De midlertidige brakkene i skolegårdene fungerer som permanente klasserom for mange hundre elever i trondheimsskolen.

I brakkeriggen på bak Ugla ungdomsskole har 154 åttendeklassinger undervisning hver dag frem til sommerferien.

- Det har variert avhengig av elevtallet hvilke trinn som har base her. Alle spesialrom, som naturfag, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving er i hovedbygget. Personalrommet likeså. Dermed blir det noen turer over skolegården i løpet av en dag, sier Trine Lenschow, rektor ved Ugla skole.

SJEKK DIN SKOLEKRETS: Her blir det fullt på skolene

LES KOMMENTAR: Byutvikling på stram line

Mister oversikten på skolen

- Det å ha elever spredt på den måten, gjør noe med helheten på skolen. Det blir mindre oversikt. Vi jobber med at samhandlingen mellom trinnene på skolen skal bli bedre. Transportbiten over til skolen er uheldig i så måte, sier Trine Lenschow.

Skolepaviljongene har godkjenning for et visst antall år. Med jevne mellomrom må det derfor søkes på nytt om tillatelse til at de kan stå videre.

Ned mot skråningen bak Ugla skole står paviljong 1, som ble oppført her i 2005. Det midlertidige bygget er opprinnelig fra 2002. Paviljong 2 ble oppført i 2007, denne ble flyttet fra Byåsen skole hvor den opprinnelig ble satt opp i 2003.

Brakker i skolegården: Gry Rossing er rektor ved Selsbakk ungdomsskole og Trine Lenschouw rektor ved Ugla ungdomsskole. Paviljongene ved Ugla huser åttende trinn. På Selsbakk er to tredjedeler av elevene i midlertidige lokaler. Først og fremst reagerer rektorene på at midlertidigheten drar ut i tid, det praktiske klarer de å løse.

En tredjedel av ungdomsskolene er overfylte

Trondheim kommune har satt opp paviljonger i skolegårdene for å bøte på at enkelte skoler blir overfylte. På over en tredjedel av ungdomsskolene går det flere elever enn det kommunen selv mener er innenfor skolens kapasitet. Tre av byens 17 rene ungdomsskoler har brakker med plass til nærmere 700 elever. Ugla, Selsbakk og Hoeggen ungdomsskoler har midlertidige paviljonger i skolegården som henholdsvis har plass til 231, 255 og 192 elever.

Skolepaviljongene er ment å skulle dekke et midlertidig behov, altså inntil en skole får nedgang i elevtallet, eller til paviljongen blir erstattet med nytt, permanent bygg. De er ikke ment å være permanente bygg, selv om mange av disse har vært i bruk i mange år.

På Charlottenlund barneskole er det plass til 191 elever i brakkene, Solbakken kan ha 50, Nidarvoll 66, Dalgård 50, Tonstad 114 og Nypvang har plass til 150 elever i midlertidige paviljonger.

- Vi er vel forespeilet et femårsperspektiv på midlertidige skolebygg i skolegården i Trondheim kommune, sier rektor Trine Lenschow.

Praktiske problemer: Trine Lenschow, rektor ved Ugla skole sier at det er flest utfordringer knyttet til oversikt, samhold og samarbeid på skolen når elever og lærerstab splittes. Enkelte praktiske problemer blir det og. - Vi holder til på Byåsen da. Det blir isete og glatt på treplattinger, metall trapper og over skolegården vinterstid, sier rektor Trine Lenschow.

Dårlig ventilasjon

Bydelen Byåsen har over mange år har stor underkapasitet på elevplasser i ungdomsskolen. På Selsbakk ungdomsskole er det kun tiendeklassingene som får plass i det permanente skolebygget. Det har plass til 177 elever. Drøyt 200 åttende- og niendeklassinger på Selsbakk holder til i brakker, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) .

- Brakkene i seg selv er greie nok. De fungerer som undervisningslokaler i hverdagen. I noen tilfeller, der det faste skolebygget er veldig gammelt, nedslitt og har lite formålstjenlige lokaler, har brakkene kvaliteter som gjør dem bedre enn skolebygget, sier Gry Rossing, rektor ved Selsbakk ungdomsskole.

Men hun legger til at de strever med ventilasjonssystemene, noe som ser ut til å være en felles utfordring mange steder.

Inne i 8C sitt areal på Ugla suser det merkbart i ventilasjonsrørene som henger under det lave taket. Det er friminutt og vinduene står på gløtt for å lufte til neste time.

- Trondheim kommune er gode på vedlikehold. Likevel strever vi med paviljongene. Ventilasjonen er for dårlig og det bråker. Men det er folk inne og skal se på dette i disse dager altså, sier rektor Trine Lenschow.

Aksepterer situasjonen

Rektorene påpeker at det ikke er noen heldig løsning å ha fast tilhold i midlertidige paviljonger.

- Men vi har akseptert situasjonen. Vi som ledelse og lærere har blitt vant til dette og det er forbausende lite foreldre, elever og lærere som protesterer på denne tilværelsen, sier rektor ved Selsbakk, Gry Rossing.

- Så har vi forståelse for at vi er mange skoler i kø for rehabilitering. Vi må vente på tur og har vært tålmodige, sier hun.

Rektorene ser ikke for seg noen løsning i nærmeste fremtid, men de er overbevist om at skoler bygget i henholdsvis 1967 (Ugla) og 1977 (Selsbakk) kan bygges mer formålstjenlige når deres tur kommer.

Synliggjør kapasitetsmangelen

Finansdirektør i Trondheim kommune, Olaf Løberg, bekrefter at kommunen over lang tid har løst kapasitetsmangelen gjennom bruk av midlertidige paviljonger.

- Det er kommet politiske signaler om at dette ikke er ønskelig og nå har vi gjennom skolebehovsplanen synliggjort den manglende kapasiteten. Nå er det opp til politikerne å gjøre prioriteringene, sier Løberg.

Torsdag skal bystyret behandle fremtidens skolebehov i «Skolebehovsplan Trondheimsskolen 2020–2035». Ugla og Selsbakk er to av skolene hvor utbedring skal vurderes.

På adressa.no finner du et klikkbart kart som viser skolekapasiteten og elevtallsprognoser i dag og i fremtiden. Finn din skolekrets.