Stokkøya-gründer Torild Langklopp er en annen som ikke ville satt pengene sine i olje. – Det handler om etikk, sier Langklopp.

Håbrekke sier at han er enig i mye av det milliardær Jens Ulltveit-Moe uttalte i Dagens Næringsliv lørdag.

- Etter hva jeg forstår så er budskapet hans at fremveksten av nye og bærekraftige energikilder vil medføre at oljeetterspørselen vil falle, og at det dermed vil bli en overproduksjon som fører til at prisene på olje vil falle ytterligere. Jeg er også av den oppfatning at det er et spørsmål om når – og ikke om – dette vil skje, sier han.

-Regjeringen burde tatt grep

Håbrekke, som kalles en «investor-engel» (privatpersoner som bruker sin formue, kompetanse og nettverk til å investere i oppstartsbedrifter) avsluttet sin operative karriere innen oljeservice i 2010 etter 15 år i bransjen.

- Deretter solgte jeg alle mine aksjer i selskapet Interwell AS i 2014 – like før det siste betydelige fallet i oljeprisen inntraff. Etter dette har jeg valgt å involvere meg stadig mer i selskaper som utvikler teknologi innen mer bærekraftige markeder. Det vil nok helt sikkert være mulig å gjøre gode investeringer innen oljebransjen også i fremtiden, men det vil bli vanskeligere å finne gode case etter hvert som lønnsomheten i bransjen synker.

Hans syn på klima/miljø vil ikke hindre han i å stemme det han har stemt i 30 år. Men han er ikke imponert over hva regjeringen gjør for å legge til rette for et skifte i økonomien.

- Selv om jeg hører regjeringen selv hevde at de har en strategi for skiftet fra oljeøkonomi så monner dette i så fall svært lite. Med den rikdommen Norge har opparbeidet seg gjennom oljevirksomheten burde vi nå ha en unik mulighet til å ta langt kraftigere og målrettede grep for derigjennom å bli ledende innen en eller flere teknologiområder for fremtiden – men en slik strategi ser vi foreløpig svært lite til.

- MDG har større gjenklang

Adresseavisen har snakket med flere trønderske næringslivstopper, og ingen av dem ville satt pengene sine i olje – men av ulike grunner.

Gründer og daglig leder ved Stokkøya Sjøsenter, Torild Langklopp, er tydelig:

- Nei, det ville jeg ikke gjort. Det handler også om etikk. Vi må gå grundigere til verks. Innovasjon og fordeling av ressurser i et globalt perspektiv blir helt avgjørende, sier Langklopp.

Hun sier at hun skjønner politikerne som ikke klarer å gi slipp på oljen.

- Men Jens Ulltveit-Moe har kanskje rett. Vi må tenke langsiktig, og oljeeventyret stanser et sted. Miljøpartiet De Grønne er blitt latterliggjort for å mene det, men jeg tror det har større gjenklang nå. Venstre er jo et parti som tenker både næring og miljø.

LES LEDEREN: Vekst eller vern splitter velgerne og partiene

- Bør det gis nye oljelisenser nå?

- Nei, det tror jeg er dumt. Næringslivet og alle andre må ta inn over seg at vi må ta noen verdivalg. Prisen er at vi kanskje vil tjene mindre penger. Men vi må tenke alternativt. Dette gjelder også innen mitt område, turisme. Også der vil vi nå et tak. Men begrenset tilgang kan raskt være god butikk. Vi er nødt til å sørge for at naturressursene ivaretas.

Ta minivalgomaten: Hvilken trøndersk toppkandidat støttter du?

- Må ta miljø mer seriøst

Ragnvald Pettersen er daglig leder i Rørvik fisk. Han har stemt borgerlig «hele sitt liv», men i år faller valget på noe annet.

- Jeg er mot oljeboring i nord. Det er matfatet vårt. Det er altfor risikabelt. Oljenæringen har spilt seg ut. De har trodd at det bare går én vei – til himmels. Jeg er sterkt imot en videre utbygging nordover. Man må ta miljø mer seriøst enn det man har gjort. Man har jo stemt likedan hele sitt liv. Men det er kommet dit nå at jeg har fått flere tanker rundt det. Jeg kan nok ikke stemme Miljøpartiet De Grønne, men det blir noe annet enn tidligere. Jeg ser jo at til og med MDG har noe å fare med.

- Så valget blir annerledes nå enn tidligere?

- Ja, det kan du trygt si. Vi er nødt til å tenke miljø i dag. Det har sakte gått opp for meg i løpet av de fire-fem siste årene. Før slo jeg det bare vekk, men jeg kan ikke det lenger.

- Hvordan skal vi klare oss i Norge da, hvis oljen blir så mye mindre viktig?

