Denne uken ble en ny kreftmedisin klar til bruk ved norske sykehus.

- Dette betyr mye for pasienter som er rammet av benmargskreft. Alle vil komme i den situasjon at de har brukt opp alle medikamenter, derfor er det viktig at vi kan utvide verktøykassen, sier Anders Waage.

Han er overlege ved avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital og professor ved Institutt for kreftforskning ved NTNU, og er tett på i behandlingen av pasienter som er rammet av benmargskreft (myelomatose). Nå gleder han seg med pasientene over at nye kreftmedisiner kan tas i bruk: Mandag sa Beslutningsforum ja til tre nye legemidler til behandling av benmargskreft, prostatakreft og tykktarm- og endetarmskreft. Legemidlet Kyprolis er ifølge Dagens Medisin en medisin som prismessig ligger i grenseland for hva myndighetene vanligvis er villig til å betale.

Medikamentet vil årlig være aktuelt for rundt 175 benmargskreftpasienter, og Waage anslår at 30–40 av dem befinner seg i Midt-Norge.

- Alle pasientene som har vært her i dag, har fått med seg denne beslutningen. Dette er pasienter som vil få behov for nye medikamenter, sier Waage.

Uhelbredelig

Rundt 400 personer rammes årlig av benmargskreft (myelomatose) her til lands. For mange starter den uhelbredelige sykdommen med litt vondt i ryggen. Sykdommen kan utvikle seg langsomt, og pasienter kan derfor leve mange år såfremt de får behandling som fungerer.

Når beinmargen blir angrepet, er høydosebehandling med stamcelletransplantasjon en type behandling. I tillegg kan ulike legemidler holde sykdommen i sjakk. Men utfordringen er at pasienter etter hvert blir immune mot medikamenter.

- Dette er en sykdom som vi ikke kan kurere, men bare slå tilbake. Når vi bruker opp medikamentene og pasientene blir resistente for en type medisin, trenger vi nye medikamenter. Derfor er det slik at jo flere medikamenter vi har, jo bedre, sier Øyvind Hjertner, overlege ved avdeling for blodsykdommer ved St. Olav.

Han opplever det som fortvilende når de ikke lenger har noen behandling å tilby pasienter som er relativt unge. Derfor håper han mandagens ja til ny kreftmedisin, blir fulgt opp av flere slike gladmeldinger.

- De siste årene har det skjedd mye i behandlingen av benmargskreft. Vi har nå seks medikamenter som er godkjent og betalt av det offentlige. Men det er flere legemidler som nå står for tur for å bli godkjent, sier Waage.

Bekymringsbrev

I sommer sendte Waage sammen med andre kreftleger en bekymringsmelding til helse- og omsorgsminister Bent Høie rundt innføringen av nye kreftmedisiner for myelomatosepasienter. Kreftlegenes budskap er at det tar for lang tid å innføre nye kreftmedisiner i Norge. Waage viser til at Beslutningsforum har brukt opp til to år på å vurdere medikamenter. Det kan være skjebnesvangert for pasienter som er rammet av benmargskreft.

Bekymringsmelding: Overlege ved St. Olavs Hospital, Anders Waage, er svært glad for at det nå kommer nye medisiner på markedet for å behandle benmargskreft. Han er likevel kritisk til at behandlingsforum bruker så lang tid på å vurdere medikamentene før de blir godkjent, og sendte i sommer et bekymringsbrev til helseministeren.

- Jeg har stor respekt for det arbeidet Nye metoder og Beslutningsforum gjør, for det er grundig og godt. Men behandlingen tar urimelig lang tid. Derfor mener vi det er et poeng å kutte ned behandlingstiden, sier Waage.

Han har forståelse for at det er en grense for hvor mye myndighetene kan betale for nye kreftmedisiner, samtidig som han ser at legemiddelfirmaene vil presse prisene høyest mulig. Men midt i dette står pasientene som kan miste leveår som følge av at de ikke får tilgang på medikamenter.

- Vi legene står i en skvis, men vi er på pasientenes side, sier Waage. Han forteller at de på ulikt vis har klart å gi pasienter medisin som ikke er tilgjengelig i Norge, blant annet ved å delta i studier eller ved å henvende seg direkte til legemiddelfirma slik at de kan få et legemiddel gratis i en periode.

- I mange situasjoner er det håpet vi selger. Vi føler at vi må prøve noe. Det er en vanskelig situasjon når vi ser at en pasient har kort tid igjen, sier Waage.

Vil demonstrere

Tidligere i år fortalte Adresseavisen om Ingunn Yttersian og Gunn Åse Hammervik fra Trondheim som begge er rammet av uhelbredelig benmargskreft, og som i likhet med kreftlegene mener det tar altfor lang tid å få ny kreftmedisin godkjent i Norge. Mandag drar begge to til Oslo for å delta i en demonstrasjon hvor blant andre Blodkreftforeningen deltar. Kravet er at det innføres et raskere system for godkjenning av nye medisiner.

Kreftsyke: Ingunn Yttersian (t.v.) og Gunn Åse Hammervik er begge rammet av benmargskreft, og er avhengige av at nye medisiner blir godkjent i behandlingen av den uhelbredelige sykdommen. De er glad et nytt medikament nå er godkjent av norske myndigheter, men er svært kritiske til at det tar så lang tid å få nye medisiner på det norske markedet.

- I dag er det pasienter som dør mens de venter på at medisiner skal bli godkjent. Vi er veldig glad for at en ny type medisin nå er godkjent, men vi trenger flere, sier Yttersian.

Hammervik er i en sykdomsfase hvor hun har fått tilbakefall, og derfor må i gang med ny behandling. For hennes del kan den nye typen medisin være aktuell.

- Jeg har hatt sommerferie fra sykehuset nå, men skal dit til uka. Jeg er veldig spent på prøvesvarene. Jeg har fått tilbakefall, og må i gang med ny behandling. Jeg krysser fingrene for at jeg kan få denne nye medisinen, sier Hammervik.