Alexandra Devik i Oikos - Økologisk Norge, er i helga på landbruksmessa Agrisjå i Stjørdal for å informere om andelslandbruk.
Sp kan gjøre brakvalg i Nord-Trøndelag
Oppmøtet til foredraget hennes fredag var beskjedent, men Devik synes interessen til de fremmøtte var god.
- Agrisjå er virkelig en god møteplass for landbruksnæringen. Det er inspirerende å se alt samlet på et sted med mye kunnskap, god mat og engasjerte mennesker. Utfordringen når det skjer så mye, er å få folk til å komme i seminarhuset.
BILLEDSERIE: Traktor og dyr
Andelslandbruk er en ny omsetningsmodell i Norge. Økt bevissthet blant forbrukerne om matproduksjon, råvarer, helse og kortreist og økologisk mat har gitt vind i seilene. Mange ønsker å stikke fingeren i jorda og komme mer i kontakt med matproduksjon. Foreldre vil lære barna hvor maten kommer fra.
Mest grønnsaker
Per 2017 er det 72 andelslandbruk i Norge, spredt over hele landet. Nesten alle driver økologisk. Devik tror omsetningsmodellen kan vokse ganske mye, men forventer ingen massiv overgang. Dagligvaregigantene kan sove trygt.
47 ordførere på tro og ære
- Noen få bønder lever utelukkende av andelslandbruk, men for de fleste er det en aktivitet ved siden av den normale driften. I dag har det minste andelslaget åtte andelshavere, mens det største har 450. Det er mange måter å organisere seg på, sier Devik.
De fleste andelslandbrukene driver med mangfoldig grønnsaksproduksjon. Men flere som driver med kjøttproduksjon har også startet opp. Meieriprodukter kommer sikkert også, mener Devik. Flesteparten av brukene ligger i nærheten av en by eller et tettsted. Andelshaverne bør ikke bo så langt unna gården.
Ap-krise gir valgthriller
Omsetningsmodellen gir tett kontakt mellom bonden og forbrukeren, og forbrukerne får mer kunnskap om matproduksjon. Noen steder har andelslag ført til større bevissthet rundt jordvern, sier Devik.
Lite svinn
Produksjonsmodellen startet i Japan. I Vesten er den mest vanlig i Frankrike og USA. Prinsippet er at en gruppe forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, ikke en angitt mengde. Bonden og forbrukeren deler på ansvaret for matproduksjonen. Fordelen for bonden er sikker inntekt og avsetning for varene. Andelshaverne får tilgang på råvarene og nærhet til produksjonen.
Bra at distriktspolitikk settes på dagsorden
Ifølge Devik tyder undersøkelser på at modellen er økonomisk fordelaktig også for andelshaverne, blant annet fordi de selv står for luking og innhøsting. Det blir lite svinn, og man hopper over omsetningsleddene. Modellen vektlegger en god dialog mellom bonde og andelshavere, og en transparent økonomi. Bærekraft er også et nøkkelord.
Utviklingen på hjemstedet går i riktig retning
- Blir ikke det slitsomt for bonden å forholde seg til en haug av andelshavere?
- Forbrukerne skal involveres i planleggingen og ordningen innebærer en del organisering. Derfor bør bonden bør helst være litt sosialt anlagt. Men andelshaverne må organisere seg slik at bonden ikke må forholde seg til alle for ofte, sier Alexandra Devik.