Førti prosent av de 47 trønderske ordførerne Adresseavisen har snakket med, oppgir at de har mistet lensmannen i sin kommune. Og når politidistriktene blir større og ambulanseberedskapen er under press, er ordførerne bekymret for belastningen dette påfører brannmannskapet. Til tross for dette, er det ingen av ordførerne Adresseavisen har intervjuet som sier at de er bekymret for brannberedskapen. Tvert imot, de aller fleste understreker at denne er veldig god i deres kommune.

- Sitter med nødradioen

To av ordførerne Adresseavisen har intervjuet er selv en del av det frivillige brannkorpset på sitt hjemsted.

- Brannberedskapen er god. Jeg sitter med nødradioen foran meg, sier ordfører i Roan, Einar Eian (H).

Frivillig Ordfører Einar Eian (H) i Roan er en del av det frivillige brannkorpset på hjemstedet.

- Hvorfor sitter du med nødradioen?

- Jeg er med i den frivillige brannstyrken, forteller ordføreren og akkurat da høres en melding fra radioen han sitter med. En test, for å sjekke at beredskapen er som den skal. Ordføreren ønskes en god dag videre.

Brannstyrken i Roan er blant dem som opplever at brannmannskapene er på et ulykkessted lenge før de andre nødetatene.

- Derfor har vi fått ekstra opplæring i førstehjelp, og vi har både hjertestarter og oksygen. Jeg vil oppfordre en sykepleier til å slutte seg til vårt frivillige brannkorps, sier han.

- Hvordan er det med ambulansesituasjonen hos dere?

- Ambulanseberedskapen er under press. Nå har vi bare en ambulanse i Osen og Roan, er det kveld og én er på oppdrag, er vi uten ambulansedekning. Det er svært uheldig. Nå er det aktuelt å kutte dagbilen på permanent basis. Når det gjelder ambulansetjenesten er jeg rett og slett svært bekymret, sier Einar Eian.

- Tøffe nok til å ta grep

En annen som er frivillig, er ordfører i Røyrvik, Hans Oskar Devik (Sp).

- Veldig ofte er det brannvesenet som kommer først på ulykkesstedet. Jeg har sjøl opplevd det flere ganger siden jeg jobber som frivillig brannmann. Da må du vente til det kommer ambulanse og politi, og den ventetiden kan være belastende. Det hender vi må ta med oss pasienten i brannbilen og kjøre mot ambulansen. Vi må jo gjøre noe. Det er ikke alltid vi vet hva vi skal gjøre, og da er det viktig å ha tett kontakt med AMK-sentralen og politiet. Vi må også sjøl være tøffe nok til å ta grep.

Frivillig Ordfører Hans Oskar Devik (Sp) i Røyrvik kommune er med i det frivilige brannkorpset, og han har flere steder opplevd å komme først på ulykkesstedet.

Inntil et par år siden hadde bygda egen ambulanse.

- Vi ble samlokalisert med Namsskogan for to-tre år siden, men før den tid har vi hatt egen ambulanse helt siden gruvetida. Vi fryktet hva som ville skje da den gule bilen forsvant. Men vi klarte ikke å forsvare fem-seks årsverk her. Fylkeslegen var også kritisk til en slik bemanning på kun 12–15 blålys-utrykninger i året. Da blir det mye venting. Det har vært et par krisetilfeller. Vi har sendt inn to alvorlige avvik til Fylkeslegen, der responstiden til helse var altfor lang. Det ene var en alvorlig fallulykke.

Devik sier at etter at de mistet «den gule bilen», ble folk bekymret.

- Folk ble utrygge. Nå gjør vi derfor et forsøk der vi skal ta med oss en sykepleier fra sykehjemmet når det trengs. Nå går både brannfolkene og helsearbeiderne på kurs. Der blir vi kjent og lærer å jobbe i lag. Dette vil løfte akuttberedskapen vår betydelig. Vi må ha den samme gode akuttberedskapen ute i kommunene. Vi må ikke bli A og B-kommuner.

-Plutselig fjernet en bil

Ordfører på Frøya, Berit Flåmo (Ap) er også bekymret.

Ordfører på Frøya, Berit Flåmo (Ap), er bekymret for ambulanseberedskapen.

- Plutselig var det fjernet en bil på Frøya uten at vi hadde fått beskjed, uten noen risiko- og sårbarhetsanalyse. Hva som skjer videre, er usikkert. Vi har i tillegg en øyrekke som er bebodd. Der går ambulansebåt, forteller Flåmo.

Også Ap-ordfører Ogne Undertun er kritisk fordi det er blitt færre biler ifølge han.

Røros-ordfører Hans Vintervold er blant dem som er kritisk til politireformen.

- Vi får beholde en politikontakt. Men egentlig er beredskapen dårlig. Vi har et vaktsamarbeid, men skjer det noe et annet sted, er responstida bekymringsfull, sier han. Også ordfører i Oppdal, Kirsti Welander, minner om de store avstandene i fjellregionen.

- Bedre enn før

Men flere av dem som har mistet lensmannen tror det nye tilbudet kan bli vel så bra. Steinar Lyngstad (Sp) i Namdalseid er en av dem.

Ordfører Steinar Lyngstad (Sp) i Namdalseid tror løsningen med en politikontakt i stedet for lensmann kan bli god.

