Tre av fire ordførere i Trøndelag sier at de har fått det bedre de siste fire årene. Bare tre ordførere sier de har fått det dårligere.
Det kommer frem i en stor intervjuundersøkelse Adresseavisen har gjort med alle ordførerne i Trøndelag, unntatt Trondheim.
- Vi har fått det bedre
De fleste oppgir at de er omfattet av sentralisering på en negativ måte. Fremtidstroen er likevel stor blant ordførerne.
Men ikke i Senterpartiets toppledelse:
- Det skjer veldig mye bra i Trøndelag og resten av Distrikts-Norge. Det er mange gode initiativ og folk står på med mye god verdiskapning. Det er bare rett og rimelig at ordførerne er fornøyde. Men dette er ikke regjeringens fortjeneste, sier Arnstad.
Her kan du lese intervjuene med alle de 47 ordførerne i sin helhet
Skarpt ordskifte
Senterpartiet svever høyt på meningsmålingene tre uker før valget. Partiet har kjørt knallhardt på distriktsdimensjonen.
Forskningsleder Svein Frisvoll ved Norsk senter for bygdeforskning sa til Adresseavisen onsdag at det er interessant at støtten til Distrikts-Norge er så sterk – uavhengig av hvor folk bor.
- Det skarpe politiske ordskiftet rundt distriktspolitikk i valgkampen står i kontrast til det befolkningen mener. I den politiske debatten fremstår polariseringen mellom bygd og by som sterk, men tendensen i befolkningen er at de fleste er positive til Distrikts-Norge, sa Frisvoll.
- Har Senterpartiet vært for tunge med svartmalingen, Arnstad?
- Senterpartiet har aldri svartmalt. Det vi har advart mot er strukturendringene som skal skje fremover.
Arnstad påpeker at partiet og ordførerne Adresseavisen har intervjuet er helt på linje i bekymringen over økende sentralisering.
- Effekten av strukturendringer som allerede er gjort, har vi ikke sett ennå. Det dekkes også til med overgangsordninger. Strukturreformene som er vedtatt vil først slå inn i årene som kommer. Ordførerne har vurdert tiden som har gått, Senterpartiet har advart mot det som kommer, sier Arnstad.
- Utviklingen på hjemstedet går i riktig retning
LES KOMMENTAREN: Mye svartmaling og lite framsnakking: Bygda er bedre enn sitt rykte
Fire store utfordringer
At bare tre av 47 ordførere sier de har fått det verre under de blåblå, mener Arnstad ikke kan tilskrives regjeringen – men ordførerne selv.
- Det er rett og slett et uttrykk for at de har jobbet godt ute kommunene. Veldig lite av det de blåblå har satt seg fore har slått inne ennå.
Arnstad mener distriktene står overfor fire store blåblå utfordringer.
* Politisentralisering og en byråkratisering av politiet. «Mange føler på det allerede, men vi har ennå ikke sett den endelige konsekvensen av politireformen».
* Tap av statlige arbeidsplasser. «Når man sentraliserer NAV og skattekontorer, forsvinner viktige arbeidsplasser for kommunene».
* Omleggingen av inntektssystemet til kommunen. «Full effekt får vi ikke før om fire år. Selv om den totale rammen skulle være bra, vil omleggingen gi uheldige utslag. Oslo vil få 700 millioner mer, mens Trøndelag vil få flere titalls millioner kroner mindre.
* Regjeringen har redusert og fjernet distriktspolitiske virkemidler. «Bolyst, nettariffer, regionale utviklingsmidler, bredbånd. Dette betyr ikke like mye for alle, men mye for noen».
Alle skal få angre
Senterpartiets toppledelse liker dårlig å snakke om det «de skal snu» dersom de kommer i posisjon.
- Vi skal bygge veier og lage infrastruktur og har en lang rekke tiltak for positiv verdiskapning, reklamerer Arnstad.
- Men dere skal vel også reversere vedtak?
- Strukturelle endringer som tapper distriktene for beredskap, vil vi snu.
- Du mener politireformen?
- Ja. Og regionreformen, den er helt meningsløs. Vi er 100 prosent mot tvang. Kommuner som føler seg presset, politisk eller økonomisk, skal også få angre seg hos oss.
66 prosent av ordførerne kan overfor Adresseavisen trekke frem positive distriktsvedtak fra den blåblå regjeringen.
- Det kan også jeg. For eksempel snøscootervedtaket som åpner for næringskjøring og mer rekreasjonskjøring. Det var det vi som hjalp Høyre og Frp med å få vedtatt. Glimrende tiltak, gliser Arnstad.