforskning mener det er interessant at støtten til Distrikts-Norge er så sterk – uavhengig av hvor folk bor.

- Det skarpe politiske ordskiftet rundt distriktspolitikk i valgkampen står i kontrast til det befolkningen mener. I den politiske debatten fremstår polariseringen mellom bygd og by som sterk, men tendensen i befolkningen er at de fleste er positive til Distrikts-Norge. Det er ikke overraskende at folk setter pris på levende lokalsamfunn, mange kommer jo fra disse selv. Men i årets valgkamp har distriktspolitikk og forskjeller mellom by og land blitt en hovedsak i valgkampen, og da er det interessant at vi ikke finner store skiller mellom holdningene til de i urbane strøk og de på bygda, sier Frisvoll.

Forskerne har også spurt om man er enig i at landbruket må opprettholdes i minst samme omfang som i dag. Også her er de urbane positive: 79 prosent er helt eller delvis enig i dette. 88 prosent av dem som bor i rurale kommuner sier det samme, men her er andelen som er helt enig vesentlig større enn hos dem som bor i sentrale strøk.

- Norge lykkes

I Adresseavisens intervjuer med ordførerne i Trøndelag, kom det fram at 77 prosent mente at situasjonen i kommunen er bedre i dag enn for fire år siden. Og de var alle optimistiske med tanke på fremtiden til distriktskommunen. Dette gjenspeiles også i funnene i Bygdeforsknings landsomfattende lokalsamfunnsundersøkelse. Her må de som svarer si seg enige eller uenige i påstanden «Alt i alt synes jeg at utviklingen på stedet jeg bor går i riktig retning». De som bor i urbane kommuner er i større grad enig i dette, sammenlignet med dem som bor i rurale kommuner. Men forskjellene er ikke store og tendensen er klar: I landlige kommuner er 52 prosent enig i dette, mens i sentrale strøk er andelen 60 prosent.

- Dette bekrefter det vi hører når vi reiser rundt i distriktene. Folk opplever en positiv utvikling i sitt nærmiljø. I media får man inntrykk av at det går dårlig i Bygde-Norge, men dette skyldes nok først og fremst stor oppmerksomhet rundt kommunereform, nærpolitireform og spørsmålet om hvem som skal eie verdiene på kysten. Ellers går næringslivet i distriktet godt, både innenfor havbruk og fiskeri er det stor optimisme, sier seniorforsker Frisvoll og legger til:

- Noen plasser øker befolkningen, og det er gunstig for kommuneøkonomien. Andre steder synker folketallet, og hvis den blir langvarig, vil det gi seg utslag i bortfall av inntekter. Så utfordringene er forskjellige. Men det store bildet er at i Norge lykkes det å både skape befolkningsvekst og næringsvekst i hele landet. Veksten er størst i byene, men det er også skapt gode vekstsenter rundt omkring i landet, sier Frisvoll.

LES KRONIKKEN: - Sentraliseringen påstås å være frivillig, men gjennomføres med utstrakt bruk av gulrottvang

Ble overrasket

Forskningsassistent Alexander Thanem konstaterer at den generelle tendensen i undersøkelsen er at folks holdning til distriktene er positiv – uavhengig av hvor de selv bor.

- Vi ble overrasket over at en så stor del av befolkningen vil opprettholde bosettingen i distriktene. Folk verdsetter nok distriktene selv om de ikke bor der. Kanskje har de familie der, kanskje har de hytte der. Mange ser verdien av å opprettholde levekraftige distrikter, fastslår Thanem og viser til at dette gir seg utslag i flere av spørsmålene – eksempelvis holdningen til landbruket og utflytting av statlige virksomheter.

Det er også et flertall som mener at altfor mange beslutninger avgjøres i hovedstaden. Ikke overraskende er det langt flere i rurale strøk som mener dette: 80 prosent. Men det er også 56 prosent i urbane strøk som sier seg enig at for mye avgjøres i Oslo. Ifølge undersøkelsen er også media for lite opptatt av det som skjer i Distrikts-Norge. 70 prosent av de i landlige strøk mener dette, mens halvparten av de i mer sentrale strøk er enig.

At distriktspolitikk har blitt en hovedsak i valgkampen, tror seniorforsker Svein Frisvoll skyldes et sterkt engasjement for gode lokalsamfunn.

- Det er interessant å se at så lenge distriktspolitikk har dominert i media, har Senterpartiet, som oppfattes å ha troverdighet på dette feltet, opplevd fremgang på meningsmålingene. Norge har alltid hatt en uttalt offentlig politikk, som har overlevd gjennom skiftende regjeringer, om å opprettholde innbyggertall i distriktene. Jeg kjenner ikke til tilsvarende land som har en så uttalt politisk målsetting om å opprettholde bosettingsstrukturen. Men i Sverige begynner dette å bli et tema nå, og både svensk media og forskere har ringt oss om dette.

LES SIGNERT: Så var det oss igjen da, sentrum og periferi

LES KOMMENTAREN: Gørr på landet