- Elevene skal både lære seg å være sammen, og de skal lære seg å svømme.
Det sier stortingsrepresentant for Frp, Lill Harriet Sandaune fra Malvik, som vil sette temaet på dagsorden i valgkampen.
Hun mener Huseby skole ikke forholder seg til de nye forskriftene i opplæringsloven når det gjelder kjønnsdelt svømming. Ved Huseby er det 32 elever i mottaksklassen som deles.
Ny veileder
I mai sendte Kunnskapsdepartementet en veileder som tydeliggjør når elever kan deles inn i grupper etter kjønn. Der heter det: «…bare dersom tungtveiende elevhensyn tilsier det, kan det være aktuelt å dele elevene etter kjønn».
- Ingen kan kreve kjønnsdelt undervisning på bakgrunn av religion, slo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fast.
Veilederen sier også at det er skolene som skal avgjøre om slik deling bør finne sted, og ikke noe foreldrene kan kreve.
- Med de nye forskriftene skulle det skjerpes inn, og religion skulle ikke være argument for å skille kjønnene. Men det er akkurat det som skjer på Huseby, og det var ikke intensjonen, sier Sandaune.
Vil forby
- Er det ikke viktigst at elevene lærer seg å svømme?
- Det er viktig at vi gir signaler om at de har kommet til et rettferdig og moderne samfunn som behandler jenter og gutter likt. Elevene skal lære seg å være sammen, og de skal lære seg å svømme, sier Sandaune.
- Vil dere forby det?
- Ja, hvis det viser seg at skolen ikke innretter seg etter de nye forskriftene, og fortsetter med dette må vi lage et enda tydeligere lovverk, sier hun.
- Mange har fordommer mot oss fra Kolstad
- La oss løse det
Rektor ved Huseby skole, Robert Flataas mener det aller viktigste er å lære elevene å svømme, uansett.
- Å lære elevene å svømme trumfer alt, også prinsippet om at jenter og gutter skal svømme sammen. Vi har 32 elever fra mange forskjellige land og kulturer. De fleste kommer med en broket bakgrunn. De kan ikke svømme, og har nesten ikke vært i vann. Og så gir politikerne oss oppdraget; lær barna å svømme. Det gjør vi gjerne, men la oss løse det slik vi mener er best innenfor de rammer som lovverket gir oss, sier rektoren.
Han påpeker at delingen kun skjer i svømmeundervisningen som er en liten del av kroppsøvingsfaget. Opplæringen skjer i bolker, slik at det ikke blir lange opphold mellom undervisningen, og for å få en sammenheng og intensiv opplæring når man først starter på med svømmeopplæringen.
- Å dele har ingen praktisk betydning for oss, så det er ikke noe problem, sier han.
Kjønnsdeler undervisningen på grunn av kroppspress
Flere tiltak
14 av elevene er jenter, og Flataas sier det er prøvd flere tiltak tidligere for å få jentene til å svømme med guttene. Blant annet er det prøvd med delt basseng og kvinnelig veileder, slik det er beskrevet i veilederen.
- Men det førte ikke til annet enn at jentene møter opp, og sitter på tribunen med melding om ikke deltagelse i timen. De deltar fysisk, men vil aldri lære seg å svømme. En melding om «Ikke deltagelse» med ulike helsemessige begrunnelser kan ikke vi overprøve, sier han.
- Ikke den beste løsningen å skille gutter og jenter
Forstår intensjonen, men ...
Flataas sier han tolker loven slik at det er tungtveiende elevhensyn som tilsier at det skal deles i denne lille, men viktige delen av undervisningen. Han peker på hjemmelen for å gjøre dette finnes i opplæringslovens paragraf 8-2, «Organisering av elevene i klasser eller basisgrupper»
- Nettopp fordi vi ikke ønsker at våre elever skal gå ut fra utdanningsløpet uten å ta seg til land hvis de skulle falle i vannet, sier han.
- Men burde ikke familier som kommer til Norge gjøre som den norske loven sier?
- Jeg forstår intensjonen til politikerne, og er enig at man skal leve etter skikken i det landet man kommer til. Men samtidig skal vi også vise respekt for andres behov. Vi skal også når det kreves, etter en faglig vurdering, velge løsninger som er til elevens beste. Til sjuende og sist handler det om å løse et oppdrag, og da bruker jeg de virkemidlene som finnes innenfor handlingsrommet. Blir det forbud mot å dele elevene etter kjønn, når det er tungtveiende grunner til det, er konsekvensen at fem-seks prosent av elevene på Huseby skole ikke blir svømmedyktige. Det vil jeg ikke skal skje, sier han.
FRIPENN: Kjønnsskille i bassenget
Forhindre drukning
Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, Camilla Trud Nereid sier at svømmebassenget ikke er det første stedet å starte integreringsarbeid.
- Svømmeopplæringens primære hensikt er å forhindre drukningsulykker, sier hun.
Nereid kjenner ikke til andre skoler i kommunen hvor det er kjønnsdelt svømming, og understreker at det er rektor som tar vurderingen ut fra sin spesifikke kontekst.
Norske verdier
Sandaune mener kjønnsdelt svømming også er en del av debatten om norske verdier.
- I flere år har dette vært en tradisjon i norske skole. Det skal være likestilling. Det er interessant med tanke på hvem som faktisk går mot kjønnsdelt svømming. Kanskje er det noen foreldre som presser? Men da er det skolens oppgave å si fra at det er slik det fungerer i Norge, sier hun.
Og får følgende svar fra Flataas:
- Selv om vi mener at slik er det i Norge, og intensjonen er god, med bakgrunn i både tradisjoner og våre verdier, kommer vi tilbake til kjernen i problemstillingen og mitt spørsmål: Ønsker våre politikere at alle barn i norsk skole skal lære seg og svømme? Hvis svaret er ja, mener jeg at det er tungtveiende grunner, som er hjemlet i lovverket som kan, ikke skal, brukes etter skjønn i hvert enkelt tilfelle, sier han.
- Norge – enten vi vil det eller ikke – er en del av verden, og at vi ikke kan sitte på vår egen tue å tro at grensene ikke viskes ut. Debatten om norske verdier fører ikke annen vei enn at vi er en del av det store vi, mener han.
Kroppspress
For halvannet år siden var det også delt svømmeundervisning på Huseby, men da handlet det om et helt trinn. Den gang var hovedargumentet kroppspress. Nå er ikke det noe tema.
- Handler det om kroppspress må det jobbes med, og ikke ta den enkle løsningen som å skille gutter og jenter. Det blir ikke bedre av det. Vi må ikke akseptere at det skjer, sier Sandaune.
Stortingsrepresentant for Ap i Nord-Trøndelag, Arild Grande mener det er fornuftig at dette håndteres av skolens ledelse ut fra pedagogiske og praktiske hensyn. Men samtidig mener han det er en fallitterklæring dersom man gir opp målet om at undervisning bør skje i fellesskap.
- Vi mener at undervisning bør skje i fellesskap og at delt svømmeundervisning ikke er ønskelig. Dette har også Trondheim Arbeiderparti gitt uttrykk for i formannskapet. Men avgjørelsesmyndighet om slike spørsmål ligger hos skolens ledelse. Dersom FrP ønsker å endre på dette sitter de i regjering og har full mulighet til å foreslå endringer i regelverket. Så vidt jeg vet har ikke regjeringen foreslått noen endringer, og deres kritikk mot skolen er derfor ikke annet enn demonstrasjon av egen avmakt, sier Grande, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.