- Det er et godt spørsmål. Jeg mener i hvert fall at vi må holde igjen på utforskningen av nye områder. Men også norsk fiskerinæring har gått feil vei. Fiskeripolitikken raderer ut samfunn langs kysten. Det er politikken Frp står for.

- Økonomien legges brakk

Bunnpris-sjef Christian Lykke sier klima og miljø ikke er en viktig sak når han skal stemme i stortingsvalget. Han mener det er urealistisk at Norge skal stoppe oljeutvinningen.

- Vi lever jo av olje og fisk, og klimamålene ivaretas gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi må være realistiske og innse at klimautfordringene må løses gjennom andre virkemidler, for eksempel gjennom energisparing og forskning på hva som kan være fornuftige tiltak, sier Lykke og legger til:

- Vi kan ikke gå ned med miljøflagget til topps, mens økonomien legges brakk og mange føres ut i arbeidsledighet. Så kan man vurdere om det er vits i å borre i de rikeste fiskeområdene. Men jeg kan ikke dette feltet godt, så jeg skal være forsiktig med å uttale meg.

- Ultveit Moe mener Barentshavoljen vil bli for dyr?

- Det er et fornuftig argument. Et økonomisk argument kan jeg forstå. Jeg ville ikke satt pengene mine i olje, men det er fordi jeg ikke kjenner bransjen.

- Er du bekymret for at De Grønne skal få for stor innflytelse etter valget?

- Nei. Den som blir statsminister etter valget er uansett en Høyre-politiker, enten det er Erna eller Jonas.

- Mer verdifull enn oljen

Daglig leder i Norgesskjell i Åfjord, Arnulf Koteng, synes klimasaken er viktig – selv om det er andre ting som er enda viktigere når han skal velge parti. Han mener det ikke er nødvendig å utvide oljeaktiviteten i Barentshavet og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Matressursene er mye mer verdifulle enn oljen. Det er ingen vits i å skape kunstig aktivitet for noe vi kanskje ikke har brukt for – bare for å skape positivitet i næringen. Det kan fort bli kostbart. Barentshavet er et farefullt sted å drive oljeutvinning, før eller seinere skjer det vel ei ulykke, og da har vi virkelig tabbet oss ut, mener Koteng. Han ville ikke investert penger i olje.

- Er du bekymret for at De Grønne skal få for stor makt?

- Nei. Men jeg synes ikke de posisjonerer seg så smart. De er så bastante, og bør heller ta litt kortere steg av gangen. Når det er sagt: Før røykeloven kom var det stor motstand, men så – pang! Plutselig var det det beste som hadde skjedd. Kan hende vil det skje med De Grønne også, undrer Koteng.

- Poppis å være grønn

Adm.dir. i 3T, Hilde Thommesen Holck, sier klima og natur er en viktig sak døgnet rundt på hele kolden.

- Men for trøndersk næringsliv – og 3T – ser jeg ikke dette som det viktigste temaet. Jeg er opptatt av folkehelsa og samarbeidet mellom det offentlige og private næringsliv – at vi blir sett på som en reell aktør på dette feltet, sier Thommesen Holck. 3T har blant annet investert i Wellcem, et firma som har utviklet teknologi som tetter oljebrønner.

- Og det er jo på sett og vis naturvern. I Afrika er det flere oljebrønner det pipler olje fra, det blir det skrevet lite om, påpeker hun. Hun ville vært skeptisk til å investere i ny oljeutvinning.

- Det er jo litt farlig å svare ja på et slikt spørsmål. Det er poppis å være grønn, du blir litt uglesett hvis du ikke er politisk korrekt.

- Hva synes du om forslaget om å ikke igangsette nye leteområder?

- Det er ikke slik at vi stopper opp for all annen utvikling om vi fortsetter å borre etter olje – kanskje heller motsatt. Og det er en utopi å tro at verden kan stoppes opp og bare være grønn. Men jeg frykter ikke at De Grønne skal få for stor makt. Vi trenger motsetninger for å få dynamikk og utvikling av viktige saker, sier Thommesen Holck.

- Naturen er unik

Fiskebåtreder Audhild Hepsø er styreleder og toppsjef i Peter Hepsø Rederi. Hun sier bedriften tenker miljø i den daglige driften, men at klimasaken ikke avgjør hennes valg av parti.

- Når det gjelder Barentshavet, synes jeg vi må sjekke om det fins tilstrekkelig olje der. Selv om det sikkert blir kostbart på grunn av de tøffe værforholdene. Men Lofoten og Vesterålen – det må vernes. Naturen der er unik, og det er risikosport å borre så nært land, sier Hepsø, som ikke ville investert penger i olje.

- Nei, vi holder oss til å investere i båter, sier Hepsø.