- Vi har mistet vår lokale lensmann. Men det er oppnevnt en politikontakt. Hvis vi får en god kommunikasjon med politikontakten, og det forebyggende arbeidet mot barn og unge også blir prioritert, så tror jeg ikke det blir noe dårligere tilbud. Det er min overbevisning.

- Vi er fornøyd, vi tror det blir bedre enn før, sier ordfører i Holtålen Jan Håvard Refsethås (Sp).

- Nå får vi politikontakt. Når det gjelder utrykning og patruljering tror jeg ikke det blir store forskjeller, sier Tone Våg (Ap) i Snåsa.

Snåsa får en politikontakt, og ordfører Tone Våg i Snåsa tror det kan bli en god løsning.

- Liten respekt

Brannberedskapen i kommunene, som for øvrig er kommunenes eget ansvar, er ordførerne strålende fornøyde med. Aller mest ordfører Hans Vintervold i verdensarvbyen Røros.

- Vi er best i landet. Vi bruker fire millioner mer årlig enn en sammenlignbar kommune. Brannen i Lærdal fikk oss til å ta en ny runde. Alt handler om tidlig innsats, fastslår Vintervold.

For tre år siden brøt det ut en storbrann i Flatanger som satte de lokale styrkene på prøve. Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) skryter av det lokale brannkorpset sitt:

- Vi har eget deltidsansatt brannkorps, med depot-styrker i grendene. Det fungerer utrolig bra, vi fikk jo testet dette til gagns under storbrannen. Men jeg opplever liten respekt for arbeidet de gjør fra overordnet myndighet. Det kreves kurs og utdanning, men dette er folk som er i full jobb, så det er ikke så enkelt, sier Bjørkås.

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) i Flatanger skryter av det lokale brannkorpset.

Også Hitra-ordfører Ole Haugen (Ap) er kritisk til de stadig nye kravene som stilles til de lokale brannstyrkene:

Vi har et frivillig brannvesen det koster mer og mer å drive på grunn av kravene fra storsamfunnet. Det kreves skolering, samtidig som de får flere oppgaver. Det er altfor mange eksempler på at de er først på et ulykkessted. De gjør en kjempegod jobb.

Brannfolk kurses i førstehjelp

Etter storbrannen i Flatanger har det frivillige brannkorpset fått førstehjelpsopplæring i prosjektet «Mens vi venter på ambulansen». I kommunen, som i 2014 ble rammet av storbrann, har de opprettet depotstyrker i grendene internt i kommunen på grunn av lange avstander. Da en ku nylig trampet ned og stanget en mann, var det depotstyrkene som kom til unnsetning.

De har også vært med å hindre at brann har spredd seg unødig og at sikker evakuering har vært mulig, ifølge teknisk sjef og brannsjef, Hans Petter Haukø.

- Tilbakemeldingen fra befolkningen er at de føler seg tryggere på grunn av denne styrken. Vi påtar oss enkelte politioppgaver, og enda mer innenfor helse. Vi har mange gode eksempler på at resultatet har blitt bedre fordi vi er tidlig på stedet. Vi berger liv, konstaterer Haukø.

Han mener dagens modell fungerer godt. Men har ett ankepunkt.

- Det blir feil når vi utfører oppgaver for politi og helse, men samtidig må ta hele kostnaden ved det. Det økonomiske ansvaret for en helhetlig beredskap skal ikke belastes kommunene, mener han.

LES GJESTEKOMMENTAR: Bygda taper når bygdefolket gir blaffen

- Ikke hovedaktøren

Bjørn Rønning, brannsjef i Stjørdal og leder i Norsk brannmannsforum, bekrefter at brannvesenet oftere og oftere kommer først på ulykkesstedet.

- Brannvesenet vil gjerne bistå. Men vi skal ikke være hovedaktøren, fastslår Rønning

Det er bare brannvesenet som har et forskriftsmessig krav til utrykning. Det betyr i praksis at alle kommuner må ha brannstasjon og brannvesen, mens det ikke fins et tilsvarende krav til ambulanse og politi.

- Dette betyr at du skal ikke langt utenfor bykjernen i Trondheim, Steinkjer eller Namsos, før det er brannmannskapene som er først på plass, konstaterer rådgiver i Fagforbundet, Per Jarle Valvatne.

- Er ikke fagfolk

Sammen med Norsk Luftambulanse og Gjensidigestiftelsen har derfor Fagforbundet finansiert ekstra opplæring av sine folk med prosjektet «Mens vi venter på ambulansen». I Trøndelag har en rekke kommuner vært med på disse kursene, og de får gode tilbakemeldinger.

- Men for oss er det viktig å si at man ikke kan legge ned ambulanser, og satse på at vi gjør jobben. Vi skal selvsagt gjøre det vi kan for å hjelpe når vi kommer først til stedet, men vi er ikke fagfolk – og kan ikke ta over hovedansvaret for helsepersonell og politi, understreker Bjørn Rønning og legger til:

- Hvis man begynner å legge ned ambulanser fordi vi har fått bedre kompetanse, må vi legge ned hele prosjektet.

Rønning og Fagforbundet mener opplæringen er et statlig ansvar og må inn på statsbudsjettet og har tatt dette opp, senest med justisministeren.