Tirsdag reiser integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til Rinkeby i Sverige, for å lære av deres erfaringer med å ta imot flyktninger og asylsøkere.
I forrige uke foreslo den samme Listhaug at alle asylsøkere med uavklart identitet skal settes i lukkede mottak inntil identiteten er avklart. Denne saken har vakt stor debatt.
- Påvirker slike utspill det arbeidet dere gjør med integrering?
- Politikerne må si det de vil. Vår jobb er å gjøre kommunene i stand til å ta imot flyktninger og få dem videre ut i jobb eller utdanning og bli selvforsørget. Noen politikerutspill kan oppfattes polariserende, og de etterlater inntrykk av at det er knyttet en usikkerhet eller en fare ved å ha en asylsøker eller flyktning i sin nærhet. Det er ingen optimal situasjon for oss i en tid der vi jobber hardt for å få en god integrering og for å få nordmenn og innvandrere til å leve side om side, sier Foss.
Han understreker at han med dette ikke kommenterer Frps utspill direkte, men den generelle innvandrings- og integreringsdebatten. Erna Solberg har gjort det klart at utvidet bruk av lukkede mottak ikke er regjeringens politikk. Hun mener Listhaug nå under valgkampen må få lov til å snakke om Frps standpunkt.
- Vil du kommentere på den jobben Sylvi Listhaug gjør som integreringsminister?
- Nei, det er ikke Imdis oppgave, sier regiondirektør Foss, som ikke ønsker å utdype dette.
Imdi er fagorgan for Justis- og beredskapsdepartementet, der Listhaug er statsråd. Imdi skal iverksette integreringspolitikken på departementets ansvarsområde.
- Relevant å reise til Sverige
Absolutt alle midtnorske kommuner har de siste årene sagt ja til å ta imot flyktninger. Mens Listhaug reiser til Sverige, fortsetter arbeidet her med å integrere det store antallet flyktninger som fikk asyl etter bølgen i 2015.
- Vi har ingen tilstander i Norge som overhodet ligner på Rinkeby eller områdene i Malmö, men det finnes utfordringer også i Norge, i enkelte bydeler i Oslo, for eksempel, sier Foss om Listhaugs reise til Stockholm-forstanden Rinkeby.
- Er det relevant å reise til Sverige for å lære av dem, i den situasjonen Norge nå er i?
- Ja, det er relevant. De får lære av hva de har gjort galt der. I Trondheim har man på et tidlig tidspunkt tatt grep for å unngå bydeler med veldig høy andel innvandrere. Man bosetter ikke nyankomne i områder som for eksempel Saupstad, Tiller og Kolstad, og delvis Lademoen, der det fra før er høy innvandrerandel. Så er det sant at mange innvandrere flytter mot disse bydelene etter at introduksjonsordningen er over og de kan kjøpe bolig, men det er uansett ingen likhet med tilstander som i Sverige, sier Foss, som mener Trondheim handler klokt med gode tiltak og følger situasjonen nøye.
Introduksjonsordningen er et toårig kommunalt program som flyktningene må gjennom, der de får en grunnlønn mens de lærer om språk og samfunn og får praksis.
Les også: Venstre-toppens bønn til Solberg: - Skift ut Listhaug
- Gjenstår stor utfordring
Midt-Norge har tatt imot flere flyktninger enn noensinne de siste årene.
- Kommunene har fått dem inn i introduksjonsprogram på en flott måte. Nå gjenstår en stor utfordring: Å få dem videre over i jobb eller utdanning. Det er hovedforutsetningen for en god integrering, sier Foss.
Han sier trøndelagsfylkene i fire-fem år har vært de beste i landet på å få innvandrere kvalifisert for jobb eller utdannelse.
- Men fortsatt må måloppnåelse heves. De nyankomne er en utfordring. Det som gjør oss veldig optimistiske, er at både politikere og befolkning i kommunene har tatt dem så fantastisk vel imot. Forskning på andre generasjons innvandrere viser at de kommer ut i både høyere utdanning og gode jobber, og særlig ser vi at jenter gjør det bra, også jenter som kommer fra land der det er mer tradisjon for at mannen tar utdannelse. Andre generasjon jenter har en enormt høy prosent inn i høyere utdanning, høyere enn nordmenn. Dette får det fremtidige Norge veldig god nytte av, sier Foss.
Les også alle sakene om stortingsvalg 2017